Archives for oktober 2016

Det var så gøy å oppleve Dexter som skjønte at han hadde bursdag! Han har åpnet pakker selv og strålte hver gang vi sang bursdagssang, det var forresten også valg av nattasang den kvelden. Jeg sang hurra for deg til han i ihvertfall tjue minutter før han lot meg slippe unna haha.

Jeg gjorde det ganske enkelt denne gangen siden jeg har vært så mye alene hjemme, jeg skulle gjerne ha bakt en artig kake selv men i år bestilte jeg en av en baker. Og ikke nok med det! Jeg bestilte også en ferdig bursdagspakke og ballonger og alt ble levert på forhånd så jeg kunne faktisk bare slappe av med guttene på formiddagen istedet for å løpe meg halvt ihjel som jeg som regel gjør. Pølsene gikk jeg faktisk til butikken og kjøpte selv, tro det eller ei, og hadde det ikke vært for at jeg likevel var forbi butikken så hadde jeg faktisk bestilt også det på døra (potetgull hadde vi i garasjen..)

-Så da Ørjan kom hjem fra reise, akkurat i tide til selskapet, hadde Dexter fått sove formiddagsluren sin og jeg hadde utrolig nok nyvasket hår. Ikke verst!

The camera eats first! Jeg tror Dexter skjønte at kaka var til han for han ble rasende når han ikke fikk lov til å røre den før jeg hadde tatt bilde. Kake! Kake! Ropte han. Det er «Kakemannen» som har bakt, han er kjempeflink.

Gjett èn gang hvilken låt Dexter dro først på pianoet sitt? Jadda, det var «Hello» såklart.

Fetteren til Dexter er svaksynt og har tegnet og skrevet navnet til Dexter med blindeskrift, det var så fint å få! Denne skal vi ta vare på. Blandt morsomme gaver som blinkesko, sparkesykkel og piano kom det også et par gaver som varmet mammahjertet; strikk og ull, Build a Bear med innebygd hjerteslag (puls) og fødselsattest, og sånn dansk designer ape som kan henge på barnerommet i mange år. Neste år blir det sikkert bare Spidermann og sånt, så jeg gleder meg over sånne små ting mens jeg kan 🙂

Etter at Piñataen var myrdet var alle egentlig happy og trakk seg inn på «kjellerstuen», som vi kaller soverommet vårt. Jada, vi skal på flere husvisninger denne uka.

 

 

 

 

Han skjønningen her fylte to år i dag! Vi har feiret hele dagen og nå er jeg helt skutt så i morgen kommer mer fra dagen i dag 🙂

 

Lille gutten min vokser så fort, noen ganger står jeg bare og ser på babysengen hans og lurer på hvor lenge han kommer til å bruke den. Mammahjertet mitt håper på lenge, lenge..

Han er så skjønn der han ligger og sover, så fredelig og tilfreds og fullstendig intetanende om at han antagelig er i stand til å klatre ut av den sengen om han vil.

Det bringer minner om dag storebroren var på den alderen, og Ørjan stolt lærte han å klatre ut av sengen.

Jeg minnes med smerter i sjelen den kvelden jeg forsøkte repitisjonsmetoden; å bære barnet tilbake i sengen, legge det ned og kun si; Nå er det natta, mildt men bestemt, og gå ut.

84 ganger dukket han opp i kjøkkendøra, der jeg satt med forberedelser til matteeksamen.

84 ganger bar jeg han tilbake på soverommet, med sammenbitte tenner og sa; Nå er det natta.

Den siste gangen endte jeg opp i sengen sammen med han og sovnet av utmattelse. Jeg kunne lukte det triumferende gliset hans i det øynene gled igjen og jeg hadde tapt så det sang.

Upedagogisk møter upedagogisk, men denne gangen har jeg hittil vunnet:

Samtlige i familien har fått lik beskjed; -Den som lærer Dexter å klatre ut av sengen sin KVERKER jeg.