Archives for september 2018

Jeg kjørte til Sunnmøre i går og siden jeg skriver nå så er det tegn på at vi kom frem i live. Det er bare så vidt kan jeg melde.

Jeg ble så trøtt på et tidspunkt at jeg måtte ta et ekstra stopp og sove litt. Nå reiser jeg med verdens greieste gutter, de maste ikke en eneste gang og minsten tok lykkelig imot mobilen min da jeg sa at «mamma må bare ha noen minutter på øyet». Et hakk senere våknet jeg med fulladet batteri både på bilen og i kroppen, akkurat i det batteriet på mobilen min tok slutt. Perfect timing!

Så kjørte vi videre og jeg tok bilder i hjernen min av de fineste naturbildene, turkis vann, orange og røde fjellsider, en flokk ender som lå på det merkelig turkise vannet, må være algeparty eller noe sånt. Jeg ville ikke bruke unødvendig tid på å stoppe for å ta bilder siden Dexter hadde sovnet og da er det tiden og veien.

Så skjedde det. I en enkel slakk sving, egentlig ikke sving å regne engang, på en flat fin vei, så kommer det en lastebil imot oss og glir over i vår veibane.

Det er utrolig hvor mye man rekker å tenke men jeg kunne ikke gjøre annet enn å legge meg så langt til siden jeg kunne og «forberedte» meg på et smell som hadde klistret oss sønder og sammen. Jeg tenkte «dette skjer faen ikke nå», men så glei lastebilen seg tilbake i eget felt i det vi passerte. Jeg senket skuldrene og tenkte først at jeg skulle være rasjonell og rolig men så kom rushet av frykt og jeg kjente det prikket helt fra brystet og ut i fingrene.

Man har jo kjær last ombord.

Føkk.

-Så neste gang jeg kjørte forbi noe som fanget oppmerksomheten min så stoppet jeg faktisk for å ta bilde, livet skal ikke kjøres forbi!

Det er ingenting mer irriterende enn å stå og skrape ut siste rest av hårkuren! Hvordan få ut den siste lille resten?

Det er faktisk ganske enkelt!

Bare dytt håret nedi boksen og gni opp aaaalt sammen. Voila!

Så, jeg gikk like ofte fem på som alle andre og prøvde meg på cottage cheese lapper, som ifølge Internett så smaker det æsj med mindre man tilsetter loppefrøskall pulver, da smaker det visst himmelsk.

Jeg ble lovet at jeg aldri kom til å lage «vanlige» lapper noen sinne igjen.

Jeg leste så og gjorde så mens jeg var spent på smaken og tenkte at nå var jeg skikkelig flink og treningsbloggere lager jo lapper av ost hele tiden, masse proteiner og greier.

At dette ville bli sunt var det ingen tvil om, det var smaken jeg var mest spent på.

Jeg smakte. -Nå er det er jo sånn at om man legger godviljen til så smaker ting bedre. Altså, det er en grunn til at..

Og apropo mann så kom han inn og smakte selv men han gikk ikke for godviljen, han spyttet det rett i søpla.

Æsj! Det smakte ..hud. Det var som å tygge på hånden.

Og det stemte faktisk, både konsistens og smak var som å smake på håndbaken. Så note to self: det som ikke smaker godt er faktisk helt Ok å spytte ut!

.