Archives for 2014

Jeg aner ikke hvor det siste døgnet ble av. Eller, jeg vet jo det, men jeg har ikke rukket halvparten av det jeg skulle. Ørjan er bortreist i flere dager og nå skjønner jeg hvor bortskjemt jeg er til vanlig, nå når jeg må gjøre alle sånne småting selv som skal til for å få en hverdag til å gå opp. Logistikk er ikke akkurat min greie. Jeg var hos frisøren i dag og tenkte at jeg skulle få gjort så mye mens jeg satt der, men det skjer ikke uten batterier på mobilen gitt. Det er nemlig mannen min som pleier å sørge for at jeg har ladet den, og at den i det hele tatt blir med ut døra også. Frisøren min (Ann-Christin på Botea)  serverte meg blåbær som jeg puttet oppi Snjoen min i dag, og vips ble den oppgradert fra «sunn» dessert til et mellommåltid. ikke verst!  Han karen her har vært med meg nesten overalt de siste dagene, til legen, i møter og i morgen skal vi på en pressefrokost kl 08:00 sammen. I dag tidlig begynte jeg å grine fordi han ikke klarte å få på seg skoene sine i tide og skulle gjøre «alt annet» først. Jeg var stressa og ville ikke komme for sent til legen. Da så gutten på meg med store øyne, tok opp skoene sine og sa; mamma, nå gjør jeg det, kom så går vi. Herregud, da følte jeg meg som tidenes minst organiserte mor og crappy som utsetter barna sine for dårlig samvittighet fordi en selv ikke planlegger langt nok frem i tid. Men før han la seg i dag snakket vi om morgendagen og han har lovet å kle på seg med en gang han står opp og ikke noe tull. Og jeg har lovet meg selv å likevel ta høyde for at det kan skje, for han er tross alt bare seks år, og har lagt frem klær, lagd matpakke og «tenker» at vi skal reise 15 minutter før vi egentlig må. Det bare MÅ jeg få til uten snørr og tårer hverkan fra meg eller han, for vi skal ha det hyggelig sammen. Sånne dager får meg til å være sjeleglad for at jeg ikke er alenemor og gjør meg enda mer motivert til å jobbe ekstra hardt med ekteskapet mitt de dagene ting skranter, for vi har jo våre ups and downs vi også som alle andre. Men å gi opp har vi ingen planer om, og våre barn skal få vokse opp med både mamma og pappa sammen så langt det er forsvarlig. De dagene jeg seriøst ønsker Ørjan dit peppern gror så har jeg desse alene-dagene mine i minne, som minne om hvor godt vi har det sammen når ting er bra, og hvor heldig jeg er som har en mann som utfyller meg der jeg er dårlig, og omvendt. Jeg har enorm respekt for de kvinner og menn der ute som lever alene eller delvis alene med sine barn, det er knallhardt arbeid..! 

Shit, jeg tenkte at jeg skulle nå endelig begynne å se sesong 2 av Orange is the new black men da ante jeg ikke at det skulle bli så spennende at jeg nå tilsynelatende har brukt hele dagen på å snike meg til å se episode etter episode som en annen junkie. Jeg har masser av bilder fra festen i går kveld å vise men det må faktisk vente til i morgen for nå legger jeg meg, -med en episode til såklart. Like greit å bli ferdig med det så det ikke får forstyrre mer. 

 

Når to mennesker blir et par så gjennomgår man ulike faser. Prosessen med å bli kjent med hverandre på både godt og vondt gjør det spennende og interessant i begynnelsen og det er mange ulike kneiker som man bare må gjennom. De fleste par har vært gjennom delen som innebærer toalettbesøk, rent eksempelvis første gang man bor på hotellrom sammen og barrieren med å gå på nr 2 om morgen bare må brytes dersom du ikke vil gå forstoppet de neste to dagene. Dette er bare søtt, og etterhvert slapper man av. Men da starter den virkelige jobben med å opprettholde interessen for hverandre og bruke erfaringene man gjør seg underveis på å lære seg hva man IKKE gjør. Det er visse ting som partneren din rett og slett ikke vil vite om. Mannen min tåler f.eks ikke at jeg klemmer kviser og har tydelig sagt ifra at det liker han ikke å se. Det prøver jeg å ta hensyn til, for jeg vil jo ikke at han skal syns jeg er ekkel heller. Men bevares, en promp i ny og ne slipper vi alle og litt humor på ekle ting er helt normalt i vårt hjem. Da jeg møtte Ørjan hadde han en vits om en kjæreste han hadde som hadde litt hår på overleppa og av den grunn så har jeg aldri innlemmet han i min hårfjerning i ansiktet. Ikke det at jeg er så veldig hårete, men noen ganger fjerner jeg hår på overleppen og da helst med tråd på en salong. Der er det liksom helt normalt og hjemme sier jeg bare at jeg har stelt brynene og ferdig med det. Men nå når jeg er gravid, er mindre mobil, har økt hårvekst og pigmenteringer så fikk jeg akutt behov for å rydde overleppen og brukte nødredskapet mitt;- epilatoren.  Prinsippet er det samme, den napper satans effektivt vekk alle hår. Det jeg ikke tenkte på var at en epilator ser ut som og høres ut som en bråkete barberingsmaskin, mannen min var hjemme og jeg satte igang med åpen baddør. Tanken på at det så ut som at jeg barberte meg slo meg men jeg var mer opptatt av å bli ferdig (for det gjør vondt!) så jeg bare kjørte på til overleppa var ryddet. Det hele er over på bare noen sekunder og i det jeg slo av maskinen og pustet ut så ser jeg hodet til Ørjan i døra og hørte en matt, lettere sjokka kommentar; -I didn`t know that.. 

