Min morgen startet med at jeg forsov meg grundig til trening OG brakk en negl. Fml liksom men det er mulig at Ørjan sin ulykke stakk av med seieren for hjemmeulykker i dag. Note to self: -når du ikke klarer å antenne gassgrillen med klikkerten; SKRU AV GASSEN før du går inn på leting etter en lighter.
Lille Dexter har ikke vært helt i form i dag stakkar, litt forkjølt etter flyturen og litt jetlag antagelig. Vi var ute noen ærender og måtte dra hjem med han etterhvert for han fant ikke roen. Hjemme var han nesten utrøstelig lenge før vi klarte å få en time sammenhengende søvn sammen (endelig en unnskyldning til å legge seg ned og sove sammen med han midt på dagen) men etter det så var han klar for et skikkelig måltid og kom seg heldigvis etterhvert. I morgen er det heldigvis fridag og masse tid for kos og ro! Skal du noe spennende i helgen? Bortsett fra å feire 17 mai såklart?
Vi rakk det viktigste ærendet i dag, vi har vært på Nille og handlet alt vi trenger til Dexters navnefest som vi skal ha hjemme. Og når vi først var der så fikk vi 17 mai i boks også, bortsett fra servietter, det var de helt utsolgt for, men jeg tror faktisk jeg har liggende noen rester fra i fjor 🙂
Tusen takk til en meget tålmodig mann som fornuftig fant seg en stol når jeg raste rundt i butikken med den eviglange handlelisten min. Det ble litt sånn som enkelte bryllup: -Hun fikser det meste og han sørger for å dukke opp i kirken. Hah, neida. -Han fikk velge servietter til navnefesten da, -og så byttet jeg de ut etterpå. Det vet han forresten ikke enda.
Det var skikkelig bra oppmøte og kjempegøy på Lilleprinsen i går; jeg var på jobb sammen med foreldrebloggerene Superpapsen, Jannorama og Gründer-mamma i barnebutikken på Bekkestua og køen var allerede lang da jeg kom sammen med barna mine og barnevakten for å være på butikken noen timer og leke shoppingveileder og dele mine beste tips.
Superpapsen vant kvelden overlegent med sine superkule endeløse triks og underholdt både store og små. -Og han er ikke den som gir seg heller, ungene ble slitne før han! Han lever virkelig opp til navnet sitt, jeg hadde aldri klart å leke så lenge med hverken mine egne eller andre sine unger, haha.
Min kjære ektemann kom også på besøk, han fikk seg en trilletur i denne joggevognen som er testet for 100 kg! Jeg aner at dette antagelig blir den modellen vi velger nå når det blir joggevennlig i været ute (jeg er frostpist deluxe) og Dexter snart syns det er greit å spennende den veien. Tenk å kunne bli trillet rundt i en times tid midt på dagen og bare ta seg en liten lur, så digg! Ikke det at jeg har tenkt å gjøre det, selv om tanken innert inne frister, men jeg tror ikke Ørjan er særlig keen på å trille meg rundt slik at jeg kan sove. Det hadde nok sett litt rart ut.
Tusen takk til Betty som passet Dexter og Theodor 😀 Betty er gravid selv og nå fikk hun seg en skikkelig fin start på babyutstyrlivet, kanskje vi lukter en babyshower snart..? Bettys blogg kan du lese HER <3
Jammen fikk jeg meg en trilletur helt til slutt likevel, haha, det var ganske digg, jeg innrømmer det!
Tusen takk til alle som møtte opp, jeg håper mange fikk utbytte av gavekortene sine og de fine rabattene som Lilleprinsen hadde denne dagen. Men det er jo litt urettferdig at bare de som kunne komme til Bekkestua i går får utnytte seg av tilbudet så derfor har jeg fått lov å gi alle leserene mine et gavekort på 100 kr som kan brukes på Lilleprinsen.no nettbutikk. Den er en av norges største og desidert beste nettbutikk på barneutstyr og har alt det beste, smarteste og nyeste på markedet.
Men i tillegg til gavekort på 100 kr så har jeg en fast rabattkode til mine lesere som gir 10% på hele butikken, koden er KOMIKERFRUE så noter deg den, plutselig trenger du å kjøpe barnevogn vet du.. Jeg fikk en mail fra en mann en gang, han skrev: «Hei, jeg er mann og leser aldri blogger men kom over din da jeg søkte etter en rabattkode. Takket være deg fikk jeg en veldig bra pris på et barnesete så jeg vil bare si tusen takk.» Jeg elsker sånne mailer!
