Når du har hatt en ruskete natt med en ettåring som ikke finner roen. Når du har hentet smokken til han så mange ganger at du må holde deg igjen for å ikke gaffe den fast på ungen. Når du ikke vet opp og ned på døgnet og bare lengter etter å kjenne at du har hatt søvn i kroppen når du våkner.
Når du våkner.. Du våkner.. Det er stille, endelig, så deilig.
Endelig fant han roen. Å så deilig å bare ligge og høre at.. at..
Han har ikke funnet roen, han har stått opp!
Ørjan pleier alltid å vaske bilen før vi kjører på langtur og jeg kjefter alltid og mener at det er så unødvendig for bilen blir jo skitten igjen både utvendig og innvendig under turen likevel. Strengt tatt burde han heller vaske bilen når vi kommer fram.
Men nå når jeg skal avgårde på tur alene med ungene, hva tror du skjer? Jo, jeg får ekstremt trang til å vaske bilen! Kanskje det har noe med å føle seg pakket og klar?
Men nå har det seg sånn at jeg har angst for enkelte maskiner, ja jeg vet det er pinlig men sånn er det bare. Jeg må trekke pusten rolig når en sånn liten gulvvaskemaskin nærmer seg meg på flyplassen. Så utvendig bilvask var med andre ord uaktuelt, men med rosa klut, bling bling håndstøvsuger og duftkuler så suste jeg over dørken og dashbord selv, samlet søppel og tomflasker. Jeg fikk til og med brukt et triks jeg har sett på internett:
Muffinsformer som samler smuler og rot, neste gang er det bare å løfte formen og helle ut rusket. Stilig ikke sant? Ørjan hadde dødd hadde han sett det, men nå er det faktisk jeg som skal på tur, og ikke han.
Jeg har begynt å lese i en bok som handler om rydding. Den fenger kan jeg si, jeg har lest et helt kapittel og er allerede klar for å rydde. Den maser om at en ikke skal begynne opprydningen før en har lest hele boka, men det har ikke jeg tid til og jeg har skjønt jo konseptet. Dessuten så er jeg redd for at den skal hjernevaske meg til å også kvitte meg med sentimentale eiendeler den mener jeg ikke trenger. Noe kludder må jeg bare ha.
Men konseptet er: Kast og kvitt deg med ting. Og: Ikke rydd rom for rom, da blir rotet bare flyttet frem og tilbake (kjenner til den ja..). Ta tema for tema, for eksempel klær, og da klær i alle rom, ikke bare i ett av skapene.
Dette kan jeg da få til, tenkte jeg, og å få dele opp i intervaller er jo helt perfekt! Med en ettåring i beina så har jeg stort sett bare 15 sekunders intervaller før jeg må redde noe (eller noen) så jeg deler opp ryddeprosjektet i enda mindre grupper slik at det faktisk er realistisk å fullføre.
Dagens prosjekt: Luer og votter. Jeg glemte da at jeg faktisk gikk gjennom disse før vintersesongen så det var ikke så mye å kaste, men noe ble det og jeg rakk også å ta ned de siste julelysene fra verandaen.
Det jeg egentlig burde ha tatt for meg var vel vinterjakker som okkuperer halve gangen men den sitter litt lenger inne. Kanskje jeg skal lese ett kapittel til av den boka..?
I det siste har vi snakket mer om å kjøpe hus og Ørjan er gira. Veldig gira. Hus er noe vi absolutt kunne trengt, men jo mer han snakker om det jo mer panikk får jeg for å flytte herfra. Vi har jo akkurat kommet i orden, fått sofa som faktisk passer stua og har planer for nytt vitrineskap, på mål til og med.
Ny bolig betyr å gjøre alt det på nytt igjen, og for å gjøre det hele enda litt mer spennende så ser han på oppussingsobjekter! Dette lukter det samlivsterapeut av..
I dag tidlig så toppet det seg for meg da Ørjan kom til meg og sa: Om vi får kjøpt bolig nå Marna, så skal du få jenta du ønsker deg.
Jeg knakk sammen i gråt.
Etter siste fødselen ble jeg satt ut av at Ørjan sånn helt naturlig fortalte venner og familie at «ja dette var sistemann, nå skal vi ikke ha flere barn». Jeg ble lei meg for det var ikke noe vi hadde snakket om sammen (og hva jeg kan ha brølt til han under selve fødselen gjelder faktisk ikke).
Vi ble enige om å la det ligge et års tid og i mellomtiden har jeg knapt tenkt tanken engang. Altså, brystvortene mine har akkurat sluttet å være blå etter ammingen, Dexter våkner fremdeles iløpet av natta, hva skulle liksom få meg til å tenke: Hm, skulle ikke vi hatt èn til da?
Jeg har forsonet meg mer og mer med guttegjengen min. Drømmen om ei lita jente som jeg alltid har hatt viskes mer og mer vekk i ralisme. Jeg fatter ikke hvordan jeg skulle klart å gjennomføre et svangerskap og en fødsel til, hvordan vi frivillig skal utsette oss selv for en småbarnsperiode til. Ekteskapet våres har fått seg mange prøvelser og trenger faktisk pleie, men så er det drømmen om den lille da.. Og redselen for å kanskje angre om noen år og da er det kanskje for sent?
