Det har vært krevende for han den siste tiden for han blir så sint og frustrert når han ikke klarer å gjøre seg forstått og setter han som regel i et skrik som er så høyt og skjærende at man blir nesten imponert. Han vil jo aller helst være åtte år, han har ikke tid til å vente.. Men nå kommer ordene og takk og lov også det gode humøret i full fart, og det er så gøy! I går kom han løpende ut av dusjen, søkk våt, og ropte stolt: Ferdig!
Jeg har tenkt så mye på dette med kreft og sånn etter at jeg opererte vekk celleforandringene i sommer og ikke helt funnet roen etter det der. Jeg har ikke fått noen svar fra prøvene etter operasjonen og vet jo ikke om den var vellykket. Nå har jeg faktisk hatt kreft èn gang før, og nå fjernet et forstadie til potensiell kreft så hva blir det neste? For alle gode ting er tre, ikke sant?
Jeg har tenkt mye på hva som vil skje dersom jeg blir syk igjen og ungene og livet og har plaget meg selv og har kommet til to konklusjoner; -dersom jeg skulle være i fare for å få mer kreft så fjerner jeg ALT som kreft setter seg i. Pupper, livmor, vekk med det. Hva skal jeg med de? Jeg trenger å leve med barna mine mer enn jeg trenger kroppsdeler. Den andre konklusjonen var å ta en tur til legen før jeg plaget meg selv ihjel.
Så jeg gikk til legen i dag for å høre om jeg kunne få en time til mammografi. Jeg kvidde meg skikkelig faktisk, for jeg var helt sikker på at nå har jeg satt igang hjulet og nå kommer det til å bli oppdaget at jeg skal dø.
Lang historie kort, å gå til doktoren var veldig lurt. Operasjonen i sommer ser ut til å ha gått fint og jeg vil få beskjed om prøvene sier noe annet. Mammografi er noe man venter med til man er 50 år, med mindre man kjenner en klump i brystet, i armhulen eller brystvortene forandrer seg. Det er best og ganske lurt å kjenne etter innimellom i dusjen, når huden er våt og har såpe på.
-Så da er jeg frisk da? jeg kjente skuldrene synke litt ned.
-Ja, enn så lenge.. (Legen min har humor)
Vårt soverom er som en kjellerstue; et tilfluktssted for søsken som vil ha fred fra andre søsken, katter og foreldre som desperat trenger noen minutter etter middagen.
Så, etter en liten stund så sier den innebygde klokka fra til oss samtidig om at det kanskje er på tide å begynne å forberede til kvelden og legging av unger? Vi ser på klokka:
Den er.. ti over fem??
Ikke mer?
Utrolig nok kom jeg meg på Bootcampen på tirsdag, etter å ha vært så brødhue at jeg spiste 3/4 stor boks med rømmegrøt to timer før start. Jeg hadde kjøpt feil til Theodor og ingen andre ville ha den så jeg tenkte at jaja, da får jeg ta den da, siden den er åpnet. Grøt er sikkert lett fordøyelig.
-Det var ikke det jeg kunne si en snau time etterpå når jeg satt på sofaen og gulpet smør. Det verste jeg vet er å kaste opp. Det nest verste jeg vet er å nesten kaste opp og det hjalp ikke heller at Ørjan satt og terga meg og trykket på alle knappene han fant. Han var skikkelig keen på å få den snapvideoen av meg over doskåla og det var nettopp det var det som fikk meg til å holde på godsakene.
Tusen takk til Theodor som lånte meg sparkesykkelen sin for smooth transport.
Jeg brukte Dexter som unnskyldning for å jukse litt på treningen og sneik meg unna flere løpeøvelser, men kan med hånden på hjertet si at jeg er støl som bare juling i dag og har store problemer med å sette meg på do.
Takk for super trening Camilla og Jørgine, og takk for at dere tror på meg. Jeg vet ikke helt hvem som var mest engstelig her, Camilla som sitter på ryggen min, Jørgine som faktisk løftet beina fra bakken et nanosekund og visst at vi da kom til å tippe fremover eller meg som står og løfter to Wonderwomen.
Kjære dagbok, i dag skal jeg begynne å trene igjen., skikkelig kickstart med Treningsfrue. Jeg tenkte gå for denne looken her, hva syns du?
Dagbok: Kjempefin genser, Marna!
Jeg: Jeg mener bildet under.. og ikke outfiten.
