I dagesvis har vi sett etter terassemøbler, dyre, rimelige, ulike design og utallige varianter. Jeg syns det er veldig fint med betongstilen men de er veldig dyre, så vi bestemte oss for å kjøpe så rimelig som mulig i stedet for og i dag hentet vi fine møbler som vi fant på Finn.no, til en tusenapp. Desse er vi absolutt fornøyde med og skulle denne betonggruppen som jeg drømmer om (ææ, hvem skal bære den opp i 6 etg…?) likevel dukke opp en gang så har vi ikke kastet bort noen penger. 
I ettermiddag har Ørjan vært på besøk hos Vaffelgutta. Der fikk han være med å pakke vafler i porsjonsposer og sammen syklet de rundt og delte med de hjemløse i Oslos gater. Dette gjør desse guttene hver eneste uke, og det hele startet med at de en dag hadde for mye vaffelrøre og bestemte seg for å steke opp alt likevel for så å ta seg en tur ut og dele med de som har en tøffere hverdag enn folk flest, for å kanskje gjøre den litt mindre tøff. Ørjan fikk høre om det og tok umiddelbart kontakt for å spørre om han kunne få hjelpe til og de ville gjerne ha han med ut på tur. Jeg stod for steking av en solid porsjon vafler som jeg sendte med mannen som vårt bidrag og han fikk låne min sykkel med kurv på styret. Det må ha vært et nydelig syn. Han kom hjem med en takknemlighet i ansiktet og var stolt over å ha fått ta del i noe så lite men likevel så viktig. Han fortalte historier om sultne voksne menn, takknemligheten de møtte og beundring av mennesker som deler med hverandre selv hvor lite de har. Mer om Vaffelgutta kan du lese om på deres Facebookside, som jeg gjerne ser at du LIKER for det er så viktig å bry seg. 
Når jeg går til butikken for å kjøpe èn eneste ting og derfor ikke tar med handlekurv inn så kan du banne på at jeg blir sulten av alle luktene og synet av ferskvarer så innen jeg når kassa har jeg armene verkende og overlesset med spontane varer. Nom Nom, det blé en god lunch i dag da! .
Annonselenker 
Jeg er på bedringens vei og mannen min har virkelig skjønt at jeg trenger fred og ro for å bli bedre, så siste dagene siden vi kom hjem har jeg stort sett ligget og lest bok og ikke engang koffertene er ferdig pakket ut. Men det gjør ingen verdens ting og selv min kjære housewhife Ørjan skjønner at noen ganger er det faktisk bare tid som må til. -Og alt til sin tid. Jeg har hatt èn kunde venninne til og med i dag, men det var bare hyggelig, og det var godt å få lage negler med litt glitter og farge. Og snakke litt, om å være utbrent, sliten mor/kone/blogger/karrierekvinne, legge en plan for å bli bedre og så le litt av seg selv. Ørjan har tilbudt seg å stå for all matlaging de kommende dagene og var ute et ærend for meg mens jeg «jobbet», jeg visste bare ikke at det innebar at han kom hjem med en ganske så stor GRILL til å lage middag på. Haha jeg ble målløs, men holdt klokelig kjeft. Jeg som er så redd for å dra inn for mye rot i huset nå når vi ha ny leilighet. Men den gleden og entusiasmen han utstrålte der han kokkelerte for meg og guttene som var på besøk var ubetalelig så jeg kunne ikke annet enn å smile og leverte kun èn kommentar; «Du vet at nå ryker hengekøyen din rett ut ikke sant?» Den ble mottatt med et smil og et «-Seff.» 
På menyen stod det grillet pizza som ble helt fantastisk god, jeg er grill-pizza-jomfru og helfrelst. Vi har ikke fått oss hagemøbler enda men ville likevel spise ute i det fine været, så vi pimpet det opp med å spise med kniv og gaffel i det minste. Fint skal det være. (Annonselenker)/Toppen min er fra Kiss The Sky // Bikini fra Wonderland HER 
