Archives for juni 2014

Samtale fra vår improviserte sofa (mens vi venter på ny) søndag kveld, alene hjemme uten barn og tydeligvis ikke noe å gjøre på. Jeg: Vet du hva jeg har lyst på Ørjan? -Et Marsvin..Han ser dumt på meg og svarer: Er du tjukk i huet eller? Du har en baby i magen, -og katt. Han har forresten sikkert veldig lyst på Marsvin.Neivel da..Bilde fra bloggen supporterfrue.com

Kreft er kanskje et av de mest skremmende ordene vi har. Det er så stort og diffust, omsvøpet av uvitenhet, frykt og forbindelse med død. Frykten tror jeg er det verste med kreft, og når jeg nå hører om mennesker jeg bryr meg om som sitter og venter på prøvesvar og beskjed så tenker jeg tilbake til tiden da jeg selv var i samme situasjon.Den ventetiden er helt forferdelig. For meg så var det det absolutt verste og det som slet meg absolutt mest ut.I en ventetid fra prøver er tatt så går du rundt i et vakum, du vet ikke noe, og du forbereder deg på det verste, og selv det er vanskelig for du vet enda ikke hva det verste ER og da tenker man så langt det går an, på de du elsker, barna, fremtiden deres uten en mor, døden.Man begynner å tenke på ting man ikke har fått gjort, drømmer om livet og lytter mer til kroppen.Når man har fått en diagnose, eller en avkreftelse for den saks skyld, så han man i det minste noe å forholde seg til.Man VET. Vi mennesker liker å vite, det gjør oss trygge. Selv i en behandling. Jeg tror at de som vet de skal dø finner en ro også i det, fordi de vet.Mitt møte med kreft har endret alt for meg. Hele livet mitt er snudd på hodet og jeg tenker helt annerledes.Ventetiden fikk meg til å åpne øynene, jeg begynte å si JA til livet og dermed begynte jeg på en reise som åpnet dører.Jeg har blitt kjent med meg selv på nytt, jeg lytter mer til kroppen min og jeg lever i nuet, i stedet for å strebe for et eller annet i fremtiden.Jeg vil leve godt NÅ, for det er nå jeg er her.Jeg åpnet salong, nettbutikk og turte til og med si ja til å være med på tv. Jeg begynte å ta sjanser og i stedet for å tenke negativt om konsekvenser så tok jeg heller vurderingen; -Hva er egentlig det verste som kan skje dersom jeg sier ja til dette, og er det egentlig så farlig?Det er ikke farlig å få et nei av noen, det eneste som skjer da er at da har du ihvertfall prøvd. Jeg har hele livet vært redd for å bli avvist, og det er fremdeles i meg, men jeg bryr meg mindre om det. Det lille som finnes av frykt i meg holder meg ydmyk og det er vel så viktig tenker jeg.Kreften har lært meg å LEVE og jeg er evig takknemlig. Jeg er nok til tider like sur når jeg er trøtt, jeg roter enda, og ikke har jeg blitt treningsfanatiker heller.. -Men jeg tar vare på NUET, jeg stopper opp når jeg kjenner at jeg har det godt.Mamma er medium, sånn lilla dame som ser døde og formidler beskjeder til levende. Jaja, det er kanskje ikke noe for deg, men mange gjenlevende finner mye trøst i sånne samtaler. Jeg har alltid hørt at jeg har evner som vil komme til meg når jeg blir voksen og en viss intuisjon har jeg alltid hatt. Jeg har bare alltid avfeid den.Men det siste året etter at jeg har blitt frisk så har intuisjonen min har blitt kjempesterk, nesten litt plagsomt av og til. Jeg tror det henger sammen med at jeg nå lytter mer til kroppen min, jeg kjenner etter og blir bevisst på følelser.Noen ganger kan jeg føle meg kanskje ulykkelig, redd, usikker eller få vondt i hodet. Men når jeg da vet at det ikke er mine følelser så er det den ved siden av meg som eier det. Jeg bare føler det. Og det er litt interessant, morsomt, selv om jeg ikke vet hva jeg skal bruke det til. Noen ganger kan jeg gi noen en ekstra omsorg som viser seg å bli satt pris på og da er det vel godt nok tenker jeg.Til deg som kanskje akkurat nå lever i en ventetid der du ikke vet hva fremtiden din bringer deg.Jeg elsker deg. Jeg beundrer deg. Du er et vakkert menneske som nå går gjennom noe du nok aldri har kunnet forestille deg.Ta vare på deg selv, la familien din være nær deg og elske deg. Elsk de tilbake, det hjelper. Denne tiden er hard og tærende, aller mest på deg som står i det. Jeg skjønner at du er redd. Jeg ser at du er sterk. Jeg vet du har det vondt.Ta vare på sitronene, de blir til god saft, uansett hvordan det går med deg så har du også gode ting i vente, om så bare små vakre øyeblikk. Ta vare på de, nyt dem, det er de som er livet. Hardt arbeid and those little things..

