Tenkte bare jeg skulle vise deg hvordan en Coca Cola ser ut når den er redusert, dvs når alt vannet er kokt bort. Like keen på å drikke en nå?
Tips for å slutte å drikke brus
Archives for juni 2015
You`re on your own now
I februar kom jeg heseblesende inn i livet til denne dama her med en mammakropp som ikke klarte å ta en situp engang. Hun har vekket liv i musklene mine og uten å skremme meg og fått meg til å like å trene. Hvem hadde trodd det.. Jeg har fått mye bedre resultater enn jeg hadde våget å tro på, og den lille puddingen jeg har på magen enda driter jeg faktisk i for den har gitt husly til to babyer og resten av kroppen min har blitt sterkere enn noen gang og jeg løfter ungene mine så lett som bare det. Det er så j.. gøy, jeg klarer ikke beskrive det.
Men nå flytter Sunniva langt langt vekk og vårt eventyr er over, og vi avsluttet med en skikkelig treningsøkt med apparater. «Men disse kan jeg jo, det der er jo ikke noe problem», sa jeg eplekjekt. Men da tok jeg feil, igjen. Rent ekselmpelvis denne tingen der en trener bakside lår som jeg har trent med mange ganger før. Alt jeg har gjort før er bare tull, bortkastet trening, jeg blir helt gal av å tenke på det:
-Tidligere har jeg trent til det begynte å gjøre vondt, og så stoppet. Men der er jo da det begynner! Uæææ! Og det er ikke om å gjøre å løfte så tungt men heller å holde igjen litt på tilbakeveien. Først da trenes muskelen.
Så alt jeg trodde jeg visste om trening har vært feil. Prinsippet er følgende: Tren på muskelen til den svir, og da kjører du på ihvertfall fem ganger til. Syns du det gjør vondt? Da skal du si til deg selv: -God svi.
Sko HER/ Tights HER (den er på salg nå) / Topp fra Moods of Norway
Tusen takk for alt du har lært meg Sunniva og unnskyld for alle timene jeg har komt for sent til og alle unnskyldningene mine og takk for alle påfølgende strafferundene, det har vært en god svi.
Dexters store dag
Kjære lille Dexter min. Jeg er så glad i deg.. Tenk at det var nettopp du som kom til oss, tenk at jeg er så heldig som får lov å være mammaen din, holde deg i mine armer og se deg vokse til hver eneste dag. Du er et stort menneske allerede og du oser av kjærlighet, glede, interesse, nyskjerrighet og jammen er du en smarting også.
Dexter betyr «høyre» på legespråket, men er også et ord for høyrehendt, dyktig, heldig, positiv og ordentlig. Det morsomme er at du allerede nå viser enkelte tegn til å foretrekke å bruke venstrehånden din, slik som både din far og meg.
Du ler høyt hver gang du oppdager noe nytt og klarer å gjøre det igjen. Du søker oppmerksomhet og publikum, gud forby du blir en komiker når du vokser opp, men morsom skal du få lov til å være, så lenge du styrer livet ditt dyktig, positivt, ordentlig også kanskje, da er du heldig.
I dag tidlig fikk du en gave; er armbånd som jeg har laget kun til deg. Fordi jeg elsker deg.
Tusen takk for en nydelig og rørende vakker seremoni i regi av Humanetisk Forbund i bankettsalen i Oslo Rådhus. Det var minst like vakkert som i en kirke og det var mange våte øyenkroker når solisten sang sine vakre sanger med så fine og passende tekster, som John Lennons Imagine.
Og tusen takk til familie og venner som kom, vi hadde en herlig dag sammen <3
Klart for navnedag!
Kvelden før ble alt gjort klart; Engelen Anne Brith, tidligere kjent som Villaperlesukker, kom med de fineste kakene. Navnekake, cookies og makroner, og godt humør haha; -Anne Birth er en skøyemaker og hun er like nydelig inni som utenpå, og kakene hennes smaker deretter: himmelsk!
Vi kjøpte med en bukett ballonger tidligere på dagen, men de begynte å sprekke allerede på veien hjem. Kjempenedtur! Men da visste jeg råd, og sendte noen ut for å kjøpe ballongen of gasstank på Nille. Det hadde jeg også til bursdagen min og for bare en brøkdel av prisen ble stua fylt igjen med MANGE blå ballonger, og det ble mye moro lek med helium hehe.
