Archives for juli 2013

I dag tidlig stod vi opp samtidig som sola.

Da hadde vi sovet i nøyaktig 2 timer og 45 minutter..

Men selv om den søvnen føltes ut som total waste of time så er det ingenting en solid sushifrokost på Gardermoen ikke klarer å fikse. (Og kaffe, masse kaffe)

Da er det Frankrike neste, Juan Les Pins, Antibes, bon voyage.

Jakkegenseren fant jeg forresten på salg på Bik Bok, og jeg digger den!

Uken (nesten) uten et eneste barn i huset (utenom oss da) skulle etter planen være super innholdsrik med jobbing, fullføring av salong, kinodates og masse kjæresterier. Som vi gledet oss! Men vi har aldri før vært så ueffektive! Den første vi gjorde var å begynne å krangle. I to dager faktisk. -Om det meste, om det er mulig? Så fikk jeg mensen, det kunne kanskje forklare saken. En liten video til hyllest for alle PMS kvinner, dette er hva som skjer når en mann trykker på alle knappene dine på en gang:

Den ligger også fullt offentlig på Ørjans Instagram @orjanburoe Er dette en vendetta? Når flyene landet og vi kalt en spade for en spade skulle vi spise en koselig picnik i parken og kjøpte digg ferdigmat fra ferskvaredisken på butikken. Jeg er litt matvandt, og har store issues med champignon. Det går greit hjemme å plukke ut sv maten siden det er konsistensen og ikke smaken som er problemet. Men når en skal kose seg så er det greit å utelukke alle problemer, så jeg spør den søte sommervikaren i butikken: -Er det champignon i den gryta? -Nei, men den har løk i, svarte hun. Brødhue, tenkte PMSfarlige meg, og kjente at jeg fikk lyst å svare surt og tørrt; -Jeg spurte ikke om det var løk i. Jeg holdt heldigvis kjeft. Vel plassert på en hyggelig benk med bord rigget vi oss til med den deilige maten og tok masse hyggebilder om hvor søte kjærester vi er.

Men når vi kom til spisingen, og jeg var sulten, så viste det seg at det VAR sopp i den jævla gryta. Den søte oppturen ble brått en sur nedtur, og hvor enn jeg prøvde så klarte jeg ikke å la være å vise skuffelsen (les:dritsur) min. Nok en gang drar Ørjan opp kamera der jeg pirker i måltidet mitt som en fireåring.

Jeg orket ikke reagere på mobbingen engang, så sliten var jeg av meg selv. Tror du forresten vi vant på flaxloddene..?

Det er helt riktig, vi vant ingenting. Så herfra kan det bare gå oppover, vi har nå en dag og kveld igjen alene og det eneste vi er enige om er at vi savner barna!

Når alle barna er bortreist ser katten sitt snitt til å «ta over» mor og følge henne overalt. Også til butikken eller på tur, som en hund.

Han sørger også for at jeg ikke forsover meg om morgenen. I dag sovnet jeg etter alarmen gikk, men våknet akkurat i tide av dette dyret som satt ved øret mitt og tittet med i ansiktet mitt, purrende og forventningsfull.

Ja han er en kosekatt. En innpåsliten og krevende kosekatt.

«Flink bisk» sa jeg, og rakk jobben akkurat i tide.