Det er så sjelden jeg ser Vigdis at vi skal jo rekke over mest mulig når vi først sees. Hun er mamma til Adele, som jeg har skrevet om før (det kommer noen fine bilder av henne i morgen), og med den alvorlige sykdommen har de alle fått livet snudd opp ned fullstendig. Likevel så er familielivet yrende, og vi har hatt det kjempeøy på besøk og vi to har fått ha litt skikkelig kvalitetstid sammen etter at kidsa var i seng. At vi i det hele tatt gikk og la oss var helt utrolig, dette må være eneste mennesket på jord som får MEG til å foreslå å døgne, i redsel for å gå glipp av tid med verdens fineste menneske.
Etter å ha jaget Pokemons i nabolaget til langt på kveld var det endelig sengetid for de små og lykkebobletid for Vigdis og meg! Utenom alt vi klarte å legge ut på Snapchat (den «kuken» var altså et kaninskjerf.. vi døde av latter) så klarte vi av en eller annen grunn å IKKE ta bilde av oss der vi satt med brudeslør og løste livsknuter (og knuter på kaninskjerf som lignet på mannlig utstyr).
Huset til Vigdis er fylt med enda mere rare ting enn hos meg, hun har jo faktisk plass til alt det kule. Jeg ønsker meg ikke en garasje, men et gadget-rom..
I kjøkkenskapet har Vigdis tre ringeklokker som ringer på hvert av ungenes rom når det skulle være noe. Da slipper hun å stå i trappa og gaule, genialt!