Dagbok: Ehm, du har jo egentlig ikke trent så mye i hele sommer har du vel?
Jeg: Neei..
Dagbok: For du vet at det der ikke er gjort på 1-2-3..
Jeg: Jo, jeg vet jo egentlig det.
Dagbok: Og ikke bare er det mye jobb å komme seg dit men du hadde tenkt å holde deg der også..?
Jeg: Vel, jeg, jo, altså, neeei, jeg mente det ikke sånn.
Dagbok: Hun er kanskje litt VEL trent hun der. Det er kanskje litt dumt å bli FOR trent kanskje?
Jeg: Ja det har du helt rett i. Det hadde jo vært krise om jeg ødela imaget mitt..!
Dagbok: Du, det kan du slappe helt av på, jeg kjenner deg. -Ingen fare for at du blir sittende fast i den gjørma.
Jeg: Hæ? Hva er det slags nedsnakk? Skal ikke vi liksom backe hverandre opp og greier?
Dagbok: Joda skatten min, men de kroppene der er jo ikke akkurat.. altså.. fuck it, jeg kjenner deg Marna, du er for LAT for det der. Dessuten, hvor mange kjenner du som faktisk ser slik ut? -Ingen.
Jeg: Jo, det er sant, og sånne tær vil jeg IKKE ha.
Dagbok: Syns du er perfekt som du er jeg, Marna.
Jeg: Smask ♡ Snakkes i morgen!
Hurra for skolestart! Et par utslitte foreldre leverte lykkelig podene på skole og barnehage i dag tidlig.
Anarki har rådet sommeren med fri flyt av pokemon GO, dataspill og junkfood. Leggetider har vi glemt fullstendig hva er.
Nå starter helvetesuka, den inneholder hverken ipad eller data og det forventes kjærlighetssorgoppførsel og krokodilletårer. Vi voksne må også ligge unna, til alle kids er i seng. Det forventes et par krokodilletårer i den gruppa også.
I et forsøk på å være litt normale i dag satte vi på Flåklypa, til store protester blant barn som ikke skjønner gleden med å se en film fremfor dumme youtubevideoer som viser andre gutter som spiller spill. Men vi gav ikke opp, og til slutt fanget den faktisk oppmerksomheten til de fleste og det ble en hyggelig ettermiddag likevel. Vi feiret med is.. -og innså at mens noen er på avvenning av ipad så er det noen andre som trenger avvenning av is..?
Det er skolestart allerede i morgen..! Det knyter litt i magen at sommeren er «over» men så er det hyggelig med høst også da. Jeg har ihvertfall forberedt garderoben til guttene og finner glede i det.
Polarn O Pyret har vært en av favorittene mine i alle år, som jeg har skrevet før så var det nesten bare PoP babyklær som overlevde kjelleren de seks årene mellom guttene mine. Over halvparten av de andre klærne var bare å kaste mens PoP tekstiler holdt seg så gode som nye. Visste du at det på polarnopyret.no fins egen kjøp/salg av brukt pop tøy? Det syns jeg er ganske kult. De har også egen side med kun klær til barnehagestart slik at en sparer tid på å finne frem det en trenger. Den finner du her.
Her er det jeg kjøpte:
Til Dexter kjørte jeg reprise fra i fjor med både parkdress og den utrolig deilige grå fleecedressen som han brukt så mye. Parkdressen er vann og vindtett med teipede sømmer og den puster. Det jeg liker ekstra godt med den er at den har lenger ryggdel enn front, og utbygde knær og albuer, slik at den ikke strammer når guttungen beveger seg i den. Ingenting er bedre enn barn som ikke har noe å klage over..!
I tillegg fikk han et ullsett og sokker, lue/votter, støvler med uttagbart fôr og et par tøfler som jeg er spesielt spent på å ta i bruk, de kjennes helt fantastisk gode ut.
I år fant jeg hettejakke i samme stoffet som fleecedressen, den måtte jeg ha til Theodor for den er så digg. Han har allerede «flyttet inn» i den. Bildet over er fra i fjor 🙂
-Brothers be like, haha, jeg elsker matchende sett som er tøffe nok også for en 8-åring. Dette settet over er i ull, litt romslig og frottèaktig, det kommer til å bli brukt mye. Theodor fikk også klær til skolestart med en skikkelig god høstjakke. Jeans fra Polarn O Pyret er forøvrig omtrent de eneste buksene han aldri har klart å slite hull på.
