Archives for januar 2019

Jeg syns det er veldig spennende og interessant med religion og kultur, jeg som er oppvokst med opptil flere religioner og har en viss forståelse for at det fins en tro som passer til alle (inkludert utviklingslæren). Men, jeg har aldri hatt noe til overs for mennesker som tilsynelatende forsøker å tre sin tro over hodet mitt som om det var den største selvfølge. Tro er personlig. Fortell meg gjerne hva du tror på og jeg lytter med to ører, men ikke fortell meg hva JEG skal tro på.

Vi besøkte en av verdens største moskeer i Uganda, som Gadaffi bygde som en gave. Herregud for et nydelig bygg! Det var virkelig majestetisk. I all respekt ble vi kledd «sømmelig» før vi gikk inn og det var absolutt rom for selfiebonanza. Så, ingen tær ble tråkket på. -Bortsett fra mine.

Guiden vår var nemlig veldig rett type på og presterte å si at om mannen min var utro så var det vel bedre at jeg lot han ta en kone nr 2 slik at han kunne gjøre det på lovlig vis?  -Og at om mannen min døde så var det vel en selvfølge at jeg ikke var med på å begrave han, for det ville jeg jo ikke takle som kvinne.

Han skulle bare visst, tenkte jeg mens jeg knøt meg sammen for å ikke gå i diskusjon. Ah, hadde han bare formulert seg annerledes, men det ble litt for mange «du» og pekefingre for meg, så det måtte bli et nei. Høflig innvendte jeg at om noen skulle begrave min mann, så var det vel meg, og at kvinner nok er sterkere enn han skulle ha det til. (jeg mumlet nesten, for jeg måtte styre meg)

Han så overrasket på meg og sa; «What would you do if your husband died? Would you be able to bury him?»

Jeg så på han og svarte mens jeg prøvde å holde maska: «-Yes, of course. I`d do whatever it takes.»

-Men innvendig? Hvert fiber i kroppen min ble provosert. Jeg hadde lyst å vise han ballene mine. Det passet bare så fryktelig dårlig i en av verdens største hellige bygninger. I stedet meldte jeg meg litt ut av retorikken.

Jeg fikk tatt skikkelig farvel da; på veien ut så gikk guiden tett ved ene mannen i følget vårt, det er jo vanlig at det gis tips til guiden ved turslutt.

-Det var bare det at den tipsen fikk han ikke fra vår mann, den fikk han av meg 😉

Vi er heldigvis hakket mer glad i selfies enn å la oss unødig provosere av enkeltindivider som ikke tenker seg om. Vår lille selfiefamilie: cougar-mom i midten, sin alt for unge kjæreste som bare er noen år eldre enn datteren ♡

Alle disse trappenen gikk vi opp, puh!

 

 

 

 

 

Okei, så å sitte i ÅPEN bil på safari, var jeg ikke forberedt på. Altså, helt greit når det trasker en giraff forbi, men løver??

Bildet over her er på dag 3, så da er jeg bittelitt varmere i trøya, men man blir aldri ALDRI helt upåvirket når et livsfarlig dyr som med et byks kan bite av deg hodet.

Jeg trodde at vi skulle på èn safaritur, som forsåvidt stemte, men vi bodde jo midt i et reservat så safari ble det uansett hvor vi skulle. Og African time er å ta seg tid til det man må. Det er klart vi stopper når vi ser to løver som sitter i et tre! (Herregud det høres ut som en barnesang) Det var så spesielt at til og med guiden måtte ta bilder og sende live på facebook.

I løpet av oppholdet fikk vi se omtrent alle dyr unntatt neshorn, som de pleier å jage lenger inn i reservatet for å beskytte de mot krypskyttere. Og på natta så vandret det dyr på stiene mellom telt-hyttene og vi kunne se ferske spor om morgenen. Etter solnedgang fikk vi absolutt ikke lov til å gå alene mellom teltene! Herregud som jeg gleder meg til jeg kan ta med familien hit, på skikkelig ferie, som de kommer til å huske resten av livet.

Her kommer tidenes lengste bilderull:

 

 

Løvene trasket rett forbi oss, kunne ikke brydd seg mindre. Vi derimot satt med puls i 300 og arrangerte backup planer i hodene våre på hvem som måtte ofres først i bilen tilfelle angrep etc.

Fy fasan. For en pondus.

Punktert dekk midt i reservatet i Masai Mara er kanskje ikke en ønsketenkning, men det skjer. Og det skjedde. Vi var jo to biler så vi kjørte inn på siden slik at de kunne bytte dekk i en fei uten å bli lunch.

Slengkyss fra Flode <3

Da vi hadde griseflaks og fikk se leoparden, som bare kommer frem i skumring, så var det en i bilen som ble litt varm i trøya og reiste seg litt for høyt opp gjennom biltaket. Det så Herr Leo og han reagerte og vi fikk beskjed om å sette oss musestille ned til den hadde gått forbi. Igjen, puls og heftige vurderinger på hvem i bilen som EVENTUELT måtte bli førstemann i et EVENTUELT angrep. Altså, jeg ante ikke at jeg var i stand til å tenke sånn..!

Løvefar i solnedgang <3

Zebraene er desverre skvetne og ikke gira på nærkontakt. Hyenen her er jeg egentlig glad for at heller ikke gadd å lukte på bilen.

Impala, herregud så nydelige! Jeg så en som ble spist av to leoparder, det var.. altså, det er jo naturen, sånn er det bare.

Gepard. Den er altså FYI mindre enn leopard og jakter på dagen.