-Hvordan i helvete skal vi klare et barn til uten at det blir skilsmisse? skreik jeg til han. -Du kan ikke bare si noe sånt for å få viljen din!
Jeg er redd han bare sier dette for å få meg mer interessert i å kjøpe hus. Kan ikke slenge rundt seg med sånne ord! Dette kom som lyn fra klar himmel, jeg ble forbanna og redd og alle følelsene mine som jeg nok har holdt på avstand ble tvunget fram i lyset. Etterhvert så jeg det litt klarere.
Jeg trodde at Ørjan sa dette for å overtale meg til å kjøpe hus, men han mener det faktisk. Større hus betyr jo faktisk plass til flere små, men jeg.. Jeg er redd for å kjøpe hus fordi da har vi en grunn mindre til å IKKE få flere barn. Til slutt er det bare meg og det fysiske det står på og ingen andre hinder lenger..
Han skjønte at han traff en spesiell knapp, jeg fikk tjue kyss på hodet og en varm klem. Fine mannen min. Skulle ønske han var steril.
-Jeg er livredd for at jeg skal få lyst på et barn til.
Akkurat i tide før jeg mistet bestanden som alenemor kom Ørjan hjem i går med blomster og morsdagskort som han og Theodor hadde lagd tidligere i uken. Jeg begynte å tute, for det har jeg aldri fått før og jeg hadde ikke forventet det.
I det siste har det forsvunnet så utrolig mange ladere fra huset og folk (les: Ørjan) har begynt å bare forsyne seg fra laderen min, som alltid, ALLTID, er ved nattbordet mitt. Hvorfor skal jeg lide for andres manglende evne til å passe på tingene sine? Jeg vedder på han ikke gidder lete etter sin egen engang, han bare TAR min, fordi han vet at den er der den skal og når jeg oppdager at lederen mn er vekk og begynner å kjefte så mindfucker han meg til å tro at det er JEG som er problemet.
Men, nå gjorde han bot og bedring og jeg fikk min helt egen ladeledning i umiskjennelig drakt. Jeg takket og sa til ungene at dette er en sånn TNT lader, som fyrer på lunta dersom detonatoren fjernes, og det er støpselet ved nattbordet mitt.
Aldeles nydelig Valentinesmiddag. Akkurat det jeg trengte, å ikke bruke tid på å koke noe som helst.
Inneholder reklame
Denne årstiden elsker jeg grått i alle toner og varianter. Når jeg kjøper klær så blir jeg ofte blendet av at jeg ser et utvalg tekstiler og farger som henger sammen men når jeg tar frem ett og ett plagg så gjør de ingenting for meg. En kan ikke ha på flere topper og gensere samtidig, men det kan en med neglelakk! Her er noen av favorittene mine; five shades of grey..
Salgslinker
I samme rekkefølge som på bildet:
Neglelakk som sitter for dummies:
Nesten alle neglelakkmerkene sier at du MÅ bruke deres topcoat og basecoat for å få best resultat. Min erfaring er at det spiller absolutt ingen rolle, jeg har heller et par klare favoritter som jeg bruker på alle neglelakker og som kan forvandle den billigste drittlakken til noe faktisk holdbart.
Unntaket er Vinylux, som faktisk ikke er vanlig neglelakk men en slags hybrid mellom gelelakk og neglelakk. Den inneholder Vinyl (derav navnet) og den skal lakkes rett på ren negl (ingen underlakk) og den sitter virkelig i en hel uke og vel så det men kun dersom det brukes Vinylux topcoat. Jeg har prøvd med annen topcoat og det er forskjell, stor forskjell. Denne lakken tørker attpåtil på kun 8 minutter. Vanlig lakk må ha minst 15 før den er støvtørr.
Her er et par alternativer til bruk av underlakk og overlakk til de flestes smak og behag:
A. Vinylux Top Coat kun til Vinylux lakk (tror jeg, har ikke prøvd den over annen lakk enda)
B. Negleforsterker (dritbra), underlakk og overlakk, alt i ett! Hard Rock fra Deborah Lippmann. Tynnere i konsistensen enn den nedenfor, kan legges flere lag om en vil ha kun negleforsterker og blanke negler.
C&D. For den nøye: Turn Back Time underlakk og Addicted to Speed overlakk. Addicted to Speed er fyldig, legger seg som et glasslag over lakken og retter opp i alle riper og småfeil. Tørker veldig fort, en av mine klare favoritter til alle neglelakker jeg bruker.
Flere poster om lakk finner du under kategori «Negler». Det kommer også flere, såklart.
To av de kanskje tøffeste oppgavene i livet; å være mamma og å være gift. Det er ingen spøk. Det krever toleranse og høy smerteterskel, det er knallhardt arbeid en ikke kan snu ryggen til. Det er utfordrende både fysisk og mentalt, det bidrar kraftig til bekymringsrynker, nakkesmerter og grå hår men på slutten av dagen var det likevel verdt hvert minutt.