Registrer epostadressen din HER for å få gavekort på 100 kr fra Lilleprinsen.no
Vi hadde en artig siste dag i New York. Vi brukte den på å gå til Central Park, igjen, men denne gangen visste vi faktisk hvor vi skulle gå og ingen krangler oppstod. Angående retningen ihvertfall. Eller jo, men det handlet om èn spesifikk helt i begynnelsen av parken som viste seg å være feil, den riktige var fem meter unna. Det presterte vi å gå i skikkelig munnhuggeri om, en filleting altså, men da vi virkelig gikk oss vill i parken senere og klokka sakte nærmet seg på-tide-å-dra-tilbake-til-hotellet-og-reise-til-flyplassen da var vi helt rolige og jobbet oss strategisk ut av knipa. Ved hvert veiskille der vi måtte gjette retning gikk vi ikke videre uten å være helt enige om at det var den samme veien begge to ville gå. Gjentatte ganger spurte vi hverandre; Er vi enige om det? Vi dreper ikke hverandre dersom dette er feil? Det gikk som en drøm, og vi skjønte ingenting.
Central Park er jo som en drøm. Som på film, så vakker og så full av alle slags mennesker. Store og små, unge og gamle.
Takk for tipset fra en leser på instagram om å spise lunch på The Boathouse. Det var stappfullt på alle restaurantområdene men vi kunne ta med mat og sette oss i parken ved siden av restauranten. Det funket vel så bra, spesielt for Dexter som fikk skygge, amme i fred og litt tumletid.
Dette er det eneste jeg har shoppet til meg selv på tur. Bortsett fra et par joggesko og litt klær i forbifarten da, men dette hadde jeg vært fornøyd med i alle tilfeller. Neglelakk fra Christian Louboutin. To stykker. To smykker. -Til 50 dollar stykket.
Ørjan møtte drømmedama, Naked Cowgirl. Hun insisterte på å ta bilde med meg også, og jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Det er helt utrolig at jeg har blitt så kjerring, og så stående ved en hauggammel pensjonert gal dame som ikke har en bremse i livet, og som gir så fullstendig blanke faen, og så blir jeg brydd? Skjerpings Marna.
Her går det i mye burgere, haha! New York med baby på slep ble en større utfordring enn vi trodde, jeg skal lage et grundig innlegg når jeg kommer hjem. Men her deler jeg noen småtips på veien; som f.eks å spise mens man kan, dvs når minsten sover. Og da blir det gjerne en burger, flaks at de lager sinnsykt gode burgere her da.
Og apropo sove, sirener og biler og mye gatestøy gjør en liten tatt sliten i lengden og gir ikke akkurat søvn over lengre perioder. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger Dexter har blitt vekket av en diger trailer som tuter eller en buss som slipper ut luft eller bare generelt mye mennsker og høy musikk i butikkene. Her var det far som kom med en god idè; -ørepropper! Derfra steg humøret hos både store og små og skuldrene sank mange hakk.
Skjerf fra Amust HER
Og apropo matro, det er bare å glemme å finne en stille krok å amme i. Jeg har ikke funnet ut policyen for å amme offentlig her men det hadde ikke gått for Dexter uansett, han har ikke fått i seg en dråpe med alle de spennende inntrykkene som er overalt. Nei her er det bare å finne seg en do, helst en fin en. Toalettene på restaurantene og de fine kjøpesenterene er heldigvis store og rene slik at vi slipper å sitte på gulvet ved siden av doskålen. Her fra wc på Saks Fifth Avenue, luxusmåltid i ro og fred. Sorry for brystvorten. Og ja, vi prøvde også prøverom men det er langt mellom de butikkene som har prøverom med dør.
Og apropo Saks Fifth Avenue, dette har jeg drøm om lenge.. Nailpolish fra Louboutin.. Yes, jeg kjøpte to.
Jeg glemte lader til kameraet så det ble mange mobilbilder her, men jeg kjøpte et ekstra batteri som er halvladet så det blir flere fine bilder. Vi har forresten funnet ut av byen og har et par siste ting vi skal i dag, som vi gleder oss til.
Skoene mine finner du HER
Vi fant også ut at det ikke er så lett å få gått på restaurant på kveldene, så i går bestilte vi rett og slett middag på rommet. Det var alle parter glade for, god burger var det også 🙂
Ørjan som lo av meg når jeg kjøpte selfiestang, haha se hvem som bruker den mest!
