I dag hadde jeg faktisk en meget gyllen anledning også, for Dexter har fått seg «trillepike» noen timer i uka, men som du ser så klar te jeg ikke å sette meg ned og begynne på alle blogginnleggene jeg har i hodet fra de siste dagene.
Hva jeg har gjort på? Ingenting, egentlig. Jeg har vasket klær, vasket meg selv, tatt oppvasken.. Ting som jeg er så lei av å måtte løpe fra. Deilig!
Så hadde jeg skikkelig, jeg mener skikkelig dårlig tid i dag tidlig og skulle ut på opptak, og tror du jeg finner deodoranten min da? Nei. Ørjan har en lei tendens til å alltid bruke mine deodoranter uansett hvor rosa de måtte være, men i dag var ingen deoer å spore hverken blandt mine ting eller hans, og heller ikke i toalettvesken hans.
Jeg blir sur når han har enten brukt opp min deo, eller jeg må lete opp min egen i weekendbaggen hans. Hvorfor bruker du MIN deodorant? glefser jeg. -Deo er deo, får jeg til svar, ferdig snakka liksom.
Men i dag dreiv nøden meg altså til å bruke Ørjans deo, den lukter deilig godt, som mannen min, men er en deo, og ingen antiperspirant. Så der fant jeg forklaringen på at Ørjan liker å bruke mine. For deo er ikke bare en deo!
I dag har det meste vært ganske omvendt; en kompis av Ørjan var innom og snekret noe på rommet til Leah og Ørjan tok så merkelig mange bilder? -Skulle nesten trodd han hadde begynt å blogge, haha det hadde tatt seg ut!
Etterpå dro vi på Ikea og kjøpte et klesskap. Jeg tok ikke noen bilder der men vet du hva? -De har sluttet å ha betjent restaurant der?!? Altså, Ikea har samme maten enda, men nå er det buffet som man forsyner seg av selv. Vet du hva jeg gjorde? -Jeg snudde og gikk. Er det prippent? Jeg vet ikke helt, greia med å spise kjøttboller på Ikea er jo en del av sjarmen men da jeg så at folk stod (i kø) og forsynte seg selv over maten så fristet ikke de kjøttbollene i det hele tatt. I stedet ble det to pølser nede i kassa, jeg var faktisk ikke så veldig sulten så jeg kunne sikkert stått over, men det er det der med den sjarmen da. Og tradisjonen med å drikke opp dispenserbrusen på stedet for så å fylle opp igjen samme glasset med kaffe før man setter seg i bilen på vei hjem.
Vi fikk endelig ut fingeren og har satt igang med å gjøre rommet til Leah Marie fint, og nå er vi i full gang med å rive et gammelt skap og ordne veggen før vi skal male den ROSA. Jeg holdt på å besvime av lykke da Leah sa hvilken farge hun ville ha på veggen, jeg har alltid drømt om å ha et rosa rom!
Men vi har noen utfordringer. Den ene er generelt tidsbudsjettet som er stramt, vi har begge jobb å gjøre fra torsdag så vi skal nå på to dager rekke å male veggene og en snekker kommer for å bygge en seng. I tillegg må vi ut og kjøpe ny taklampe og et nytt klesskap som også må monteres. -Ørjan har et handicap når det kommer til oppussing, nemlig at han ikke stopper før han er ferdig, og han er rett og slett usmakelig til tider i prosessen og det henger sammen med at han hverken sover eller spiser før jobben er gjort og det er umulig å nå inn til han.
Så for å lette litt på trykket så har jeg trumfet gjennom at JEG skal montere skapet selv og at han ikke engang skal tenke på det. Han har null tro på at jeg skal klare dette og jeg blir faktisk litt fornærma over at han ikke tror at jeg skal klare å montere et skap? Altså, jeg er oppvokst på gård og har bodd alene siden jeg var 17 år, klart jeg kan å bygge et skap. -Om jeg har så veldig lyst til det er noe helt annet, Dexter har tannfrembrudd som gjør han survete og krevende hele dagen akkurat nå og nattarbeid… gjesp. Jeg har alt gjort kvoten min med 7 måneder med nattamming, hvilket forøvrig pågår enda. Men det jeg har tenkt å gjøre er helt genialt..