Borddekkingen har jeg faktisk fått sponset fra Nille. Servise, servietter, lys, bestikk, pyntegjenstander, ja alt sammen fant jeg der. Dette gjorde jeg som en del av et samarbeid som jeg selv har tatt initiativ til, for jeg syns at de har mye fint, og jeg hadde lyst å vise at et festbord kan skapes med så enkle og fine grep. Og det ble jo kjempefint! Det skal ikke alltid så mye til, bare det blir gjort med omtanke. Mamma hjalp meg med blomsterbuketter og pynting, og jeg tok bilder av Dexter med polaroidkamera som jeg brukte som pynt med de små blå figurene.
Jeg fikk servise til alle gjestene, og det er såklart mye mer enn jeg har bruk for å ha selv, så jeg skal gi bort et fullt sett til noen som trenger det. Vet du om noen? Legg gjerne igjen en liten kommentar på det 🙂
Jeg hadde store planer om å gå med bunad, en ombestemte meg i siste sekund og endte opp med å gå med FWSS kjolen min som jeg syns fungerer til det meste egentlig. Jeg hadde jo også denne på på onsdag. Men jeg byttet ut skoene med sandaler fra Tommy Hilfiger, og en veske fra Gydja. Vesken har hvitt skinn og fiskeskinn fra Steinbit. Grisefin, jeg elsker den. Du finner den HER
Kjøp min kjole
Det var ELLEs årlige sommerfest i går, her er jeg og Helle klare som et egg hjemme på verandaen rett før avreise til Ekebergrestauranten. Jeg har for anledningen fått låne en Sherri Hill kjole, som var så gøy å gå med! Jeg følte meg som en classy prinsesse og nøt all oppmerksomheten haha. Faktisk så selges denne kjolen på salg i butikken siden jeg har brukt den, mer om det lenger nede i innlegget, så får du se hva kjolen har vært utsatt for. Og skoene mine er seff fra Sapatos by Polliani HER
Det var en fargerik fest! Herregud, det ene antrekket slo nesten ihjel det andre, men guri så utrolig gøy, og så utrolig godt humør folk blir i sommerværet. Jeg prøvde å ta bilder med store kameraet mitt, men det ble for vanskelig etterhvert med kameralinse uten zoom så jeg endte med å bare snappe hele kvelden. Jada, hele veien, til og med etter at jeg kom hjem. Jeg burde vel ha slettet noe av det men skit au, snappet er snappet. Marna bjudar på på fest.
Her begynner Komikerfrue å få litt mye innabords, men rødsprengte øyne stopper ikke meg så lenge beina fikser de høye hælene og det var så høy musikk at folk hørte ikke hva jeg sa likevel. Men jeg blemmet meg et par ganger på å ikke klare å plassere mennesker som jeg absolutt burde vite hvem var. Jeg blir så j.. lam i hodet av alkohol, selv i små mengder.
Så dette er hva kjolen min har vært utsatt for, en hel kveld med masse moro, kjendisfest og Marna på en snurr. Ved midnatt dro Askepott hjem, akkurat i tide før hun ble usjarmerende. Perfect timing!
Jeg skulle gjerne beholdt denne kjolen selv, men nå har jeg ganske mange kjoler fra Sherri Hill etterhvert og jeg får ikke alltid brukt de igjen (jeg vurderer faktisk å selge noen av de på det store klessalget sammen med Sophie Elise og Andrea Badendyck 22 juli. Jeg kommer nemlig også dit! Mer info om det senere).
I butikken Rebirth of the Princess er nå denne kjolen til salgs for kr 6000,-, den koster egentlig 8000,- Ta kontakt med de HER eller på linken over dersom du er interessert, det fins bare denne ene kjolen i hele Norge 🙂
Spennende samarbeid med Thune!
Vet du, i går fløy jeg rundt som en crazy over hele byen, jeg skjønner ikke at jeg rakk så mye. Før frisøren var jeg innom Thune for å gratulere Monica Øien, som Thunelansering av smykkene sine Inmotion Essentials.
Nei, skal jeg skrive alt jeg gjorde i går så blir dette er veldig langt innlegg. Så her er dagen i stikkordsform:
- Lunch med Margit på Mad Fork
- Thune, lansering av Inmotion
- Frisøren
- Skoleavslutning i Frognerparken med alle barna. Ørjan lagde grillspyd av kylling, kun kylling bare for å nevne det, men det ble godt likevel i lompe med ketchup og sennep som ble donert av en annen mor.
