Jeg har issues med å dele drikkeflaske, og tannbørste for den saks skyld, med andre. Også familiemedlemmer, min mann og mine barn inkludert. Jeg vet ikke hvor jeg har dette fra men nå er det bare sånn da, og jeg jobber med det. Dexter tok tannbørsten fra meg en gang og puttet den i munnen sin for å pusse tennene sine. Ørjan så det hele og lo og sa; haha ja nå må mamma kjøpe seg ny tannbørste.. Men det var ikke ferdig der, Dexter vile veldig gjerne pusse mine tenner også, med samme tannbørste som han nettopp hadde siklet på og snørret ned, og han puttet den inn i munnen min mens den dryppet slev og begynte å pusse. Jeg kjempet mot å ikke brekke meg mens jeg kjente det kalde slevet og sticky snørr omfavne tennene og tungen min. Men som jeg sa, jeg jobber med det, så jeg lot det absolutt skje.
Men så kommer det til situasjoner der det faktisk ikke er SÅ farlig, men hodet mitt likevel låser seg. Når vi for eksempel sitter på et fly, flyvertinnene har ryddet sammen og en skjønn bonusdatter sier hun er SÅÅÅÅ tørst etter flere timers flyvning. Jeg vet hun ikke har noe å drikke. Jeg vet også at hun vet at jeg har vannflaske. Fuck, hva gjør jeg nå…
Gode råd er dyre, og i vesken min finner jeg toppen av en yoghurt som har hatt musli i seg som jeg tørker ren og tilbyr henne å drikke av. Jeg skammer meg men kroppen min låser seg, og hun vet om mine issuer, hun ler av at jeg har mine helt egne vannflasker og noe så dumt som min egen tannkrem gjemt i skaphyllen min. Kjenner jeg henne riktig så bruker hun den sikkert på pur F hver gang hun er sur på meg.
Hun tar hjertelig imot «koppen med vann», den fylles på flere ganger. Faktisk så tømmes flaska nesten, jeg kunne like godt bare ha gitt henne hele med en gang. Men rausheten får lønn;
Åh, det er det beste vannet jeg noen gang har drukket, tusen takk! Hun ler, jeg vet hun ler av meg, men hun sier det ikke. Hun har blitt så stor og fin jente, som skjønner mer enn hva trengs å sies. Så ler vi begge to, og fortsetter med våres egne ting.