Jeg har lagt ut en annonse på Finn.no småjobber! Der kan man gratis legge ut små ting man trenger hjelp til som ikke krever fagfolk og så må småjobberene betale noen kroner for å få se annonsen og melde sin interesse. De som har tatt småjobber før kan i tillegg få anbefalinger i form av stjerner, nesten som på ebay der man også kan legge igjen tilbakemelding på selgeren.
Jeg la akkurat ut annonsen og Ørjan kommer sikkert til å se at jeg har gjort det dersom han leser bloggen min (gjør du det Ørjan??) men jeg håper nesten at han ikke gjør det for jeg skulle likt å ha sett trynet hans det lille øyeblikket når han ser det ferdig monterte skapet og faktisk tror at det er jeg som har naila jobben selv. Men uansett, kanskje terskelen hans er høyere for å kjøpr hjelp men jeg har ingen problemer med det. Det er bare en glede å lette på arbeidsmengden hans og dessuten sparer vi oss antagelig for en krangel i kampens hete.
Kanskje DU vil ta småjobben? Du kan se den HER 🙂
Godt over et døgn tok det, å bake denne kaken. Da klokka var to på natta hadde jeg bakt ferdig, montert og skjert til alle kakene (ulike oppskrifter, bl.a Toro langpanne i vill panikk for å ikke ha nok kake, men hovedsaklig Annes Favoritt som du finner på nett, den ble suksess) og fått krisehjelp av Villaperlesukker til å lage verdens beste smørkrem (tusen hjertelig takk Anne Brith!). Men da jeg begynte å pynte med fondant innså at jeg med én gang at dette ikke er egnet å gjøre på natta når en er trøtt så jeg ommøblerte kjøleskapet, satte kaken inn og fortsatte kl 06:30 neste morgen.
Og jammen kom jeg i mål, det hadde jeg aldri trodd natta før da jeg var på randen av sammenbrudd. Det ble bursdag, bursdagsbarnet døde nesten av begeistring da han så kaka (han elsker Minecraft) og jeg har nå spist så mye kakerøre, sjokoladeglasur og kakeavskjær at jeg knapt orket å smake på den ferdige kaken. Haha neida, jeg klarte å spise verdens største stykke og ble digg kvalm etterpå. Nok kake for meg på en stund! -Og neste år skal jeg være tidligere ute og bestille kake. Det var kun egoet mitt som gjorde at jeg ikke kutta kaka i biter og dekte en fjerdel med nugatti, slang på et lys og skrev; happy fucking birthday.
Theodor hadde bursdagen sin på Hjem og Hjerte, de fikk male på gipsfigurer og det var faktisk veldig bra. Flaks at vi kom over dette da Hopp i Havet har stengt for oppussing for dette var mye hyggeligere for både store og små. Vi kom til ferdig pyntet lokale og en fantastisk dame som er barneskolelærer og hadde stålkontroll på guttene, på en bra måte. Dette gjør vi gjerne igjen!
Du vet, når du har en låt på hjernen? Sånn skikkelig? Det er så irriterende. Låta kverner og kverner i hodet og du blir ikke kvitt den, og det til alle døgnets tider. Jeg har hørt at når du har en låt på hjernen så er det noe i teksten som underbevisstheten din vil at du skal legge bedre merke til, så et tips for å få låta ut av hodet er å lytte på hele sangen, lytte til teksten og legge merke til innholdet. Hvem vet, kanskje det er noe i det? Forhåpentligvis er det en bra låt da, slik at du får lyst til å spille den én gang til. Som for eksempel her:
Den nye låta Encore til Alejandro Fuentes finner du HER <3
Når man ikke får fingeren ut av ræva og bestiller kake av kakedamen i tide, da må kaken bakes selv. Ikke det at å bake en kake er så forferdelig vanskelig, jeg liker faktisk å bake kake, men jeg liker også å bruke skikkelig lang tid på å pynte og akkurat nå med baby i hus og gressenketilværelse så er det tid jeg enkelt ikke har. Så i går kveld, fikk jeg og Ørjan panikk på tiden siden han skulle avgårde lørdag morgen. Om vi skulle hjelpe hverandre med kaken så måtte det gjøres NÅ.
