Archives for 2016

En bestevenn trenger ikke være lik deg, heller tvert imot. Hun utfyller deg. Lise og jeg har gått i bleie sammen, gått i klasse sammen hele barneskolen, og ingen har jeg kranglet så mye med som henne. Det er det som gjør at vi forstår hverandre, kan være der for hverandre og aldri dømmer hverandre. Lise lærer meg så mye rart. Jeg vet for eksempel hva termikk er, det forklarte hun meg da vi var 10 år, og jeg husker det enda. Vet du hva det er, kanskje?

Vi løste mange verdensproblemer i går, på vår trilletur rundt Rotevatnet. Vi spiste blåbær og vi tisset bak en busk. Akkurat som før.

Olav og Dexter driter egentlig i utsikten.

Vi fikk oss en skikkelig thriller på reisen i går, jeg fatter ikke hvordan jeg klarte å dokumentere deler av det på Snapchat men det ble faktisk redningen for meg, ironien holdt meg fra å gå fullstendig fra vettet.

Det startet med at jeg rotet vekk et kvarter på å lete etter Prampacken. Den fant jeg omsider, den stod akkurat der den skulle stå, jeg bare så den ikke, jeg skjønner enda ikke.. Vel, så kom vi oss ut på gata men da jeg lesset på vognen så gikk den ikke å trille. Hjertet mitt begynte å banke faretruende fort. Jeg kunne konstantere at ene fremhjulet var nesten tomt for luft og ja, det er ikke lett å få fremover akkurat. Etter en runde hysteri på telefon med Ørjan gamblet jeg på at det ble raskere med en taxi.

Taxi kommer, men uten bilsete til Dexter, som vi bestilte. Fakk.

Nå er jeg provosert. På tilfeldighetene. Hva er dette for noe tull? Er det ikke meningen at vi skal rekke dette flyet? Vel, det får bli over mitt døde lik. Nå skal jeg ihvertfall rekke det! Vi skal ikke gi opp før vi står ved den skranken og ser at flyet faktisk har reist fra oss. Det er viktig å ha et åpent sinn. Ting skjer. Mirakler skjer!

Våt av svette står vi på tbanen. Jeg pakker om vognen slik at den tyngste bagasjen ligger på siden med hjul med luft i.  Det er nå 1 time og 40 minutter til flyet går.

Tusen takk til damen som tok kofferten min opp rulletrappa på Jernbanetorget siden heisen stod.

Vi måtte vente 15 minutter på flytoget. Jeg regner ut at det er fremme 15:22. Bagdrop stenger 15:35. Jeg skal hente bagasjelapper, droppe kofferter, pakke vognen og sende som spesialbagasje. På 13 minutter. Sekundene tikker som en bombe i hodet.

Theodor var helt awesome. Hver gang vi stoppet for enten å vente på bane, en heis eller lignende som vi møter flere av på veien så planla vi neste skritt. «-Okei Theodor, når heisen åpner seg nå så går du ut først og går rett frem. -Nå skal jeg ta ut bagasjelapper ved maskinen, da står du ved vognen og koffertene. -Du må enten gå foran meg eller bak, ok? -Nå skal vi løpe litt, dette blir gøy!» Vi tullet masse om hva som ville skje om vi ikke rakk flyet. Skulle vi GÅ til Sunnmøre..? Tja.. det var det bare en måte å finne ut av på.

-Skjermen på mobilen min ble knust på vei ut av flytoget. Jeg begynte å grine i heisen.

Vi ankom Gardermoen og da sluttet jeg å se på klokka (en knust mobilskjerm var ikke nødvendigvis motiverende uansett), herfra fikk det briste eller bære.

-Tusen takk til flyplassdamen som hjalp meg da jeg hadde 1 kg overvekt og fikk kofferten sendt avgårde likevel.

-Tusen takk til paret med hund som lot Dexter leke med den og oppholdt han (sammen med Theodor) mens jeg pakket Prampacken. Dexter slo seg helt vrang da jeg forsøkte å sette han i de bilsetene som er skrudd fast på det bordet, en vovv-vovv funket mye bedre.