/Sponset innlegg/ Mitt nyeste og hittil smarteste kjøp noensinne, sengegavel. Jeg fatter ikke hvorfor jeg ikke har hatt det før, jeg må ha hengt igjen på nittitallets trend; -ut med vannseng og inn med rammemadrass! Jeg må bare si, at følelsen jeg fikk når vi fikk vår nye sengegavel på plass var ekstremt oppløftende, på en voksen og varm måte. Og når jeg våknet første morgenen hadde jeg følelsen av å ha sovet på et hotellrom, uten et problem i hele verden. Den natten var jeg ikke på do en gang, dette må være noe av det smarteste jeg har gjort på lenge, for meg selv, for oss.  Jeg som blogger bruker like mye andre bloggere for å finne inspirasjoner i livet, spesielt på ting jeg ikke er helt skarp og oppdatert på. Jeg leser moteblogger for å lære meg hva man skal gå med, jeg googler matblogger når jeg skal lage noe ekstra godt å spise og jeg tråler interiørblogger med smak og stil som jeg liker for å finne trygghet i hva jeg skal kjøpe til hjemmet. Sengegavelen er fra butikken og nettbutikken til Drømmeverden som eies av Margit som jeg ble kjent med da vi reiste sammen til Thailand tidligere i vår. Hun er interiørblogger og jeg elsker stilen hennes som er klassisk og tidløs. Jeg så denne gavelen på Facebooksiden hennes og visste med en gang at dette er den vi skal ha, og nå er den her, hurra!  God helg dere!

I dagesvis har vi sett etter terassemøbler, dyre, rimelige, ulike design og utallige varianter. Jeg syns det er veldig fint med betongstilen men de er veldig dyre, så vi bestemte oss for å kjøpe så rimelig som mulig i stedet for og i dag hentet vi fine møbler som vi fant på Finn.no, til en tusenapp. Desse er vi absolutt fornøyde med og skulle denne betonggruppen som jeg drømmer om (ææ, hvem skal bære den opp i 6 etg…?) likevel dukke opp en gang så har vi ikke kastet bort noen penger.  Eller, det vil si. Møblene var i hus i nøyaktig èn time før glassplaten ble knust. Jeg vet faktisk ikke om jeg skal gråte eller le, men hadde dette vært en glassplate på et møbel til 25 000 kroner så hadde jeg blitt i vesentlig dårligere humør enn jeg er i nå. Men det er… surt.  Men dagen har vært veldig bra også, jeg sendte mannen for å kjøpe noen kule knotter på Palma.no på Skøyen og han kom hjem med helt riktige knotter! Vi har gått til innkjøp av mye møbler i den nye leiligheten så jeg prøver å være kreativ også for å kutte i noen kostnader slik at jeg kunne bl.a bestille akkurat den sofaen jeg ville ha (den kommer den 21 august, shit jeg gleder meg). I spisestua har vi kjøpt både vitrineskap og kontorskatoll fra IKEA, men bare med å bytte ut knottene så kan det bli ganske kult. Jeg ble ihvertfall kjempefornøyd. Speilet er fra Ellos faktisk, det kan jeg flytte rundt i huset dit jeg finner en ryddig krok (og nok lys) når jeg må ta bilder av meg selv til ett eller annet. Du finner det HER (annonselenke).   Men det var ikke bare knotter Ørjan kom hjem med, jeg fikk matchende salatbolle også. Kryss i boka, skulle nesten tro han er ute etter noe for dette overgår blomster hos en Sunnmøring nemlig.