Målsetting: En Minecraftkake innen søndag kl 13:30.
Det første jeg klarer å gjøre, med øyne så trøtte at de går i kryss, er å glemme å putte kefir i kakerøren. Joda, jeg syns den så litt merkelig ut, men jeg hadde også glemt å lage eggedosis innen jeg blandet sukkeret med melet så mesteparten av sukkeret knudret til deigen. Jeg håpte dette ville gå deigen hus forbi og likevel bli et fantastisk resultat men jeg skjønte at løpet var kjørt da kaken stod i ovnen og jeg la merke til literen med kefir som stod uåpnet på benken.
Kaken hevet seg merkverdig stor inni ovnen. Hadde det virkelig skjedd et mirakel?
Neida, det ble et trist syn da den store kaken slo sprekker og sank sammen. Det ble ikke brownies engang, bare en hard, seig ubrukelig plate.
Men i dag er det heldigvis en ny dag med nye sjanser, jeg løp på butikken igjen i dag og handlet inn nye råvarer, samt litt ekstra. Blandt annet en backup langpanne sjokoladekake fra Toro. Guttungen skal få kake.
Tusen takk til Drømmekake som tipset meg om den beste kakeoppskriften man finner på nett: Annas favoritt. Nå er det bare montering og pynting som står igjen, dvs 2/3 av jobben, haha, jeg tipper det blir ganske sent på meg i kveld før jeg blir ferdig, neste år skal jeg definitivt bestille bursdagskake i god tid..!
Det er ikke ofte man blir så happy for at kidden bæsjer i bilen men det var faktisk ekstremt bra timing her om dagen siden jeg var på vei i et ganske viktig møte. Babyer som bæsjer er det mest naturlige i hele verden men akkurat på et møterom i selskap med «suits», tja.. Jeg og Ørjan tok ihvertfall en high-five og jeg byttet på gullklumpen i bagasjerommet på bilen før vi gikk inn.
Sånn ser working mom ut, jeg rakk ikke å gjøre noe med håret i dag heller.
Slutt å ta bilder da Ørjan, det er nok nå! Han har en ny taktikk, han mannen min. Hver gang jeg ber han ta et bilde av meg så bare fortsetter han helt til jeg blir sur. Merkelig taktikk spør du meg.
Loving my new shoes /Amust/HER eller HER
Så ble møtet ferdig da, og jeg er ett, nei tre skritt nærmere å kunne breake en deilig nyhet. Nå er det bare å slå ut håret!
De søte nusselige barna blir fort nok store og det er ikke alltid lett å få de til å sove i egen seng, hos oss er det spesielt vanskelig når pappaen er mye bortreist, da er mammahjertet mitt alt for soft til å være streng. Ofte sover jeg med en lang fot i fjeset, en fot som absolutt er stor nok til å sove i sin egen seng og som sikkert ikke er så vanskelig å be heller, men jeg er vel litt svak da og redd for at han skal føle seg utenfor når lillebror tross alt får sove der.
Natt til i går sov jeg med usedvanlig store mengder selvbruning (før photoshooten), hvilket normalt sett ikke byr på særlige utfordringer, men det er klart at om en klam legg ligger over ryggen min, ja da smitter fargen! En forskrekket 7 åring våknet neste morgen med en stor brun flekk på huden og jeg måtte berolige han om at dette ville forsvinne.
I går kveld var vi igjen alene hjemme og ved leggetid sikter han seg inn mot mitt soverom. Men han stopper, snur seg og sier; -Mamma, har du dusja? -Hvorfor spør du om det? svarer jeg og han fortsetter; -Har du selvbruning på enda?
Selvbruningen var såklart dusjet av for lengst, men jeg svarte likevel; -J..jjaaa vennen, jeg har nok på selvbruning ja, mhm.
-Da er det nok best at jeg sover i egen seng i natt, sukker han og setter kursen mot sitt eget rom.