Alle de 3674 barnetrillene som alltid pleier å stå på Gardermoen var tatt. Da var det bare å begynne å løpe mens jeg bar Dexter. Jeg fant ikke gaten på skjermen, antagelig av samme grunn som når jeg ikke fant Prampacken hjemme. Øynene ser og ser, men SER ikke. Jeg gamblet på at gaten var den samme som  alltid, og det heeeeelt i enden.

Vi finner en handlevogn med barnesete, hurra!

Løpekonkuranse mot gaten med Theodor, han hadde det jo kjempegøy, jeg var ambivalent, hverken optimist eller negativ, mer nyskjerrig på hvor dette ville bringe oss. Dexter hylte av latter der vi suste forbi folk i retning det jeg håpte var riktig gate.

Så kommer vi til enden av gatene, med hjertet i halsen. Nå skjer det, nå skal vi få dommen. Har flyet dratt.. Er vi i det hele tatt ved riktig gate?

Jeg blir møtt av dette:

 

Jeg så på min egen klokke, den var 15:57.. Jeg begynte å le. Høyt! Var det mulig? Flyet var forsinket.

Jeg fikk nesten et religiøst øyeblikk.

Våte av svette men lykkelige kunne vi GÅ de siste meterene til gaten med en high five.

Sunnmøre here we come!

 

Jeg rakk ikke blogge noe i går, for denne karen hadde nemlig bursdag! Største barnet i huset, og alt han ville var å ha en dag med familien der han kunne velge hva vi skulle gjøre.

Han fikk seg såklart noen fine uventede overraskelser, det har han skrevet finfint om selv: Slik lager du den perfekte bursdagen til kjæresten  ♡

Jeg bidro med egg & bacon levert på døra av en syngende rosa Foodoramann (se Ørjans snap, hysterisk), et par freshe sko til entusiasten og enda mer entusiastisk ble han av en teknisk golfshorts (!) levert med løyve til å stikke til Alicante -uten familie- og spille golf en hel uke.

(Jeg tar med kidsa til Sunnmøre, han kan ikke gå i fjellet uansett pga foten).

(Jo han kan spille golf, for han bruker sånn pensjonistbil).

Vi dro til Tjøme for å hente hjem Theodor som har vært på hyttetur en kompis. På veien ned så filmet vi live fra Ørjans sin Facebook, herregud der kom både det ene og det andre temaet opp, jeg tør ikke se det en gang til. Men det var moro, det kommer vi sikkert til å gjøre mer av 🙂

Bursdagskaken ble en Pavlova, en nydelig juksevariant! Ferdigkjøpt marengsbunn, vaniljekrem/kremfløte og bæra ble plukket i hagen av guttene, helt perfekt, kjempegodt, og no stress at all.

 

Trampoline! Den perfekte sjekken for om en er ajour med knipeøvelser. Jeg har slurvet litt i det siste ja, sjerpings.

/kjole kokonorway.no/

 

 

 

 

Kamille er et av favorittbladene mine og når det kommer i postkassa så gir det meg en reminder på at jeg skal legge fra meg dataen, sette meg ned og bare kose meg litt. Jeg får jo så mye tilbake uansett, inspirasjon og den godfølelsen av at dette fortjener jeg. Og masse tips, ikke minst.

Favorittsidene mine er kosmetikk nyheter i alle varianter for jeg klarer ikke henge med på alt selv, og motenyheter (elsker stjel stilen) og mer og mer viktig har det blitt med interiør. Siste nummeret av Kamille har faktisk to store kryssord i seg, da lo jeg litt, jeg elsker nemlig kryssord for det har jeg vokst opp med og digger det i all hemmelighet. Kanskje det er det som blir nye retro greia?

 

 

Tilbud fra Kamille

Å få Kamillemagasinet rett i postkassa koster omtrent bare halve prisen i forhold til i butikk og blir du abonnent nå så får du en kjempefin Bucket bag fra Barfota i gave!

Du kan selv velge antall blader og tilbudet finner du her 🙂