Vi reiser tilbake til norge i kveld, det skal bli godt å komme hjem også da. Ikke glem eventet på Lilleprinsen på Bekkestua på tirsdag, da er jeg på jobb i butikken sammen med bl.a Superpapsen! Om du melder deg på på forhånd så får du i tillegg et gavekort på 100 kr som du kan bruke på et av de mange tilbudene som butikken kommer til å bugne av!
Om du skulle ha problemer med skjemaet kan du melde deg på manuelt HER.
Vi sees!
My breakfast view. I dag kunne jeg gå til frokosten alene siden Dexter sov litt lenger mens jeg klukket kl 05. Det var en helt perfekt anledning til å komponere en skikkelig frokost i ekte bloggerstil, ta bilder og poste på div sosiale medier..
Men. Dette var da bare tomt og kjedelig? Jeg mener, jeg setter pris på litt alenetid men dette representerer jo ikke meg i det hele tatt. Det tilhører absolutt skjeldenhetene at mitt liv er på denne måten med ryddig bord og vakre blomster, selv på ferie. I går kranglet jeg og Ørjan dessuten skikkelig og eneste grunnen til at han foreslo at jeg gikk ned for å spise frokost alene var antagelig slik av han selv kunne få litt alenetid. Vi tok oss skikkelig vann over hodet i går og prøvde å få unna litt shopping på Macys men New York er så stappfull av mennesker overfuckingalt at vi til slutt begynte å la frustrasjon gå utover hverandre jeg jeg ble dronnongen av hakking og alt Ørjan gjorde var feil, feil, FEIL. Så til slutt, når vi var ganske nære området vi bor i så gikk han fra meg og dro på hotellet. Jeg klarer meg jo utmerket fint alene, så jeg fikk faktisk endelig gjort litt shopping til guttene på GAP, der det var ganske rolig og klarte å gjøre meg litt mer kjent i nærområdet. Men tilbake på hotellet ble unnskyldningene mine faktisk avslått og vi la oss til å sove uten å snakke med hverandre. Noen ganger er det kanskje smartere å bare holde kjeft enn å si noe en senere vil angre på.
Så i dag tidlig så fikk jeg en klem og tegn på at ting ville ordne seg men frokost alene smakte faktisk ikke særlig godt. Det var ensomt og kaldt og jeg savnet guttene mine.
En liten stund etterpå kom to veldig blide gutter og joinet frokosten. Jeg bad enda en gang om unnskyldning og den ble tatt imot og returnert og vi ble enige om å planlegge dagen i dag enda bedre. Flaks at jeg fikk gå litt alene (med Dexter da) i går og titte, nå har jeg et godt utgangspunkt for å planlegge dagen i dag. Vi har lagd en skal-liste som er absolutt overkommelig, og en dersom-det-blir-tid-liste som blir bonus å rekke.
Et rotete frokostbord fylt med kjærlighet er smaker best spør du meg.
Jeg veide mye opp og ned på hvilken jakke jeg skulle ha med på tur, den eggehvite Colmarjakken min er jo den jeg bruker aller mest og som går til alt, alle farger og alle mønster men jeg gikk likevel for denne Colmarjakken for den har så herlige farger og jeg blir så G.L.A.D når jeg har den på meg. Da pakket jeg resten av klærne etter den, enkel basic garderobe som uansett går til alt jeg måtte finne på å shoppe på tur. Trikset er å pakke så lite som mulig og klær som passer med hverandre samt å ha god plass i bagasjen til hjemreisen. Jeg reiser også alltid med mye håndbagasje til men med lite på vei hjem for da trenger jeg ikke ekstra babymat og sminke og tannbørste og alt sånt ræl som en ikke klarer seg uten en weekend puttes da i kofferten.
Det er forresten ingen garanti å få shoppet noe som helst på reise med små barn, alt må tas som en bonus. Som her har Ørjan akkurat fått båten på Applestore; iWatch er nok umulig å få tak i og det var det eneste han hadde på lista si..
New York er varmt på dagen nå men jakke er deilig å ha om morgenen og om ettermiddag/kveld. Jetlag sørger for at vi våkner ganske tidlig og da er det deilig å ta en tur ut og nyte gatene som akkurat har begynt å røre på seg. Amerikanere er tidlig på!
Jeg har skrevet om Colmarjakkene før og HER er link til et innlegg med masse norske butikker som fører disse supre jakkene.
To sinnsyke motsetninger; Central Park og Times Square. Parken er så harmonisk og vakker mens galekrysset har mer lys på natta enn på dagtid. Men fy flate så moro! Her kom vi tilbake fra tur om kvelden med Dexter som hadde sovnet. Han våknet såklart av støyet men fant roen igjen når vi kom inn på hotellet, som er rett bak meg her.
