Archives for 2016

Minnebanken fra Køben er fylt opp. Ørjan og jeg har ikke kranglet en eneste gang og vel hjemme igjen samler jeg sammen bildene med høydepunktene fra turen! På bildet over spiser vi vafler, omg, jeg er glad dette ikke fins her hjemme.

Fashionweek med fashionistas som Tine Andrea.

Fisken jeg ikke hadde tenkt å spise men da servitøren så det så tok han tallerkenen min inn på kjøkkenet, returnerte 60 sek etter med fisken hurtigstekt og kommentaren; Here, now it`s dead ♡

Frokosten på hotell SP34

Disse to som fant hverandre.

Ørjan lurte meg nesten med med på en frekk øl. Noe så frekt! Men ikke engang den tredoble Irish Coffeen fikk lurt meg inn der, men om det skal være godt for noe så er det er kjempeharry tips for de som skal på utdrikningslag.

CIFF motemesse med mye rart, som denne paraplyen. Endelig noen som har skjønt det.

Ikke bare funksjonell mote på messen, men tja, hvorfor ikke?

Bikkjekald kleskrise ble løst med gjenbruk og jeans.

Livet mitt er ikke det samme etter møte med Chilifries og Chilimayo. Hver dag har jeg gått amok på disse, svettet som en gris og sitter igjen med carbface, forstoppelse og et stort, dypt savn.

Ja det har vært mye mat, jeg har begynt å jobbe med  en liste over favoritt restaurantene våre i Køben. Både Ørjan og jeg har jo vært her på Masterchef og da er man ute hver kveld på de tøffeste stedene.

Jeg trodde turen endte med dette lykkelige øyeblikket da en Disco Bag ble min..

Men Herr Burøe fikk siste ordet da jeg på flyet plutselig hørte kapteinen på høyttaleren:

Ja da har jeg fått beskjed om at Marna Haugen Burøe har bursdag i dag! Vi gratulerer med 31 års dagen!

Det var verre enn en lurebursdag på TGI Friday, når alle servitørene kommer med ballonger og synger bursdagssang, men takk for en kjempefin tur, Ørjan!

 

 

 

 

 

 

 

Når jeg er på min egen trygge arena så har jeg det best, mens på nye farvann såååå blir jeg litt mer fomlete, usikker, og stille. Stille er kanskje det tegnet man ser tydeligst, jeg er ganske flink på å skjule de andre (Det KAN hende jeg bare er sulten).

Det betyr ikke at jeg ikke gjør nye ting. Alt dette fashion week greiene er helt nytt for meg, og jeg ser alle farte rundt som om det var den største selvfølge og alle vet hvor de skal, det skulle bare mangle. De fleste er her på jobb og har vært her maaange ganger før, mens jeg må på en måte finne min egen greie selv og erfare det meste på egenhånd.

Det er så lett å unngå det en opplever som ubehagelig, men jeg tenker at da er det nesten enda viktigere å bare gjøre det. Bare noe så enkelt som å gå på en messe alene, snakke med mennesker, tørre å ta kontakt. Jeg kjenner ei som var ganske usikker på seg selv etter et brudd og den dagen hun faktisk gikk på kino alene så hadde hun gjort noe stort for seg selv og fikk troen tilbake på at dette kom til å gå bra.

Å utfordre komfortsonen er viktig for kropp og sjel, og for meg gir det både energi og kreativitet. Jeg får nye innspill, ideer og mestringsfølelse. Dessuten er det ganske kjipt dersom en trekker seg og sitter alene etterpå og angrer på at en ikke i det minste prøvde. Hva er det verste som kan skje? Ofte så er det ikke så farlig som en tror 🙂  (BORTSETT fra å bli med Ørjan på en «Frekk øl», det ble for frekt) (Internt)(Google it) (-Nei, ikke gjør det..!)

Elsker denne fra hotellrommet. Det er lov å stenge seg inne, men bare litt.

 

Vi er i Ålesund, Leah har en venninne her så da tok vi like greit siste natten på hotell før vi kjører tilbake til Oslo. Det er rart med det, vi kjente oss veldig igjen i skiltet ved heisen på Waterfront. Vi er jo Familien Kaos.

Mens ungene på nabobordet satt pent og rolig og spiste sammen med foreldrene sine beklager vi på det sterkeste at noen av våre (store og små) både var høylytte og måtte løpes etter flere ganger.. Vi fikk i oss mat da, jeg aner ikke hva jeg spiste. Jeg gjorde som jeg pleier; bestilte noe lite til meg selv klok av skade på at jeg likevel kom til å spise alle restene til de andre.

Turistbilde.

Barnevogna måtte stå igjen hos pappa siden bilen var fullastet. Hadde jeg tenkt over at vi skulle traske i Ålesunds gater en hel ettermiddag hadde jeg pælma ut Ørjans golfbag istedet.

Men så er det liksom verdt det når en ser hvor lykkelige de små er. De driter jo i at vi voksne er trøtte og vi fikk jo tatt igjen kosen når ungene hadde lagt seg. Ingenting er bedre enn å ligge på hotell etter at ungene har sovnet; man har «ingen» å snakke med, ingen klesvask å tenke på, ingen oppvask som venter og en kan bare ligge på sengen og jobbe på vinterkroppen 2016.