Før når Ørjan og jeg skulle ha sex så klarte jeg det ikke dersom katten var på soverommet. En gang oppdaget jeg ikke at han var der og midt under akten så setter han seg opp bak en haug med klær og ble sittende å se på. Altså, jeg ble helt forstyrret. Den katta er nemlig ikke helt normal, han er spesielt knyttet til meg, og en kattetolk sa til meg en gang at han mente han var gift med meg og at vi to var ett. Vi hadde til og med samme dialekt, sa hun. -Da tenkte jeg at han ikke akkurat trengte å se at jeg hadde sex med en annen. Jeg mener, det er like greit å spare han for fakta.
Jeg vet ikke når ting endret seg, det har vært unektelig travelt med to småbarnsperioder og katten stakkars har blitt så mye avvist at han har flere ganger reagert med å ta igjen ved å tisse og/eller bæsje på gulvtepper og dyner. Alt som er vanskelig å gjøre rent. Etter at vi skjønte det så har vi blitt veldig opptatt av å ta vare på han, ikke jage han vekk og sørge for at han har det han trenger av mat, ren do og kos.
I formiddag fikk Ørjan og jeg anledning til en hyrdestund for første gang på lenge og vi hoppet inn på soverommet. -Der lå katten.
-Shit au, sa jeg, vi driter i han. Og jammen dreit han i oss også. Flere ganger måtte vi le av katta som lå der på hjørnet av sengen og bokstavelig talt ristet, og det uten å lee på et øyelokk.
Mitt polygamistiske ekteskap er dermed innviet, katta er ute av sekken, jeg har en mann jeg ligger med men ikke går på do sammen med, og en som jeg ikke ligger med men går på do sammen med, og vi alle tre er lykkelige som vi har det. Puh.
