Archives for 2014

Etter en lang natt med seks doesøk gav jeg opp og stod opp sammen med hanen og lagde meg en riktig så fornuftig frokost. I dag skal jeg ikke spise salt.. (Tror jeg)

Jeg har ikke problemer med varmen her i Tyrkia som jeg fryktet litt før vi reiste, men jeg sliter med å bli brun jevnt over kroppen siden jeg er hverken fleksibel eller spretten om dagen. Det verste området for sola å få tilgang på er bakside lår. og det er faktisk nettopp der jeg føler størt behov for å bli brun ettersom det er nettopp der jeg er «størst» akkurat nå. Ja, bortsett fra på magen da, men den stikker jo frem uansett hvor jeg snur meg. Og det er magen som er roten til problemet, for jeg kan jo ikke ligge på den..! Men etter noen dagers fundering satt jeg og så på kidden som lagde sandslott og da kom jeg på noe lurt!
Hvordan jeg klarte det? -Jeg gjorde som en skilpadde, og gravde egget mitt ned i jorda! Der er det mørkt og perfekt kjølig temperatur, ryggvennlig for mor riktig så behagelig rett ved vannkanten!  

Jeg våknet i natt av at sulten gnaget i kroppen, og til slutt måtte jeg bare stå opp og lage meg en brødskive. Det er ikke akkurat vanlig kost for meg, men må man så må man.. Jeg har blitt ganske vandt til å stå opp om natten nå, som oftest for å gå på do, men denne natten så fikk jeg meg en overraskelse. Husker du filmen med Will Smith som var alene på jorden med bare zombier rundt seg som kom ut om natten? Sånne skikkelig sinte skremmende aggressive typer? Den filmen ødela så utrolig mye i hjernen min og den gangen måtte jeg vekke Ørjan bare for å gå på do om natten. Jeg fikk faktisk terapi (EFT) for å komme over det (og det hjalp) og har ikke hatt noen problemer etter det, men i natt så kom den følelsen av at «noen» var utenfor og at familien ikke var trygg og at det virkelig var stille før stormen. Jeg frøs fullstendig til og måtte virkelig jobbe med å holde roen, samtidig som at jeg ble skikkelig irritert over at hjernen min fikk spille sånn pek med meg.  Du vet når du blir helt kald i kroppen? Jeg vurderte å bare åpne verandadøren og gå rett ut dit og trosse frykten, men helvete jeg turte ikke. Så i stedet gikk jeg inn på soverommet og sa stille; «Ørjan, jeg er husredd..» -Og mannen satte seg rett opp som om han allerede var våken, og gavmeg en klem. «-Jeg er også sulten, vil du spise med meg?» sa jeg med en flau tone. -Javisst! svarte han og sammen gikk vi til stua og jeg delte nattmaten min med han.

Jeg ble overrasket av venninnen min Vigdis med mini-babyshower! Å du kan tro jeg ble overrasket da jeg kom på besøk og jentene troppet opp med bleiekake, lunchbord og gaver, og Vigdis, som er en av mine nærmeste og beste venninner var helt shaky etterpå stakkar, for hun hadde planlagt dette skikkelig og var kjempenervøs av å holde det hemmelig for meg. Fine fine Vigdis, tusen hjertelig takk, jeg er så utrolig glad i deg.. Det blir forhåpentligvis (håper jeg, kremt kremt!) babyshower i oslo også, men det er jo ikke barebare å reise helt dit for alle venninnene mine på Sunnmøre. Tusen takk for en deilig lunch sammen med Berit, Camilla, Vigdis og alle de herlige ungene, som forøvrig gav meg en skikkelig grundig svangerskapsundersøkelse. Fastlegen min kan bare gå og legge seg (det er faktisk sant) .