- Nytt event med Thune i deres nye vakre butikk i Stortingsgaten, sammen med Margit <3
Eventet med Thune og Costyme var kjempehyggelig, men jeg var der ikke bare pga det, jeg hadde nemlig litt mer der å gjøre. Den siste tiden har jeg nemlig hatt et veldig spennende samarbeid med Thune, og vi er nå i ferd med å fortelle verden hva i all verden det er vi har funnet på. Kan du gjette?
Jeg gleder meg ihvertfall til å annonsere noe som jeg er veldig, veldig stolt av, og som jeg virkelig håper faller i «smak».
Kjolen jeg har på meg er fra FWSS/ Sko fra Sapatos by Polliani HER/ Veske i fiskeskinn fra Gydja HER
På eventet fikk vi både stell av hår og lakkede negler, og ikke ringere en min egen superflinke Marine, som jobber på salongen min, var på plass og tryllet frem den ene lekre nelelakken etter den andre.
Og der røyk håret
Ok, så nå har det gått et halvt år siden jeg har klippet håret men det virker som et helt, og frisøren min sier jeg har satt rekord i hårlengde de 8 årene hun har stelt håret mitt. Men det nytter ikke å være langt, når endene bare er tjafsete og tynne, så ved spørsmålet om hvor mye hun kunne klippe av så svarte jeg lett: Ta det som trengs, og svosj så var 20 cm borte.
Jeg fikk også en helt ny hårkur som heter Olaplex, som lukker sprøtt tørt hår, og den var helt fantastisk! Jeg får ofte mail med spørsmål om hvilke fargekoder osv jeg bruker, det må en nesten spørre frisøren min om, hun heter Ann-Christin og er å finne på Botea i Schønings gate 🙂
Jeg har alltid pleid å måle hårlengden etter brystortene; nyklipt er ca fem cm over og når de dekker brystvortene så er det på tide med klipp igjen. Èn av grunnene til at det har gått så lang tid før jeg klippet meg igjen nå er jo at puppene mine har blitt… ..lengre..? Eh, etter amming så har jo tyngdekraften desverre gjort sitt, litt ihvertfall, og nok til at hårmålene mine blir helt feil!
Ok, da kan du få bli
Denne fine koppen som jeg kjøpte på Indiska i vinter har ikke blitt brukt så mye som jeg virkelig hadde intensjoner om; den rommer lett 7 dl te og det ble litt upraktisk i lengden. For ikke å snakke om tungt. En tung kopp med te, takk. Nei takk. Og å ha mindre mengder med te i, jaja, men da er jo hele poenget med en stor kopp vekke, om den ikke fylles opp?
Uansett, den har jo stått og blomstret på hyllen min da, så noe nytte har den gjort. Men apropo blomstre, i dag fikk jeg en kjempegod idè, og utbrøt et lykkelig HAHA da jeg sjekket om basilikummen passet oppi koppen. Den satt helt perfekt!
Den nye stellevesken!
Er det en stelleveske, eller er det en designerveske..?
Den nye stellevesken fikk jeg allerede før vi reiste til New York, men nå har jeg endelig på plass sportsdelen på vognen så nå curiser jeg rundt som en stolt hane med min lekre «ride». Flere ganger har jeg hørt menn kommentere: «Jeg skjønner ikke dette med disse vognene, hva som er så viktig», men når jeg da enkelt forklarer at det er for oss kvinner med barnevognutstyr som menn med biler og da tar de poenget med en gang. Dette er det jeg kjører rundt med dagen lang, og i like lang tid som en leasingavtale på en bil.
Et par must-haves jeg alltid har i vesken:
-Barnevognkroker. Den nye stellevesken har eget system for å henge på vognen men her sparer jeg tid, og den henger akkurat der jeg vil ha den. HER
-Telefon ugle med behagelige, fornuftige lyder og musikk. Denne anbefales på det sterkeste! HER
-BEAPA pulverdispenser som vi bruker til babygrøtpulver. Den kan deles opp slik at jeg bare trenger ta med akkurat nok. Perfekt på reise eller kortere turer. HER
-BEAPA myke silikonskjeer HER
-Supergod kopp som gjør det enkelt for barnet å gå fra flaske til kopp uten å søle, HER
-Og Dexters løve da, som alltid er med og «brøler» (henger utenpå vognen) HER
Koden KOMIKERFRUE gir deg 10% rabatt på Lilleprinsen.no (ikke på allerede nedsatte varer).