Det er ikke alt som er mulig å planlegge eller forutse før en reiser på tur med familien Burøe, men her kommer oppdatering og bildedryss fra vårt første døgn i New York med baby på 6 mnd, alt vi hittil har gjort feil og hvordan vi likevel har løst det.
Den første feilen som skjedde var at jeg lot Ørjan velge hotell. Marriot høres veldig fint og classy ut og JA det er det, på alle måter. Jeg skjønner at Ørjan hadde lyst å bo her. Vi har et flott rom med to dobbeltsenger, det koster et par hundre pr natt for større rom og ekstra seng så da kan Dexter sove i den ene sammen med meg og Ørjan har sin egen som han kan se på film i om kvelden, kanskje til og med få besøk av meg uten å vekke babyen. Feilen med hotellet er at det ligger midt på Times Square. Hele området her er et jævla sirkus, pardon my french. Dette er sikkert kjempegøy for veldig mange men ikke en 6 mnd gammel baby. Han blir veldig sliten av støyet og sover ikke så vi fant fort ut at vi måtte trekke til andre deler av byen. Vi vurderte å bytte hotell men vi bestemte oss heller for å planegge dagene litt bedre nå når vi har litt mer oversikt og siden vi har med Stokke Scoot trillen med både sportsdel og bilsete som passer på samme så er det lett å ta en taxi eller være ute og trille hele dagen.
Så dersom du skal reise til New York med baby så anbefaler vi derfor å bo f.eks i Meatpacking District eller i absolutt nærhet av Central Park som er deilig å trille i både morgen og kveld.
Jeg trodde at den filmen med Julia Roberts som forelsket seg i en britisk fyr som bodde bak en blå dør var i Soho. Men det var jo i Notting Hill, som sier seg selv i filmtittelen. Dette fikk jeg påskrevet passet mitt for av Ørjan så det holdt.
Gansevoort Hotel i Meatpacking District. Her bode jeg for vel ti år siden da jeg var deltager på Top Model! Jeg skulle ønske jeg trumfet gjennom å bo her igjen med det får vi heller ta igjen neste gang. Akkurat her har jeg sett Vin Diesel gå på tur medbikkja si, som bæsjet utenfor hotelldøra. Akkurat her har Leonardo DiCaprio gårr forbi meg og resten av jentene som ikke skjønte at det var han før han hadde passert oss (10 cm fra oss!) og gikk inn i heisen. Du kan tenke deg 12 jenter som ser på hverandre og stotrer m..m..m.men var d.d.ddet ikke…? Jo det var det!! -For sent, innen sjokket la seg hadde han forsvunnet. Men vi bodde på samme hotell, tenk det!
Husker du meg fra Top Model 2004? Jeg var hun bitchen som ikke ville hjelpe de andre jentene å trene på catwalkgange fordi det var en konkurranse.
Her er vi fra en photoshoot vi hadde rett utenfor hotellet, i minus 15 grader, brrr! Å jeg har så mange fine minner herfra, alle jentene, vi var jo her veldig lenge, og jeg reiste hjem med en knepen fjerdeplass.
Det har vært en lang dag, etter uhellet jeg skrev om i forrige innlegg så hater jeg denne kofferten. Ihvertfall litt til. Jeg skulle ha pakket den ferdig for lengst men jeg måtte heller sette meg ned og gjøre noe annet en stund nå og få tankene på et litt mer positivt spor.
Om du ikke har bunad så fins det utrolig mye annet fint å gå med, med visse unntak. Det verste jeg ser er jenter som har kledd seg som om de skal på nattklubb på nasjonaldagen. Hadde jeg ikke hatt bunad selv så kunne jeg fint ha gått kledd som på ett av bildene her, jeg ser at jeg har blitt bitt av beigebasillen, det må være årstiden. Det er uansett ikke nødvendig å kle seg med rødt, hvitt eller blått men gjerne litt av det og til noe delikat og fint.
(annonselenke) Min profil på Sobazaar finner du HER
Alle antrekkene kan klikkes på inne i appen og da ser du både prisen og hvor det er fra, genialt! Jeg har faktisk blitt overrasket mange ganger da jeg har klikket på et veldig fint antrekk og tenkt at; æsj det er sikkert dyrt, men så viser det seg å være fra en langt mer rimeligere kjede, hurra! Hos Sobazaar er det nemlig alle slags butikker, og i alle prisklasser, og du velger selv hvilke du vil følge.
