Jeg måtte flytte bilen i natt, da ringte nemlig selveste brøytebilen på døra og var rimelig irritert for at de ikke kom seg forbi bilen. Pinlig, spesielt siden jeg faktisk vurderte det litt frem og tilbake før jeg la meg og valgte å ta sjansen.
Jeg fikk tips om hvor jeg kunne stå parkert (mammas innkjørsel var full) og fikk meg en liten gåtur i natten som jeg var nødt å ta med et smil.
Selv om plassen jeg parkerte på var nymåkt så var bilen neste dag igjen så inni stampen nedesnødd at jeg måtte måke den ut i en evighet, jeg knakk en negl også. Karma.
Her på Sunnmøre har brøytefolkene noe man ikke ser i Oslo: Yrkesstolthet. De rydder veiene så fint og tar seg til og med bryet med å ringe på og vekke folk for å få gjort jobben sin.
Skikkelig pinlig for meg, men jaggu skal de ha for at de gadd.
I Oslo så hadde de bare måkt en bue rundt på sin anbudsbudsjetterte brøytejobbrute som antagelig ikke har tidsbudsjett til å gjøre det skikkelig. Kommunen får ta den kritikken, ikke mye yrkesstolthet der å finne.
Bildene er ikke av nymåkte veier, det var bare plutselig så fint vær noen minutter at jeg måtte stoppe og ta bilder. Det er eventyrstemning, så stille og tankeklart.
Tankene mine i dag går til en spesiell liten tulle ♥︎ Vær sterk ♥︎