Denne morsdagen våkner jeg alene hjemme, ingen frokost på sengen og ingen blomster. Men det gjør ingen verdens ting, for jeg har feiret morsdagen hele uka jeg!
Fordi jeg fortjener det.
-Jammen rakk jeg å feire Valentine også, med min fucking awesome husband.
♥︎Gratulerer med morsdagen♥︎
Jeg har enda ikke fått fjernet kattas midlertidige utedo, det virker som han liker den.
Det er flere som setter pris på å gå på do «with a view». Dette er vel det nærmeste de kommer å tisse i kryss, rampene. De sørger for å holde meg opptatt nå når Ørjan er vekke, jeg er helt amøbe etter denne dagen.
Jeg fatter ikke hvordan et så lite menneske kan stelle i stand så mye styr. Han bestilte taxi på en app, jeg ble helt svett da taxisjåføren ringte og stod utenfor og jeg hadde en bæsjebleie i hånda og en kveil av en unge foran meg som klødde etter å komme seg på beina igjen.
-For hver ting jeg har plukket opp i dag så han han kastet to på gulvet. Han er en kaster. Han slenger rundt seg verre enn meg.
Jeg har ryddet hele dagen men det hjalp ikke, og jeg klarer ikke å få gjort noe når jeg blir konstant avbrutt. Da går hodet mitt i surr.
Til slutt måtte jeg bare gi opp så jeg lagde vafler i stedet. Det ble enda mer rot men da spilte det ingen rolle lenger.
Med bare en times søvn iløpet av dagen klokket Dexter inn på slaget 19 og sovnet som en stein. -Det skal han ha, han er jammen ikke vanskelig å legge, men har er virkelig enten PÅ eller AV.
Så. da han var i seng ville jeg helst legge meg ned og gråte en skvett da jeg så hvordan det så ut:
Ikke mye å synke i sofaen til! Jeg kan vasse i rot men det gjør meg ikke glad, så jeg helte en halv flaske vin i det største glasset jeg fant, brettet opp ermene og la samtidig merke til at jeg gikk i de samme klærne jeg dro på meg i morgenmørket i dag tidlig. Ingen BH, ingen makeup, joggis (riktignok i kashmir men den er uten strikk og jeg har dratt den opp hele dagen) Har jeg egentlig pusset tennene? Jeg aner ikke, men jeg ryddet som en tulling i en god halvtime, og voilà, endelig ble det lørdagskveld på meg!
Først, tusen takk for alle historiene til dere som har hatt en dårlig natt i det siste, jeg lo så jeg nesten tissa på meg når jeg leste om de som ikke bare hadde barn med omgangssyke men katten hadde i tillegg tisset inni tørketrommelen og bæsja på klesvasken.You made my day.
Jeg har hatt Dexter hjemme i dag også, han er på bedringens vei og har fått tilbake matlysten og i dag har han hengt med meg på Health &Beautymessen på Lillestrøm. Det var pressedag så da er det ikke så mange mennesker der som det kommer til å være resten av helgen så det passet veldig bra. Carina var dessuten med og hjalp til så vi rakk utrolig mye, faktisk mer enn planlagt. Noen spør meg hvordan jeg klarer å gjøre så mye. Jeg hadde ikke klart det uten en hjelpende hånd her og der og jeg har noen fantastiske mennesker rundt meg, som Carina, som gjør det mulig.
Men det er ikke alltid det går så bra..
I går avsluttet jeg dagen med å gå på butikken og kjøpe en vedkubbe til Theodors skidag på skolen dagen etter. Skrittelleren min viste da 17 000 skritt. De hadde ikke vedkubbe på butikken så jeg kjøpte en hel sekk. Hadde jeg tatt meg tid til å logge inn på skoleportalen så hadde jeg sett at skidagen var avlyst pga lite snø men jeg forholdt meg bare til listen min fra dagen før, kjørte på og var rimelig stolt over å kunne sende sønnen min til skolen med en faktisk vedkubbe, selv om vi ikke har peis.
Der kan man se, det er ikke alltid bare om å gjøre å klare en viss distanse, det gjelder også å kunne se seg litt rundt på turen.
Jeg er gressenke et par dager nå, jeg skulle virkelig ønske jeg hadde åtte armer men det har jeg ikke så mailer og alt kontorarbeid skal få vente til mandag. Når Dexter sover på dagen i morgen skal jeg faktisk gjøre det jeg også, det lover jeg meg selv!
Altså raskere kan det ikke gjøres, og samvittigheten er dobbelt så god enn når en slenger en frossenpizza i ovnen, nok en gang, fordi en ikke har tid til å lage noe annet. Dette kan tenåringene lage selv, til deg til og med.
Ostesnurrer på 1-2-3, bokstavelig talt. Det tar et kvarter, videoen her er på 1 minutt:
Her brukte jeg:
Stek snurrene på ca 180 grader uten varmluft slik at de blir gjennomstekte og gyldne.
