Archives for 2014

Du vet når noen du kjenner skriver på facebook sånne statuser som gjør deg nyskjerrig, men du får ikke vite hva det er? Som «Nå er jeg så sint at jeg sprekker!» Eller «Omg! Så irritert!» Og så raser det inn med kommentarer av mennesker som lurer på hva som skjer. Og ingen får vite det. -Jeg blir bare provosert av sånt og tolker det som drama og scroller uforettet forbi. Det er skikkelig irriterende å stå og se på andres drama og ikke bli innlemmet i situasjonen. Da føler jeg at jeg blir holdt utenfor.Noen få som jevnlig driver med dette har jeg trykket «ikke følg» knappen på og ryddet veggen min for dens oppdateringer.Men i dag er JEG skikkelig irritert! Og jeg er alene hjemme og har ingen å klage til. Og jeg kan ikke blogge om alt som får verden min til å rase sammen (som jeg gjorde i høst etter en dårlig hotellovernatting og da var det en usmart resepsjonist sin feil og ikke hele hotellet..) Og nå var jeg skikkelig på nippet til å poste på FB om hvor irritert jeg var og bruke alle bekjente som pute for min egen frustrasjon.Det er bare at jeg har vært skikkelig effektiv i dag og har gjort så mye som har hengt over skuldrene mine, bl.a reist et stykke og kjøpt noe som jeg virkelig trengte. Og når jeg kom hjem så finner jeg ut at de har solgt meg feil, selv om jeg spurte om det var riktig og nå får jeg ikke brukt det i morgen som jeg hadde gledet meg til og må reise tilbake (tid jeg ikke har) og bytte. En smal sak som sikkert kan skje den beste men for meg akkurat nå veldig dårlig timing.. Se, jeg er til og med rød innpå øyet av irritasjon. Neida, det er jeg som har glemt å kjøpe nye linser og har sovet med dagslinser og brukt dem en dag til. Nå skal jeg bestille nye og ta av de to dager gamle dagslinsene og håpe at de nye kommer raskt i posten. Og at det er riktige linser som kommer, ellers kan det hende at jeg skriver noe surt på Facebook!

Det er høysesong for komikermannen min og jeg er mye alene hjemme med ungene, men han har heldigvis sluttet å reise så mye langt vekk og kommer som regel hjem samme dag. Plutselig hadde det lurt seg inn en todagers tur til Bardufoss som ikke var ført opp i min kalender og da ble jeg rimelig irritert siden alle tre barna var samlet den uken og jeg har bare to hender, og jeg var ikke forberedt rent mentalt. Men det har gått veldig greit og Leah på 15 har både laget middag og passet minstebroren slik at vi har klart det meste sammen uten noen store kriser. Faktisk har det vært ganske hyggelig. Dette passet jeg såklart på å ikke snakke så høyt om til Ørjan for jeg syns ikke han skal slippe SÅ billig unna og tenkte at her har jeg muligheten til å dra ut et trumfkort til min egen fordel. Tidligere har jeg skrevet om hvordan Ørjan ikke er enig i at vi trenger tørketrommel og jeg har sluttet å bruke tøymykner på hans klær for å understreke poenget. Han viste seg å være seigliva på dette og taktikken min har hittil feilet.. -Så mens jeg gnei inn dårlig samvittighet til han tok jeg saken i egne hender og i dag har jeg kjøpt tørketrommel!
Det jeg oppdaget da jeg hjalp til med å bære den 6 etager opp var at det har nok ikke noe med at vi ikke har plass eller ikke trenger det som var årsaken til at Ørjan ikke ville kjøpe tørketrommel, det er bæringen han ville unngå! Men nå slapp han jo det, og han smilte bredt når han kom hjem og så det nye badmøbelet.(Og jeg kommer til å bli støl i rompa i morgen) (Adlink) Dexter har fått nye håndklær fra Missoni til stellematten sin og gulvmatten er fra HER                                                                               

Da var vi tilbake i Oslo igjen, med en hard overgang fra mammas pampering til knallhard gressenketilværelse. Ørjan er i Bardufoss på jobb og jeg har fingrene fulle med alt her hjemme. Gosh jeg må planlegge middag til i morgen ellers ender ungene opp med å spise boksemat. Eller kanskje jeg får en skjønn 15 åring til å lage middag mot at vi endelig setter oss ned på kvelden pg ser på jule/nyttårskjole på nett sammen? Jeg har lovet det i ukesvis og det har hittil alltid skjært seg, jeg må ta meg sammen. Kanskje jeg skal bli flinkere til å se hva hver enkelt faktisk kan være til hjelp med i hverdagen? Tiden suser ofte så raskt forbi at det blir «styrete» å lære noen å sette på en klesvask men i lengden så vil det jo garantert lønne seg. Og ofte kan de mye mer enn man tenker over, Leah hadde lagd amerikanske pannekaker til oss når vi kom hjem, det var en skikkelig hyggelig overraskelse.Moren min var hjemmeværende når jeg var barn. Jeg vokste opp på en gård og vi hadde alltid noe å gjøre eller finne på. Tv var begrenset til barnetv og det var helt naturlig for meg i tidlig alder å både være med på gårdsarbeid og husarbeid. Det gjorde meg mystisk nok ikke til noe husmoremne men selvstendig det ble jeg. Og nå med egne barn og bonusbarn så tar jeg ofte meg selv i at jeg ikke er flink nok til å investere tid i å la de gjøre selv, prøve, feile og lære nye ting. Og stadig overrasker de meg med å vise meg hva de likevel kan.Her er en ivrig hjelper som har tatt ansvar for sikkerhetskontrollen og pram packen. Han hadde full kontroll.