Sjakalen under her fikk vi se jakte på noen mindre antiloper, en mor og et barn, jeg filmet hele greia og det var kjempespennende! Faktisk så snudde situasjonen seg, det kom flere antiloper til og det endte med at de faktisk angrep sjakalen. Fiffig, vi var heeeeelt i hundre mens vi så på.

Bøffel slosskamp. Artig. 

Bilder her er ikke rettferdig, jeg må gange det med hundre for å gi rette inntrykket.

Skjelettet av et elefanthode. Vi fikk disp til å gå ut av bilen.

På slutten av ene kvelden vi var ute og kjørte så stoppet vi et sted der vi kunne gå ut av bilen og se på solnedgangen. Ja, det var magisk. Magisk magisk magisk.

Det var også ganske magisk å tisse bak en busk med en flokk impalaer som publikum. Det var ikke bare bare å let it go der, når man ser seg rundt konstant for å ikke få seg en overraskelse..!

Sara, Joakim og jeg. Dream team Strømmestiftelsen <3

-Og så begynte det å styrtregne rett etterpå så vi måtte rushe hjem. -For en kveld. For en dag, for ei uke!

Jeg smilte fra øre til øre da jeg så videoen med Ørjan og Dexter som danset hjemme mens jeg er på tur, altså smelt! Jeg blir så stolt når jeg ser hvor trygge barna mine er på at de er perfekte akkurat som de er og jeg håper så sykt at Dexter fortsetter å være seg selv, uansett hvor det tar han i livet. Han er sin far opp av dage, kreativ og musikalsk og det skal ingen ta fra han. Tenk så mange barn som ikke får lov til å leke med det de vil fordi de har foreldre som sier fysj og fy fordi de selv er oppvokst med foreldre som trer skam over hodet deres.

Men at videoen skulle ta helt av i andre land, uhm, 30 millioner visninger på Facebook..  Jeg snakket med Ørjan i går og han blir nedringt av aviser og utenlandske medier, men var egentlig mest opptatt av å krangle med Piers Morgan han da. Vant gjorde han også ♡

See more

 

See more

Da er luksusen over, har 10 000 safaribilder til senere. Ny camp i natt, telt på bakken midt i løvereservatet. Ingen dusj, ingen telefon eller internett, bare oss og naturen og mange gode historier fra de lokale som jobber her. Kanskje ei hyene eller to lusker forbi 😬 Uæ!

Nå er vi på Eagle View, en helt fantastisk safaricamp i Masai Mara!

Her får vi sove med nettingvegger til lyden av jaktbrøl og dyr som faktisk lusker mellom teltene. Å gå ut døra her uten eskorte av en Masai etter at sola går ned er faktisk ikke lov, for da lusker det både store og små dyr mellom teltene. I dag kunne vi stå på balkongen og se to geparder spise en impala, mens 50 gribber satt som gribber i tretoppen over og ventet på å få kaste seg over restene. Altså, herregud! Jeg ante ikke at dette stod på bucketlisten min..

-Grunnen til at vi er her er fordi denne campen er en del av Basecamp Explorer, som drives rett og slett for å finansiere en rekke prosjekter i Masai Mara. Utdanning av jenter og et helsesenter som tilbyr trygg omskjæring av gutter og samtidig aktivt arbeid mot omskjæring av jenter.

Det har faktisk vært så stor suksess at de forventer at om allerede 10 år så er den skikken borte!

Så – ved å velge Basecamp Explorer når man skal på safari så støtter man samtidig et fantastisk arbeid.

Her kan man dusje naken ute med utsikt mot løvene..

Veggene er kun myggnetting så vi hører og ser ALT som skjer rundt oss av dyreliv..

Altså, ord blir fattige.

Til og med tannpussen har utsikt!

Sara og jeg deler rom, det er jeg egentlig VELDIG glad for jeg hadde vært pisseredd for å sove her alene haha!

Nå skal vi ha bondfire, og møte den første masaikvinnen som fikk en lederstilling. Ever. Hvor kult er ikke det.

Her ble vi kastet rett ut i det!

Første dagen i Nairobi fikk vi besøke en av de store slummene, både for å se hvordan det er der såklart, men også for å forstå hvor Jane og Wilson kom fra.

De har begge en hard fortid i slummen bak seg, men har fått hjelp av Strømmestiftelsen og deres supersuksess program «spare og lånegrupper». I dag er begge ansatte på de lokale kontorene til Stømmestiftelsen! Så fantastisk, og altså, for noen sterke historier vi har fått høre. -Og vi har fått besøke husene deres som de bor i nå, så spennende!

Vi har veldig dårlig nett her vi er nå så jeg får ikke byttet om på bildene som ble lastet opp i hytt og pine her så her er et bildedryss. Også fra hotellet vårt, som ble en sterk kontrast til hva denne byen har å by på. Og det var ikke et luksushotell engang, men veldig god sikkerhet.

Så tidlig ute har jeg aldri vært før! Bokstavelig talt altså, en ting er at jeg ikke vet om det er morgen eller kveld, men jeg kom til flyplassen 2t 40min før flyet gikk og det har ALDRI skjedd før.

Så jeg har hatt masse tid til meg selv, jeg har shoppa på taxfree og undret meg over hvordan det er mulig at mennesker sovner på en flyplass og ikke våkner av egen vekkerklokke? Jeg hadde reagert med én gang og bråvåknet så det gjorde vondt, men ett eller annet sted på Gardermoen i morgentimene ligger altså en eller annen og snoozer seg gjennom alarmene sine.

Dette shoppa jeg:

Okei jeg shoppa litt mer, men det får ikke mannen vite.

-Så kom Joakim og Sara, og nå drar vi!