Archives for 2012

Jeg var hos venninna mi Mona i går kveld, så gøy at hun er på besøk i byn! Vi har tidligere både bodd og jobbet sammen i tykt og tynt, og at Mona lyder navnet Kløna har jeg mange eksempler på.

Hun er litt sånn uheldig, og råker stadig bort i ulykker. Og om det skorter på helsa, så kompenserer hun fint med humor! Hun knuste noe glass på jobben og slo biter inn i håndleddet, noe legevakten ikke oppdaget før fem uker senere, da håndleddet var ..ja.. stort. -Og passe ødelagt. Opererer. Her burde det ha ordnet seg, men det resulterer i en rekke legevakt turer og sykehus. Et knippe beskjeder: Du må ha gips! Nei du trenger ikke gips. Du har brudd! Nei du har ikke brudd. Du har crp på 135! Du har et leddbånd iferd med å ryke! Du har en kraftig senebetennelse som må behandles med gips! Nei vent.. du kan ikke gipses pga leddbåndet. Men så bestem dere da..? Avslutningsvis fikk hun Knuterosen, noe gamle folk får. Hvorfor? Det kan ingen svare på. Men om noen skulle fått det så måtte det ha vært Kløna. Man kan lure på hvorfor hun får alle desse kroppslige ubehagelighetene og ulykkene som dette bare er et lite eksempel på. Legevaktmannen burde tatt litt etter; hans foreløbige siste kommentar var; Nei, deg feiler det så mye at du får bare gå hjem. MAKAN!

Menn er som hunder, det visste vi vel..? Joda, de er kosete og kjekke å ha.. Men de maser, hyler, bjeffer, må luftes og logrer med «halen» i tide og utide. Derfor er det smart å ha en dog keeper. Min heter Kristoffer. Han lufter Ørjan (les:bikkja) i ny og ne.

Han tar han med på golfbanen så han får mosjonert både kropp og sinn, eller de går på byen så bikkja (les: Ørjan) får tissa på alle hushjørnene de passerer. Når han kommer hjem er han glad og fornøyd, og akkurat passe trøtt.

Tusen takk, Kri Kri. Du aner ikke hvor høyt jeg verdsetter stillheten og tiden jeg får for meg selv til å slarve med venninner, se det jeg vil på TV, fritt valg av butikker! Det er den lille luxusen min i hverdagen, du fortjener en medalje 🙂 Tusen takk.

For to uker siden tok vi Baby Foot behandling hjemme, og jeg klarte, nok en gang, å lure på Ørjan noe morsomt på tærne. Han fikk panterMinx denne gangen. Altså, enten er han ekstremt lettlurt, eller så liker han det. Tipper jeg aldri får enn innrømmelse på det..! Her ser du resultatet:

Oppskrift: -Sitt med sokkene på i to timer (eller litt mer går også bra) -Se en film og krangle litt om hvem som skal hente mer popcorn (det er vått å gå med våte sokker..!) -Etter 5-6 dager begynner det å løsne hud. Mye hud. Vi snakker sove-med-sokker-om-natta mengde med hud. Tips: Dusj godt og rubb føttene med et stivt håndkle, da får du av plenty. Ta godt mellom og rundt tærne så har du en minipedikyr på null komma niks! Her kommer ett muligens ekkelt, men veldig realistisk bilde av prosessen.

Både Minx og Baby Foot har vi såklart på Beths Beauty.

Det er ikke mye orden jeg har på livet mitt, det går sånn akkurat rundt når det gjelder det meste egentlig. Det kan ha med at jeg stadig engasjerer meg i nye ting jeg ikke har tid til og at jeg lett kjeder meg. Men jeg har noen få kjøreregler; bl.a har jeg alltid en mobillader ved sengen min. Alltid. Ingen unntak. -Dette vet alle i huset, og ingen har lov å røre denne. Det er ikke det at vi har få ladere, men alle bruker sine litt her og der og da finner de den gjerne ikke når det gjelder, og da skjønner jeg at det frister med den ene som alltid er der den skal. Det har hendt et par ganger at Ørjan har flyttet på den, og da har jeg vært tydelig når jeg har sagt at den laderen ikke skal ut av den veggen. Men jeg var tydeligvis ikke tydelig nok: Dette er bildet Ø selv la ut på face dagen etter..

Og sånn ser veggen ut nå:

Kan jeg bli mer tydelig enn dette..?

Theodor fikk rattkjelke av sin favorittonkel Tor! De to er knoll og tott og ingeniører av høy rang! De løser all verdens problemer sammen.

Kjelken måtte såklart bli med overalt hele helgen.

Men vi fikk overtalt han til å ta på skøyter i dag på Frogner stadion, nydelig skøytevær!

Nå får jeg sitte resten av kvelden med skolearbeid, ikke akkurat det gøyeste en søndagskveld. Men en dag vil jeg takke meg selv 🙂

Leah Marie grabba meg i et svakt øyeblikk for litt siden, det som skulle bli en lipgloss fra E.l.f ble til en hel eske med greier. Det var så billig og fri frakt så da dro sunnmøringen frem spanderbuksene..! Glosser, foundations og neglelakker. Og løsvipper! Haha jeg har ikke brukt det noe særlig før, så nå fikk vi øvd oss litt på hjemmealene kvelden vår 🙂

Jeg aner ikke noe om kvaliteten, men som hudterapeut ble jeg trukket mot ordet mineral. Etter å ha prøvd så tipper jeg at de neppe inneholder samme mengdene pleiestoffer som dyrere merker, men en (tynn) fuktspray gjorde susen og tok vekk talkumfølelsen. Helt ok makeup, for tenåringer. BTW, mange småjenter bruker alt for mye sminke og burde styres bedre.. Her i huset er det kun lov med mascara på skolen og ingenting på trening. Og før hun får lov å bruke andre sminketing må hun vise at hun håndterer mascaraen, ikke går med vaskebjørn øyne og er flink å rense vekk alt før leggetid. (hun har blitt ganske flink) Og så er det såklart lov å leke seg hjemme og på fest!
Jeg fikk undervisning i tenåringsposering..! Ikke at jeg fikk det til, men jeg prøvde, det syns jeg jeg skal ha. Stemor-aksjer kaller man sånt..

Her er sikkert videoen på siden, aner ikke hvorfor det skjer.

Begge deler!

Jeg skulle kjøpe meg nye støvler og falt pladask for desse Le Chameau gummistøvlene. De er som å gå med comfy undertøy..! Makan til comfort er skjelden, og så så kule! Jeg gidder altså ikke å gå i samme sko som alle tolv og trettenåringene i bogstadveien, neitakk. Så da var det en åpenbaring å finne desse grønne skjønne kompisene. Og det kuleste var at de også hadde Hunterstøvler til halv pris, så da spanderte jeg et par på Leah Marie. Hun ble kjempeglad. Se, så stilige vi er! Skikkelig jentekveld hjemme 🙂

Jeg var innom en bokhandel for å kjøpe ny almanakk og binders, og damen bak disken (ikke den veldig ydmyke typen) sa: -Ja det blir 173 kr.. Jeg gir henne 200 lapp og sier: -Jeg har 3 kr.. Damen: -Nå har jeg slått det inn, så da blir det faktisk enklere for meg om du får 27 kr av meg. Jeg: …ok.. Hun gir meg veksel, deriblant to femtiøringer da hun tydeligvis gikk tom for kronestykker. Synd for henne da.