I dag har jeg følt meg ganske fin.God hårdag, jeg har sovet godt i natt og Ørjan kom hjem fra jobb ut på dagen, hvilket betydde at jeg kunne sminke meg så lenge jeg ville uten noe mas og jeg danset nesten ut døra.Jeg føler meg fin i skjorta til mannen min som jeg for noen måneder siden ville sett helt dust ut i for den var alt for stor.I dag var den helt perfekt.-I dag kunne jeg veid 100 kg og det hadde ikke gjort meg noen ting.
Reklamelenker 
Håret er fra Rapunzel HER, det er #P18/60 og 50 cm og ikke så dyrt til å ha så god kvalitet. 
/Armbånd HER /Kjole HER (kun 99 kr!) 
/Sponset innlegg/ 
Men jeg gikk glipp av timen sist uke og tenkte at jeg skulle gå i dag, uansett hvordan jeg følte meg.
Og det angrer jeg ikke på nå, for etter timen så følte jeg meg så utrolig bra!
Og i dag gikk læreren rundt og passet på at alle fikk til øvelsene ordentlig og jeg fikk virkelig opp øynene for hvor mye det faktisk er mulig å presse kroppen, selv om en er gravid, og på de riktige stedene.
Vi hadde også fokus på pusteteknikker som er nyttig for smertelindring under fødsel, og jeg gikk derfra med ny energi, deilig mør kropp og et lykkelig sinn.
Og jeg har øvd på å klare å stå på hendene på denne måten, men for å lære noe nytt må man øve, og feile mange ganger.
Den som intet våger intet vinner! 
En ting er å kjøpe seg et nytt møbel og entusiastisk bære det opp trappene til hjemmet sitt. Spenningen og gleden gjør jobben vel verdt det og man har noe å se frem til når jobben er gjort.En annen ting er å kvitte seg med gamle gjenstander som du er «ferdig» med, som du er klar for å få ut. Da er det ikke SÅ gøy å bære og slite.Og selv om en opplyser til neste eier at den må hentes og bæres selv så ender det som regel med at du tilbyr deg å hjelpe til likevel, mest fordi det ser dumt ut å bare se på, og du sitter igjen med «ingenting» etterpå, bare en vond rygg.Dette er Ørjan i et nøtteskall og i går da vi gav bort en eldre godt slitt rokokkosofa på Finn var han livredd for å gå i fellen.Han stod betenkt og så på gravidmagen min, og forsvant plutselig ut i gangen mens han ropte; Vi kjører NAV trikset!Og så kom han tilbake i stua med støttebandasje og hånden i fatle.Sånn!
For seks år siden fødte jeg en sønn og trodde aldri jeg skulle kunne gjøre det igjen. Ikke pga sønnen, men opplevelsen av å føde som for meg var en over to døgn lang kjempetraumatisk opplevelse.Den fødselen holdt på å ta knekken på meg, jeg hadde aldri i verden kunnet forestille meg en så jævlig smerte, og panikken tok meg avsted dit jeg aldri trodde jeg skulle kunne komme levende tilbake fra.-Men dette tenkte jeg ikke mye på da jeg og mannen min «danset tango for to» i walk-in-closetet og vips så var det en liten hjerteknuser til på vei. Så i dag har jeg vært på sykehuset og hatt forløsningssamtale med jordmor for å se om det kan hjelpe meg å få litt mer ro i kroppen med tanke på denne huleboeren som om noen måneder skal ut av kroppen min, enten jeg vil eller ikke.-Keisersnitt er ikke aktuelt for meg med mindre det er medisinsk nødvendig.Jeg er kjempeglad for at jeg hadde denne samtalen, for jordmoren var utrolig grei, forståelsesfull og hyggelig. Hun viste meg papirene fra forrige fødsel og sammen gikk vi igjennom hele forløpet og snakket om hva som skjedde, hva som kunne vært annerledes og hva en kan gjøre for å planlegge en fødsel. Jeg ser på ingen måte frem til å føde nå heller, men jeg fikk roen på at det vil bli en bedre fødsel enn sist og jeg lærte er par nye ting om smertelindring.Så nå er det bare viljen som skal jobbes med, jeg skal til et par mennesker iløpet av høsten som skal hjelpe meg med tankene mine, slik at jeg ikke er redd for å få panikk under fødselen, for det er nesten det verste som kan skje (bortsett fra en lang liste andre ting men please ikke begynn å minne meg på potensielle komplikasjoner for moro skyld).Den vordende far, derimot, er ganske rådvill og som mann sikkert ganske fortvilet over å ikke kunne fysisk gjøre noe for å hjelpe.Men Ørjan er faktisk god til én ting, og det er å flytte fokus.Som i bilen på vei til sykehuset, så skjønte han at jeg grudde meg, og da slo han til i en sving slik at lipshinen min ble klint utover.Og da lo vi godt, og det føltes litt bedre 🙂
Jeg måtte ta litt søndag fra bloggen i går jeg, for søndagen var smekkfull med arrangement på jobben så i går kveld gikk lufta utav meg. Det var et kjempefint arrangement, med Perfect Nails som inviterte kundene sine til min neglesalong for en inspirasjonsdag, presentasjon av nye produkter og demonstrasjon av teknikker.