Vi var som sagt på Jubileumsshowet til Queentastic, Absolutely Fabulous, på Latter på torsdag (de spiller i kveld også) og det var Absolutely Fabulous!
Jeg elsker dragshow, så mye humor, så mye ironi og wow for noen kostymer!

Nå er ikke jeg noen showkritiker men jeg ble kjempeimponert og lo på meg kynnere og de dro den så langt innimellom at jeg ikke trodde mine egne øyne, eller ører.
Og kostymene, fy faen. Det er bare helt vanvittig.

Ørjan har forresten hatt både regi og tekst på noen deler av showet, og det er veldig gøy. Han har en liten dragqueen inni seg, uten tvil 🙂
Showet drar videre til Kragerø i sommer og er du der så anbefales det å se! Dean har en kropp som er til å spy av. Shit, sånn skal jeg bli når jeg har født. Jeg ble sur av misunnelse. Hehe, det er ikke mer å si enn at her ble Siv tatt på kornet, skikkelig, og salen bokstavelig hylte av latter. Vi fikk møte gutta (Dean Erik Andersen, Geir Lillejord, Jon Anders Sundve) backstage etterpå, det var stas. Og så fikk jeg prøve på et kostyme.
Det er litt utbrent lys på bilde (jeg nevner ikke hvem som var fotografen men jeg elsker han likevel), men det er hengepupper som fikk meg til å tenke på et tidligere prosjekt jeg begynte på men aldri fullførte; «I’ve becomed my own mother», følg med senere så blir det en egen kategori..

Kjolen min er fra Dry Lake, reklamelenke finner du HER
Jeg hadde egentlig med tungt hjerte tenkt å sende den tilbake fordi den ikke var elastisk over magen, men så gikk det litt for lang tid og da tenkte jeg at da skal jeg pokker meg bruke den også før magen blir for stor. Jeg skulle bare hatt et svart eller brunt belte under puppene så hadde det blitt bra men det fant jeg ikke så da fikk den typiske hånden gjøre jobben på bildet slik at magen kommer frem.
Jeg liker den ihvertfall veldig godt og får heller sy den litt inn etter fødselen slik at jeg kan bruke den flere ganger.

For en dag!Jeg har vært på photoshoot og jeg klør etter å fortelle for hva, men litt hemmeligkremmerier må vel til ikke sant?Makeupartisten puffet opp leppene mine med å lage rosa ombre, der var gøy. Jeg elsker å lære nye ting.-Her er en liten smakebit, jeg gleder meg til å se det ferdige resultatet..Det er ikke lett å få det til å se lett ut og tro meg, skyhøye hæler og sving i korsryggen når en er seks måneder gravid krever jeg respekt av..! Jeg var helt utslitt etterpå, men det var virkelig moro.I kveld skal jeg og Ørjan på premieren til Queentastic sitt nye show «Absolutely Fabolous» på Latter og jeg tenkte at da er det jo omtrent bare å skifte og gå, siden hår og makeup er på plass.Men noen har kanskje fått med seg at det har regnet en liten grann i Oslo i dag?Vi kunne bare glemme å få tak i en Taxi i uværet og til slutt måtte jeg trekke pusten og kaste meg uti det.Før og etter. Så nå er det bare å begynne heeeelt på nytt igjen.Søren.

Vanligvis er jeg den som står opp først om morgenen men i dag våknet jeg av at Ørjan stod opp, uten en lyd (ja, det merkes) og uten å vise tegn til at vi andre også burde stå opp. Dette skjer ikke med mindre noe er galt.Jeg lar har være oppe alene litt før jeg står opp og det jeg møter er en mann som er dødsfornærma, mutt og sur.-Hva har skjedd? Spør jeg.-Du har vært helt dust i natt! Utbryter han, og så kommer forklaringen:Han har DRØMT at jeg har jobbet i baren på Highland (Geilo). Der satt det to godt voksne herremenn og flørtet åpenlyst med meg og jeg og søsteren min ble med dem på nachspiel, -Ørjan fikk IKKE være med.Da jeg kom hjem, klokka FIRE på natta, hadde jeg fortalt lykkelig om hvordan de hadde tatt oss med ned i kjelleren til et helt fantastisk spa, og servert oss nydelig Champagne. Vi hadde visst kost oss helt vanvittig og var i kjempegodt humør da vi kom hjem, til Ørjan, som satt ensom og alene hjemme, dumpa av sin egen kone..Så her sitter vi da, ved frokostbordet, og Ørjan vil knapt se på meg. Etter at han fortalte meg om drømmen ble han sur IGJEN og da jeg lo og sa han var søt så gikk det på ingen måte inn hos han og kyss på kinnet ville han IKKE ha.