Ørjan kom guttene til unnsetning og fiaskoen var et faktum. Jeg kunne høre et lettelsens sukk fra Theodor, han er ikke akkurat den som liker å såre moren sin.
-Vel boys, sa jeg. Da er det bare èn ting å gjøre, vi må i Frognerparken for det er noen der som er kjempesultne! -Og så kjøper vi nytt brød på vei hjem.
Sånn ja, jeg visste det ville være noen som setter pris på innsatsen min.