Jeg kommer til å ha flere sånne i fremtiden og også andre typer arrangement som er åpne for alle, som DEG 
Vi valgte å gå litt utover det klassiske, som jeg jobber mest med til daglig, for der er jo dette som er utfordrende og GØY. 
En mann som var innom kommenterte de; Åja, det er jo sånne Brazil-negler. Haha ja, de er vel kanskje det, isåfall passer det bra med fotball VM.
På den andre hånden min, arbeidshånden, som må være kort, la jeg en enkel shellac og dekorerte med glitter. Gøy ikke sant? Og så enkelt! Jeg gjorde det med feil hånd til og med (jeg er venstrehendt).
Jeg kjøpte meg glitter fra Perfect Nails i nesten alle fargene så fremover blir det mye bling bling. 
Uansett, en perfekt avslutning på en Perfect Nails dag. 
Outfit info/Reklamelenker:
//Kjole Zara (første og siste gang den passer på en stund..)/ Sandaler Aldo/ Solbriller RayBan HER / Armbånd Pilgrim HER // 
Noen er på stranden i dag, jeg er på jobb!Jeg har besøk av Perfect Nails og vi får iløpet av dagen besøk av mange negledesignere som vil ha inspirasjon, shoppe og lære seg noen nye triks.Mange blir utdannet som negledesigner og blir sittende hjemme på kjøkkenbenken uten et nettverk å lære videre av, dette gjør vi noe med, vi er her for deg!Eller kanskje du har en gryende negledesigner i magen? Vi kjører demonstrasjoner hele dagen og jeg gleder meg til å lære meg et par nye triks av de utrolig dyktige negledesignerene som er her.
Jeg har da vært gressenke hele uka og ventet en etterlengtet mann hjem i går kveld.
Det jeg hadde glemt var at han via sms tidligere i dag kjørte trikset -jeg har overført xxx kroner til kontoen din, hjerte hjerte, kan jeg gå på Rubiconfesten i kveld?
-Jeg går alltid fem på og sa ja..
Men som sagt så glemte jeg helt at han skulle ut så jeg lot Theodor være våken til han kom, det kan være slitsomt nok i seg selv etter en lang uke, og jeg så egentlig frem til å slippe legging. Jeg var ganske trøtt også og så frem til å krype til sengs etterpå, i min manns armer.
Når han kom hjem og jeg skjønte at det bare var et kort stopp ble jeg både suur og irritert, mest på meg selv so hadde glemt at han hadde fått «innvilget» utepass. men jeg klarte likevel å lire av meg;
-Åja, så jeg er ikke invitert jeg da? Neinei, klart det er jo ikke noe gøy for deg å ha meg hengende edru over deg.. Det var et skudd sendt for å treffe, hardt. Ørjan fikk nok blandede følelser og angret nok på at han i det hele tatt kom hjem, og hans siste håp var nå gavene han hadde kjøpt. 
-Jeg fikk den ikke over rumpa engang. 
Han har vært borte hele uka, kommer hjem i en halvtime for å dusje og snu i døra, og gavene får hans gravide kone til å føle seg feit og forlatt.. Det har ikke særlig positiv effekt. 
Jeg klarer ikke la være å gi han dårlig samvittighet og henter frem den fæleste Marna jeg vet om; fornærma-Marna.
-Hun er kortfattet, stille og man blir fryktelig engstelig av å være rundt henne. Et lunefult og uforutsigbart vesen som kan få de fleste til å krympe seg. Men jeg skulle aldri prøve å få han til å ombestemme seg og bli hjemme, neinei, da blir jo jeg den store taperen og bitchen som nekter mannen sin å ha et liv. Sånt gjør jeg ikke. I stedet gnir jeg det heller inn så godt jeg bare kan og når stakkaren sitter i en taxi etterpå og tekster meg i et siste forsøk på å få en viss støtte slik at han kan ha det hyggelig med sunkne skuldre så møter han desverre bare det verre, -en iskald skulder.
