Noen ganger ligger alt til rette, bilturen hjem fra Sunnmøre gikk nesten for bra, ingen skrikende unger og stesøsteren min hjalp til med kjøringen til Lillehammer. Der spiste vi middag hos tante (med kattungene) og så var jeg superklar for å kjøre resten av veien selv, i stedet for å overnatte som planlagt. Guttene sovnet med en gang, og jeg sang karaoke for meg selv hele veien. Jeg er glad det hverken er forsvarlig eller lovlig å snappe mens man kjøre, for jeg synger ikke bra, faktisk helt grusomt.
Å komme hjem en dag før tiden betydde at jeg fikk våkne søndag morgen omringet av fire fine gutter som jeg elsker over alt på jord, og jeg våknet først til og med! Borte er bra, men hjemme er best.