Archives for juni 2013

Endelig er salongen ferdig! Done, finito, klar til å flytte inn! Jeg må innrømme at jeg et rimelig drittlei av å blogge om denne byggeprosessen, men så lenge dette har pågått har liksom ikke hodet hatt plass til noe annet. Så nå blir det endelig lov å være kreativ igjen, for nå er det shoppingtime! Men først, må jeg takke:

Min sønn, for formidabel innsats, ikke så mye til hjelp, men en fantastisk tolmodighet og vilje til å la seg passe av nesten hvem-som-helst.

Mamma. Hun har flydd til Oslo flere helger og brukt mye tid på å hjelpe oss. Hun og Ørjan er dreamteam og så enige om alt, det er nesten litt teit.

Lillesøs, hun fikk finansiert mye av russetiden sin med å hjelpe til.

Bottega, Proseco, Leo og Shine. Takk for arbeidslyst og kreativitet.

Mads Hadler med sin brain-gain var nyttig og god å ha til både tapet og gulvbelegg.

Svigermor, venninner, fettere og kusiner, med hjelp til pass av barn (en spesielt stor takk til storesøster Leah), kjøring av varer og fjerning av søppel. All hjelp har vært like verdifull! Og sist men ikke minst; Tusen takk til Ørjan. Det er faktisk han som har lagt inn aller mest arbeidstimer. Han har ofret store deler av golfsesesongen sin for å hjelpe meg og jeg har måtte tvinge han i seng flere ganger. Han har jo en egen jobb å skjøtte, han også.

Nå er han til lading en liten stund, vel fortjent.

Krangelen om hvorvidt gulvet i salongen min skal males eller slipes tilspisset seg og vi måtte unngå temaet for å ikke lage mer styr (les:helvete) Men det nærmet seg ferdig oppussing og gulvene stod for tur. Jeg visste at det gikk mot duell, som to cowboyer ute på gata, med hånden nære våpenet, klar til å trekke av raskere enn den andre. Bare en kan vinne. Jeg kunne høre vinden suse og den kjente cowboy-musikk-lyden rett før de to motstanderene møtes. Blikkene deres møtes med smale bestemte øyner, ingen viker, ingen blunker. Ikke engang en dråpe svette kan forstyrre den stålsterke maktkampen om tilværelsen, om seieren. Men dit kom vi aldri, for før jeg fikk sukk for meg så hadde gubben engasjert Bjørn og Benjamin’s Gulvteknikk til å slipe gulvet, alle gulvene faktisk. Og herregud så feil jeg har tatt, det ble jo så lekkert!

Herregud, jeg må være dummeste staeste kua som fins. Gutta fra Gulvteknikk var helt enige i at det ville være kriminelt å male over dette nydelige gulvet. Hadde jeg bare ant! Hadde jeg bare hørt på Ørjan heter det vel.

Det ser jo helt nytt ut! Og så var det jo gjort i en fei. Jeg trodde det ville ta mange dager, men det tok bare noen timer, og siste lakkstrøket tok faktisk Ørjan selv sånn at vi allerede dagen etter kunne begynne å ta inn inventar til fine salongen min 🙂

Selv Teddy tok av seg skoene 🙂 Du Ørjan, When I know I’m wrong I say I’m wrong! Takk for at du turte å motsi meg, og for at du var kjappest på avtrekkeren.