Archives for september 2012

Jeg forelsket meg fullstendig i denne genseren fra Bik Bok. Og så passet den perfekt til det nydelige englesmykket mitt fra L Design. Ser du at det er en engel med glorie? Jeg syns det er så utrolig fint, og kan brukes på så mange måter. Mer info om L Design finner du her

Etter vel overstått fårikålhelg med verdensrekordsetting i servering av lammekjøtt i Spikersuppa kom Ørjan hjem fra jobb med nok Yes produkter for ett år og vel så det.

Men han fikk også en diger boks med godterier. Jeg mener diger. (oppi boksen blandt snopet ligger Ørjans lønn for Yes-jobben, kan du se den?) En skrekkblandet fryd vellet over meg.. Så mye nytt! Så mye spennende! Så mange kalorier! Dette går til helvete..! Man kan ikke ikke smake på godis man ikke har smakt før, og samtidig kjenner jeg min egen viljestyrke, som er umåtelig lav. Så for å «ta igjen» så annonserte jeg søndagsmiddagen; -Fårikål!

Jeg gikk inn døra på Lindex i Bogstadveien kl 10:20 og fant butikken RIBBA for alt fra Missonikolleksjonen!

Selv barnekolleksjonen var borte og folk stod i en enorm kø med hendene fulle av kjoler, kåper og barnetøy.

Den kjolen jeg virkelig har lyst på hang på dokka. Jeg vurderte ikke engang å prøve å få kjøpe den, for flere stod rundt den som gribber og voktet den som en hauk. Det ville vært et selvmordsforsøk å i det hele tatt prøve. Tomhendt gikk jeg hjem, kjøpte meg en tyggis på Dehli.

Vi har brukt dagen på å se på feriehus og torp i Sverige vi. Det var ikke planlagt, så vi fikk ikke gått på visninger, men vi kjørte til noen eiendommer vi har sett annonsert og kjørte litt rundt omkring og så oss om. Det var kjempehyggelig!

Desverre er ikke alltid virkeligheten som boligannonser forestiller, men det var veldig artig å faktisk se det vi drømmer om i real life.

Vi er helt klart forelsket i røde torp med hvite vinduer, og ekstra stue i hagen for gjester og tenåringer. Vi blir nok boende i by noen år til, men hage og litt «peace and quiet» er helt nødvendig for å finne balansen.

Dette huset bodde det fremdeles folk i, vi sneik oss likevel rundt huset for å se, uanmeldte som vi var, så vi råkjørte vekk før de kom etter oss med børsa (i hodet mitt ihvertfall).

Jaja, så fikk vi sett litt ihvertfall, og før vi dro hjem så dro vi såklart innom Nordby og harryhandla mye vi antagelig ikke trenger.

Niste.

Ja, man blir sulten av å være på tur.

Hva var det å være redd for da?? Jobben som ledsager for Blindeforbundet i Oslo Maraton gikk som smurt i dag, og vi hadde det superfestlig!

Min utøver kunne ikke stille til start så jeg ble satt sammen med Mari Maurstad og sammen ledsaget vi Marianne, som gjorde en kjempeinnsats. Vi holdt det joggende hele veien, og fikk sett mye morsomt og rart på ruta.

Team Trikken stilte sterkt. Den tøffeste utøveren rakk jeg ikke å ta bilde av, men han var godt overvektig og hadde på Supermann t-skjorte. Jeg ble så glad når jeg så han og jeg håper han fikk fullført, for en inspirasjon! Det var også mange med ulike sykdommer og funksjonshemminger som hadde logoer på seg som viste at de ikke lot noe stoppe dem i å være aktive. Jeg blir så imponert, jeg.

Vannstasjonen etter første 4 km var et vannbad uten like.

Det beste skiltet på ruta!

Ja vel overstått, dette gav mersmak. Neste år skal jeg overtale Ørjan til å være ledsager selv, men da vil jeg løpe fort! Jeg som var så redd? Dette var jo kjempegøy!