Jeg fikk tilsendt et bilde fra NM i helgen, jeg var jo så stresset at jeg ikke tenkte på å få tatt et. Her er jeg og Helene, neglemodellen min. Hun har på hansker fordi hånden skal holde seg varm og støvfri, og den glemte jeg å ta av før lakking! Men Helene klarte elegant å dra den av seg etterpå uten å ødelegge lakken og uten at dommeren så det 🙂
Dette ser rimelig porno ut, men det er faktisk noe som skal være bra for ansiktsmuskulaturen..! Julegavetips til mor! Antagelig også til glede for far.
Jeg våkna tidlig av en gjennomtrengende migrene, og da er det bare to ting å gjøre; Ibux og kaffe. Den kombinasjonen er for meg uslåelig og jeg er lykkelig for at det ikke er verre enn som så for migrene er ikke kult, uansett variant. Problemet var bare at jeg var tom for Ibux.. Lettere desperat leter jeg i medisinskapet, og finner noen Ibux-lignende stikkpiller for barn som vi kjøpte i Sverige en gang Teddy fikk feber, de ble brukt kun den gangen (vi nordmenn sverger jo til paracet eller ingenting til barn), og nå… Ja nå fikk de vel duge da..? Flau over meg selv og flau fordi jeg ble flau tok jeg to sånne da, på riktig sted iflg bruksanvisningen.
Endelig har NM passert, haha jeg gråt av lettelse, skuffelse og glede! Du lurer kanskje hvordan det gikk? Vel, jeg ble ikke ferdig på den tiden vi ble tildelt, så det gikk som det gikk, jeg fikk gjort det jeg skulle, men ikke så på nær så bra og nøyaktig som det krevdes for å få bra poenguttelling. (Bl.a slengt på rød lakk, sølete, men bedre enn ingen lakk) Så det ble NEST siste plass da, dvs 6 plass. Var det verdt det? Hehe jo det var det. Jeg fikk skryt av dommerene, de sa «It was not perfect, but it was good. Next time you will do much better» Jeg har hørt noe lignende før, tror jeg.. Det var på fødestuen; Neste gang så går dette mye bedre, Marna! Høh, hva sier de ikke for å få deg til å komme tilbake hva..? Her er før og etterbilde av neglene til Helene, min fantastiske neglemodell! 
I dag blogger jeg ikke, jeg trener til NM i morgen tidlig.
Jeg er jo flere ting, og akkurat nå er det det her neglegreiene som styrer dagen da. Jeg sitter og konsentrerer meg med pirk og små detaljer til krampa tar meg, og er lite til overs når jeg kommer hjem. Panikken reiste seg når jeg hentet posten i ettermiddag;
Ntååå, for en søt hund! Ikke sant? Skikkelig vakker!
