Archives for november 2012

Det er helt riktig, Ørjan. Det er ikke særlig smart å vaske en Dorthe Skappelgenser i vaskemaskin, selv på 30 grader. Og nei, jeg gikk ikke på forsøket ditt på å innbille meg at du har strikket ny genser til Theodor. Og ja, jeg vet at du vet at jeg aldri hadde trodd det, men at humoren rundt det ville ta brodden for utbruddet mitt over hvor #^*’kr@$#%* (korttenkt) det går an å bli. Grunnen til at du slipper unna med sånt er at du faktisk vasker alt av klær du kan komme over mens du er i gang, og det gjør du flere ganger i uka. Jeg ville ikke byttet deg bort for alt i verden og jeg vil mye heller gjemme unna silke og ulltøyet mitt enn å måtte gjøre klesvasken selv og kanskje irritere meg over et mannfolk som ikke gjør husarbeid. Det er bare en genser, strikket med kjærlighet av din mor til din datter. -Men fortsatt bare en genser. Vasket av kjærlighet av deg som er far.

Vi har besøk i helgen, både min storesøster og Ørjans lillesøster. Da går det i ett, men mens de shoppet på Steen og Strøm i dag så tok jeg og Teddybjørnen min oss en bollepause.

(Her ble rekkefølgen i bildene feil men det tar neppe livet av noen) (Eller jo, jeg kan tenke meg en perfeksjonistblogger eller to som ikke hadde tålt det) (Jeg driter i det) Ofte tuller vi vekk mye av den tiden vi har dessverre, men i dag flesket vi til og kjøpte et skikkelig morsomt spill som var helt perfekt for Teddys alder.

Det var skikkelig lærerikt og akkurat riktig nivå, og tok for seg begreper som over, under, foran og bak, lett matematikk, former og fasonger etc etc. Eneste vi tok vekk var de kortene som spurte om hva klokka var. -Kan ikke lære alt på en gang!

Her ble mange hjerneceller trigget, og på sengekanten fikk jeg spørsmålet; Mamma, hvorfor ser vi ikke noe når det er mørkt? Det er gutten sin det, han kommer til å bli noe stort 🙂 Desse tuttetantene som er på besøk har jeg akkurat jagd ut på fest. Så det får bli mer om de i morgen. Jeg nyter bare en stille halvtime helt alene i sofaen før jeg kryper til sengs (Ørjan er bortreist på jobb).

Gårsdagens harryhandel resulterte i nye treningssko, som ble kjørt inn i dag tidlig. (Klapp på skulderen)

Og på vei hjem var jeg innom butikken for å kjøpe melk til frokost, og akkurat i det jeg skulle åpne melkeskapet tikket følgende sms inn:

(Merk deg klokkeslettet, dobbeltklapp) Like barn leker vel best.

I dag er det farsdag, og jeg og barna lagde frokost på sengen til far i huset.

De pyntet kort og rett før vi skulle vekke Ørjan så hører jeg at Teddy har lurt seg inn til han og sier lavt; Du må ikke våkne pappa, for nå kommer vi snart inn og vekker deg med frokost og gave..!

Ørjan fikk ny skjorte av ungene, blomster og gavekort til kino med mor, barnevakt inkludert! Jeg og treningsmakkeren min Kaja har nemlig byttet med hverandre så jeg gjør det samme til de. Smart, ikke sant?

I anledning farsdagen fikk Ørjan velge aktivitet, og det kom vel egentlig ikke som en bombe at det ble Harryhandel i Sverige. Ørjan elsker det!

Uffda, nå når jeg endelig har spist opp alt snopet hjemme og var klar for faste frem til jul.. Der fikk det toget!

De siste som har vært skikkelig dritt ble avsluttet i går kveld, da jeg fremdeles var kvalm etter Toffeeraidet, etterfulgt av at noe tok strømmen fra TV og Internett bak den store seksjonen i stua, av at jeg slo hodet veldig overraskende og hardt i en overskap-dør. Det kom så brått på og gjorde SÅ vondt at begeret mitt rant over. Jeg begynte å grine i strie strømmer og snørr og tårer veltet ut helt ukontrollert og ble bare verre jo mer jeg prøvde å stoppe. Som en psykisk patetisk pasient la jeg meg rett i sengen og lot tårene trille, kulen i hodet verket og banket og eneste som holdt meg oppe var; -Nå kommer du snart til å sovne, og når du våkner, er alt bra igjen. ZZZ… Det ble en deilig morgen. Å våkne av naturlig morgenlys, stille hus og en SMS av Kaja om vi skulle trene alt kl 08. Perfekt. En digg økt etterfulgt av en sunn frokost var den perfekte start på dagen.

Det var også en liten indre fryd at Ørjan, som hadde festet og hatt det gøy hele natten, snart kom til å oppdage at han har fått tyggis på sine nye Suede Shoes. Hohoho godtet meg bittelitt for meg selv da..

Men dagen ble bare bedre og bedre; Verdens beste Onkel Tor steppet opp og fikset TVn og lekte med kidsa.

Jeg rakk til og med å møte en kjær venninne før vi tok kvelden hjemme med retro Lasagne og salat, og ingen sjokolade!

Jeg tror alt sukkerinntaket jeg har bedrevet spesielt siste uka har fordervet kroppen, gitt flere kviser og tung trøtt kropp. Nå skal jeg heller holde meg til potetgull!

Da tok vintermørket tak i meg og sugde meg inn i sitt melankolske beintunge seige slør, som strammer seg enda tettere rundt beina på deg jo mer du prøver å komme ut av det. Jeg er redd for å sovne i kveld, for jeg gruer meg til å måtte stå opp igjen. Så jeg tok en titt i bildearkivet mitt om der var noe som kunne muntre meg opp litt;

På tirsdag hilste jeg på denne raringen. Tunga kom lenger og lenger ut jo mer jeg klappet den, utrolig takknemlig og søt. (Og mye galgenhumor med diagnose-innhold passerte mitt syke hode)

Ørjans Facebook og twitter oppdateringer.

Gårsdagens middag, for spesielt interesserte. Lettsaltet torsk med Sandefjordsmør -og voksenpoeng til mannen i huset.