slipp ingen inn, la ingen se
slik er plikten, jeg er jo født til det
jeg dekker til det ingen så
det vet de nå
jeg har snudd og stengt en dør
jeg er lei alt de tror de har sett
la det storme nå
litt frost gjør meg ingenting uansett
Foto: slyngstadphotography.com
Hvor går egentlig grensen på.. ehm, la meg først forklare;
Ungene drar med hjem mye søtt crap hjem de har laget på skolen og i barnehagen, og jeg er den som aldri kaster noe som helst. Selv et grønt ark med èn strek på tar jeg vare på og jeg elsker alt det skrotet.
Men, det er ikke alt som er… like forseggjort, om jeg kan si det sånn. En pent innepakket julelykt ble stolt overlevert i heimen og jeg tenkte at den kom til å bli kjempefin sammen med de andre lysene. Helt til jeg åpnet pakken og så glasset..
Det var stusselige greier gitt! Hadde forventet mer av lille herr glitter? Mye lim, lite action.
Så det bringer meg tilbake til spørsmålet;
Hvor går grensen for å la en lykt laget av kidden, til å la den bli en lykt laget av kidden OG moren?
-For jeg klarte ikke dy meg og bidro litt jeg også. Jeg «fremhevet» kunstverket, uten å sabotere kunstnerens signatur..
Ntå! Næmen så fint da skatten min!
(Han syns den var kjempefin, forresten)
Siden Leah reiser vekk i julen så vi hadde bitte lille julaften hjemme i går. Det stod biff på menyen, hvorfor ikke, vi åpnet noen av gavene og det var faktisk ganske koselig med en soft start på jula. -Ikke det at jeg er klar, bevares.. Dagen i dag har jeg stått på som en julegris for å bli ferdig.
Her er nye spisestua også, det er helt genialt med ileggsplaten inni bordet så det kan trekkes ut og bli større. (Fra Boconsept) Det kommer flere bilder senere, men jeg vurderer å bytte ut stolene.. 🙂
-Den artigste gaven fikk jeg, fra Leah, som var fra seg av begeistring da jeg åpnet den. Jeg måtte grave meg gjennom 10 plastposer før jeg skjønte hva gaven var; en flaske prosecco!
Leah er jo 18 år nå. Det var veldig rart å tenke på at hun hadde vært på polet selv! Det sitter langt inne å akseptere at hun har blitt så stor, men hun sørger for å gni det inn overalt der hun kan 😉 Sharing is caring, sa hun. Moroklompen.
Dette er kakao med frossen krem, stukket ut som en stjerne. Fristende å prøve å gjøre selv, ikke sant? Tenk så gøy når det kommer gjester på besøk, å kunne trylle frem noe så magisk, så enkelt.
-Men er det så lett som det ser ut som?
Det ligger flere slike bilder på nettet og det ser bare dritlekkert ut.Jeg gjorde et forsøk, eller, jeg gjorde mange forsøk. Faktisk så holdt jeg på i over en time før jeg endelig hadde en kopp som så nogenlunde fin ut og jeg så det blogginnlegget bare flakse avgårde med pekenese. Snømannen på bilder under her er nemlig bare lureri. Eller, den er sikkert av krem, men bildet lyver.
Det som skjer når kremen kommer i koppen er såklart at den smelter, så for å rekke å ta et bilde i det hele tatt så må kakaoen være kald. Dessuten så brekker kremen et eller annet sted i 99 av tilfellene.
Noe som absolutt ikke funker er krem på boks, for den blir full av luftlommer og da sprekker stjernen når den stikkes ut. Jeg måtte jo prøve å få det til så enkelt som mulig..
-Så vet vi det! Flaks at kakao også er godt både kald og lunken.
Jeg er vinterdeprimert. Jeg takler det, men noen dager skinner ikke sola inni meg i det hele tatt.
Jeg takler depresjon med å holde meg opptatt med ting som gjør meg glad. Ting jeg har lyst til å gjøre. Det hindrer meg fra å legge meg på sofaen og bli liggende der til vinteren er over.
Selv om jeg har mine triks for å forebygge depresjon så er det viktig å akseptere at noen dager er tyngre enn andre. Regelen da er å ikke grave seg dypt ned, men heller snu litt på ting.
I dag, på årets mørkeste dag, har jeg vært både deppa og hatt angst. Angst er nytt for meg, med mindre jeg har vært på julebord..
Det var ikke noe å gjøre med det annet enn å droppe resten av julehandelen og ta en tur på stranden. Kjøle seg litt ned, med en fotograf med rosa hår og spise en burger etterpå..
-To be continued..