Men èn ting er alfa omega på 17 mai, uansett hva slags antrekk du har på deg: -Rød neglelakk. -Som du legger så fint du kan. Jeg kan gjerne lære deg det senere om du vil 🙂
Rett etter dette bildet ble tatt og lattermildt postet på Instagram om at «jeg glemte å ta bilde før jeg spiste, det må være noe galt med meg» -feeling, så lo jeg av meg selv, glemte hele bildet, og sa hadet til Ørjan som skulle videre i et møte. Jeg hadde vært hos tannlegen og han hadde hatt med Dexter på trening, han hadde sovnet litt før vi møttes men var nå våken igjen. Ørjan påpekte at han ikke var festet da han satte opp ryggen på vognen.
Jeg og Dexter stakk innom en koffertbutikk i Bogstadveien på impuls på veien hjem, vi reiser jo til New York i morgen og jeg trengte egentlig en ny koffert. Inne på koffertbutikken hjalp damen meg å løfte vognen opp tre trappetrinn, jeg var veldig bevisst på at Dexter fremdeles satt løs i vognposen sin, jeg tror jeg sa det også, til meg selv ihvertfall. -Det ble koffert, en dritfin en. Dyr var den også. Så dyr at jeg tenkte at den prisen trenger Ørjan ikke få vite, og jeg lener meg på ti års garantien i tilfelle problemer skulle dukke opp (ref kontoutskrift).
Lykkelig dro vi hjem, Dexter og jeg. Vi skviste oss inn i den lille heisa og jeg lo for meg selv for den nye kofferten var så lett at jeg kunne lett holde den i været over oss siden heisen ikke rommer så mye i bredden. Jeg var ihvertfall fornøyd med kjøpet. Nå kunne jeg pakke minst to kg ekstra uten å tenke på overvekt. Vi rullet så ut av heisen og jeg rygget oss inn døra til leiligheten, som var, åpen? -Hallo? sa jeg i gangen. Hei, hørte jeg Ørjan si. -Skulle ikke du i et møte da? spurte jeg og han svarte at joda, men han måtte jo hjemom og dusje først, han hadde jo vært på trening.
Kofferten. Fuck. Den stod ute i gangen ved heisa enda. Jeg må gjemme den ASAP slik at den ikke blir introdusert på vei inn døra, men heller senere kan lattermildt påstås at: -Den der? Den har vi jo hatt lenge, er du helt glemst eller??
Jeg tar de fire skrittene ut til kofferten, grabber den mens jeg holder blikket på Dexter. Som sitter løs i vognen sin. Et blikk holder ikke. Jeg husker ikke hvor kroppen min bevegde seg hen meg jeg ser babyen min fra siden, stupe forover, og går på trynet ut av vogna. Om han var i kontakt med bakken i et halvt eller helt sekund spiller ingen rolle, han traff bakken, og det skikkelig hardt. Ørjan kommer løpende til, jeg holder Dexter inntil meg og gruer meg til å snu han for å se, men vi var jo nødt til det.
Da fikk jeg en idè. I en skuff hadde jeg glemt vekk et sett med sånne poser som man kan fylle selv. Jeg har bare ikke tatt meg tid til å sette meg inn i hvordan det fungerer og hadde tenkt å bruke det i et blogginnlegg med litt oppskrifter og vise hvordan man gjør det. Men nå var jeg nødt å få i babyen min mat, og nøden lærer en naken kvinne å spinne så jeg pumpet melk, moste banan som jeg blandet med melken og litt grøtpulver. Squosh rett inn i posen og jeg holdt pusten når jeg gjorde første forsøk på å få dexter til å sutte det i seg. Det funket. Takk Gud, det funket. Jeg takker ikke ofte Gud, for jeg vet ikke hvem det er, men nå sendte jeg et takk, til hvem det nå enn er.
Jeg hadde ikke trengt å linke til disse posene men jeg vet at noen kommer til å spørre hvor de er fra så de er fra Timogtia.no Og bildene tok jeg til second serving, altså på ingen som helst måte mens det stod på og var kritisk.
Dexter klarte forresten å amme litt nå i kveld, etter at han hadde lagt seg og sovet litt. Jeg håper det fortsetter slik.. Det hadde vært helt forferdelig om han hadde avsluttet ammingen for alltid på denne måten. Pga en upåpasselig mor. Som var mer opptatt av sin nye koffert enn å passe på barnet sitt. Som ikke lyttet til kroppens mange signaler om å feste den selen. Men vi kom igang med hjemmelaget smoothie da, om ikke annet. Det var ikke vanskelig heller. Jeg gleder meg til å lage mer til han, i mer hyggelige omstendigheter enn nødens time.