Vel, det forklarer saken!
Den siste uka har jeg ikke vært meg selv. Jeg har ikke kjent igjen meg selv, jeg har hatet så mange mennesker, sendt så mange kvasse mail og kranglet med så mange taxisjåfører at jeg har begynt å lure på om det er verden som har blitt gal, eller om det er meg det er noe feil med.
Flere ganger har jeg tenkt godt etter hver gang jeg har vært sint, tatt rain check med meg selv, lest over mailtråder for å dobbeltsjekke at det ikke er jeg som misforstår og hver gang konkludert med at det er DE som er idioter, og ikke jeg.
De siste dagene har jeg knapt blogget. Jeg har hatet bloggen. Jeg har innlegg og bilder i massevis, og ambisjoner så det holder, men hver gang jeg har prøvd å formulere tekst så har jeg bare lagt fram meg dataen og gjort noe annet. Jeg orket ikke.
Min kjære mann har også fått gjennomgå. Jeg skammer meg over å fortelle dette men han la ut en skrytevideo på instagram over hvor stort fint hotellrom han fikk da han gjorde en jobb i Trondheim. I stedet for å glede meg over at arrangørene tar godt vare på mannen min som er så mye på reise så reagerte jeg heller på at i videoen som filmer rundt hele suiten så passerer kameraet en sofa og i den sofaen sitter det en… bamse?!?
Snakk om å mindfucke hjernen. Jeg måtte jobbe virkelig hardt i hodet mitt for å holde unna tanker som -har han en familie til der et sted…? Jeg kunne ikke finne NOEN logiske tanker rundt dette, så da måtte jeg spørre han da..
Men hvordan pakker man inn et sånt spørsmål uten å høres helt idiot ut? Vel, i mitt tilfelle så spurte jeg bare rett ut, og følte meg samtidig som en idiot. Men jeg klarte ikke la være.
Jeg: Ørjan, hvorfor var det en bamse på hotellrommet ditt?
Ørjan: Jeg vet ikke.
Jeg: Du vet ikke? Spurte du ikke de i resepsjonen om hvorfor det var en bamse på rommet ditt?
Han: Det er ganske sykt å spørre om det.
Jeg: Det er ganske sykt å sette en bamse på et hotellrom.
Det syke her er vel egentlig at jeg screenshottet bilde fra videoen, av bamsen. Det tok meg fem forsøk å treffe bamsen i bildet også.
Nei, jeg har virkelig ikke kjent igjen meg selv i det siste. Jeg har prøvd å forstå meg selv, tenkt over om jeg kan være utbrent, vurdert å slutte å blogge til og med. Gnisten min har vært helt fraværende og jeg har gjort flere tapre forsøk på å finne energien tilbake. Jeg har trent to ganger med PT denne uka, både rappet Ørjan sin time hos Helle og fått krisetime på Icon. Det hjalp på kroppen men ikke sinnet. Jeg har trøstespist, hatt humørsvingninger og hatt oppblåst mage. Jeg har hatet meg selv for hver sjokolade jeg har trykket i meg og angret som en hund for hver kvise som jeg jo VET kommer av det. Tanken på om jeg kan være gravid igjen har slått meg som en knytteneve i magen ene øyeblikket og i det neste har livet vært fantastisk, ihvertfall i en liten stund, før jeg ramlet ned i kjelleren igjen.
Noen skjønner nå hva som har skjedd. Jeg bare fatter ikke at jeg ikke skjønte det selv.
I dag er dagen for selvinnsikt og forståelse, og en kasse med rosa bobler som jeg seriøst bør sende til enkelte. Dere vet selv hvem dere er, jeg ber ydmykt om tilgivelse (unntatt til taxisjåføren her om dagen, der hadde jeg rett).
Jeg takker tidsklemma for de mailene jeg ikke har rukket å sende ut, men tro meg jeg har hatt flere på plakaten.
Jeg har nå lastet ned en app som i fremtiden kan gi meg en heads-up på PMS, i mellomtiden går jeg nå og tar meg en lang, kald dusj.