Nå kan høsten komme nå den vil, jeg slipper ihvertfall å panikkløpe i butikker etter klær og utstyr jeg har glemt. I mellomtiden nyter vi siste rest av sommer..
Og med det så føler jeg at jeg har toppet alt som kan kalles multitasking. På vei til fest med et par timer i bilen å slå ihjel så kom jeg frem med fresh nystelt hud uten å ha løftet en finger fra rattet. Og ikke bare det, jeg ble ikke trøtt et eneste minutt hele turen!
Resten av turen derimot gikk ikke så bra. Eller, den kunne ha gått rett til helvete, men det gjelder å lage limonade av sure sitroner.
Jeg startet med å møte opp med vogn, unger og bagasje – på feil hotell..
Vi pakket i bilen igjen og prøvde på nytt på riktig hotell, men der hadde vi ikke noe rom? Den følelsen jeg flere ganger hadde fått på at jeg burde sjekke mailen min men som jeg avfeide i tidsklemma viste seg å kunne ha vært nyttig. Jeg hadde nemlig ikke booket noe rom (bare mailet booking og spurt om de hadde connective rom) og alt var fullt i hele byen.
Ja, hva gjør en da? Det nytter ikke å sette seg ned og grine heller, selv om det var det jeg hadde mest lyst til. Heldigvis hadde de vafler og kaffe i hotellresepsjonen, jeg stabiliserte blodsukkeret og la en plan:
Nøden lærer naken kvinne å spinne; mens hotellet gjorde det de kunne for å skaffe oss rom så stelte vi oss på den freshe handicapdoen, for klokka gikk og 40 års laget jeg skulle på startet klokka 17.
Det er helt utrolig hva en kjole og håret i orden gjør med sinnet. Nå kunne ingenting stoppe meg.
Ikke en gang parkeringsboten som ventet på oss da vi kom ut igjen til bilen.
Det ble hagefest, med alkoholfrie Mojitos til meg! Det er ikke Kristine som ble førr, men mannen hennes. Vi er evig 30.
Flere tilbudte oss å overnatte, og hotellet ringte faktisk litt senere og sa de hadde funnet et rom til oss men da hadde jeg bestemt meg. Jeg hadde det knallgøy, jeg rakk både å danse med blinkesko og lage bringebærcoulis til desserten.
Før klokka slo 23 satt vi i bilen og kjørte til Oslo igjen, og selv om det var en tung tur så imponerte jeg meg selv skikkelig med parkering når vi kom hjem og gjett om det var digg å våkne i egen seng i dag tidlig! 
Jeg merket blikkene fra de to karene ved siden av meg på flyet da jeg tok opp den ekstra plastposen, glatt og fin, og puttet mobilen i den. Hva er det hun skal? Hva er det hun gjør? Jeg kunne høre tankene i hodene deres. Jeg måle med blikket og holdt posen opp foran meg mot seteryggen før jeg tok en ingeniøravgjørelse og stakk et velplassert hull på posen og hengte den opp på jakkeknaggen foran meg. Perfekt.
Jeg smilte stolt for meg selv og måtte se til siden der det satt to meget imponerte karer. -Smart, ikke sant? gliste jeg. De nikket og hadde tydelig mistet munn og mæle. Så trykket jeg på play og så en hel episode av Suits, med knallbra lyd og ikke minst rett nakke.
Det var så utrolig gøy i Bodø!
Jeg var konferansier på moteshowene men først fikk jeg leke modellmamma og øve med modellene. Jeg har jo vært instruktør for modeller før, men det er maaange år siden, så det beste trikset jeg kunne gi egentlig er å finne den indre gleden. På en catwalk så har alle bursdag og det er lov å være senter for oppmerksomhet og en skal nyte det til det fulle, for da kommer skjønnheten innenfra og føttene går av seg selv.
Jeg må si at de klarte seg utrolig bra, det var flere naturtalenter blandt både de store og de små.
Unger er så enkle å jobbe med, herregud så gøy vi hadde det. Bildet under er en oppvarmingsøvelse som kan brukes til det meste; Før et jobbintervju, før en tale eller før man skal på date.
Og etter den sure svie kommer den søte kløe; Bodø by night..
Og Bodø by morning, før jeg satte nesa hjem til mine egne deilige trollunger som jeg savnet så sinnsykt når jeg hadde det så gøy med de andre barna.
