Jeg er så livredd for vinteren at jeg benytter hver eneste anledning til å spise ute på verandaen. Enkelte dager er det på grensen og guttene vil ikke for de syns det er kaldt men jeg sitter gjerne ute i genser jeg, det er jo som å sitte på en uterestaurant, hvilket vi gjør så snart solstrålene melder seg i mai. Da fryser vi gjerne, så lenge det er mulig å sitte ute.
Denne uken har hittil vært helt fantastisk, og i dag er jeg helt alene med guttene og da skjer det noe med Theodor, han blir liksom far i huset og ville gjerne sitte ute og spise middag, fordi han visste at jeg hadde veldig lyst til det. Tro meg, det koster han ikke en kalori ellers å ikke gidde med mindre han selv føler for det. Han gikk til og med på at det var klumper i sausen; mamma hvorfor har du hatt poteter i sausen? Å, det er melklumper, sorry, jeg rakk ikke å røre skikkelig for jeg hadde broren din på armen og… (forventet et æsj) -Det går greit, mamma. *Smelt
Det ble veldig hyggelig, vi spiste fiskeboller og katta spiste restene på gulvet, det er bikkja si det.