Ørjan hadde skrevet et sted at nye familiemedlemmet kommer i mars. Det er bare en harry bil han har bestilt, og ingen baby. Og så hadde noen skrevet på Jodel at jeg var 9 1/2 uke gravid og da tok det jo helt av, snart har sikkert noen sett meg ta blodprøve og greier! Haha jeg må bare le, det er litt søtt da. Men 9 1/2 weeks var en film som gikk for maaaaange maaaange år siden, leeeenge før Jodel kom, og med en dame i filmen som hadde mye mascara og hadde på seg en trenchcoat og var naken under og så gjorde hun obskøne bevegelser med kroppen. -Sikkert aldersgrense over Jodel-snittet 😉
Det er viktig å ta hånd om venner, og viktig å stille opp når noen ber om en hjelpende hånd.
Glenda skulle lære seg å ta blodprøver og det er jo noe jeg har fått gjort omlag 3000 ganger i min sykdomshistorikk så ett stikk fra eller til.. Klart jeg stilte opp!
(det kommer ingen blodige bilder)
Gratis helsesjekk, hvem sier ikke nei til det? Det var uansett litt artig å få målt blodsukkeret etter sjokoladefesten kvelden før. Som en promilletest. Ellers så tar jeg jo prøver når jeg er syk, denne gangen var det jo bare på gøy, og for å stille opp for en venn såklart. Jeg har blitt stukket i alle mulige retninger så jeg er ganske kvalifisert til å gi en ganske så objektiv tilbakemelding.
-Det Glenda ikke sa noe om, var at hun også ville ha en urinprøve av meg. Plutselig stod jeg på do med en kopp i hånden og en lattermild Glendis på utsiden. «Din grådige kjerring» freste jeg på min beste Bergenserdialekt, «-skal du ikke ha en bæsjeprøve samtidig??» -Det slapp jeg heldigvis, men hva gjør man ikke for en venn..
En liiiiten stemme inni meg sa; «Er det ikke typisk, nå forventer du at resultatene er helt fine og så er det NÅ de tilfeldigvis oppdager at du er døende».
Men for første gang på lenge så fikk jeg grønt lys på alt, jeg er frisk som en fisk, ikke en gang blodsukkeret mitt hadde tatt skade av overdosen dagen før.
Hm, jeg er inne i en Netflix boble så jeg vet ikke hva som har skjedd de siste to døgnene annet enn at jeg har sett 17 episoder av en serie..
Det begynte med at Dexter var så lett å reise med, trasset som har regjert de siste ukene har roet seg, han la seg til å sove på flyet og ting har gått litt på skinner så da forsvant mor gitt!
Annonse: Vinn tur til Freialand!
Jaggu klarte vi å bygge sjokoladehus på hotellrommet! Jeg ringte resepsjonen og fikk låne et serveringsfat, en skarp kniv og en pakke melis og resten fant jeg på hotellrommet. -Det er det som er så greit med sjokoladehus, at det ikke trengs et helt kjøkken for å få det til.
Oppskriften er enkel, og så har jeg et par triks som jeg har lært etter fjorårets forsøk, i år gikk det lett som en plett!
Trikset er at sjokoladeplatene skal være romtempererte, kanskje ha ligget litt på badegulvet om det ikke er for varmt. Dypp spissen på kniven i varmt vann i en kopp før du skjærer, slik at den smelter seg gjennom. Da sprekker ikke platen og det er fort gjort å skjære til huset, montere det og det er klart til pynting!
Sjokoladebitene som ble til overs etter skjæringen brukte jeg til montering, og smeltet de først i et vannbad. En espressokopp oppi en kaffekopp funket som bare det. Den rennende sjokoladen stivner fort når delene settes sammen og huset siger ikke i det hele tatt.
Jeg ble spesielt stolt over det grønne juletreet mitt av Freia M.. Ungene fikk leke seg med sjokolade og lage det de ville av pynt, det ble mange snølykter og inni huset har vi gjemt skatter. Melisen klarte jeg å strø utover med en tesil fra frokostsalen 😉
Vinn tur til Freialand!
Del bilde av ditt Freia Sjokoladehus på Instagram med #freiasjokoladehus og tagg @freia_norge, og vær med i trekningen av en tur til FreiaLand med opptil 3 familiemedlemmer eller venner. Aldersgrense for å bli med er 18 år.
Link til konkurranseside og regler HER ♥︎
Nå har det begynt å bli en del år siden jeg bodde i Bergen, men jeg føler meg likevel hjemme her. I går var vi i byen på Julemarkedet og vi besøkte Pepperkakebyen og det var så koselig! Jeg kom rett i julestemning, kjente litt på panikken over at jeg enda ikke er ferdig med julegavene, men skjøv den tanken frem til etter helgen. Denne helgen skal vi kose oss!
Venninnen min Carolina var med oss, hun har fem Chihuahua valper hjemme (5 uker gamle), jeg hadde SÅ lyst til å besøke de men det tror jeg ikke vi rekker.. 🙁 Jeg er hvalpesyk..
Pepperkakebyen
