Det var så mange som spurte om serviset på Snap, jeg elsker dette serviset og fant det da jeg var ute etter glasstallerkener i fjor høst. Det heter Magnor Tweed og er designet av Halvor Bakke, fra Tablo.no ✨
Gratulerer med dagen!
Det var så mange som spurte om serviset på Snap, jeg elsker dette serviset og fant det da jeg var ute etter glasstallerkener i fjor høst. Det heter Magnor Tweed og er designet av Halvor Bakke, fra Tablo.no ✨
Gratulerer med dagen!
Rett etter innspillingen av den første podcasten i går så var jeg så opprømt og glad og fornøyd med å ha satt ut en ide til liv.. -Så våknet jeg brått i dag tidlig av tanken: Nei. NEI, dette kommer til å gå til helvete.
Herregud jeg må slutte å snakke meg selv sånn ned. Det er ikke bra. Hvorfor i all verden skal det gå til helvete? Altså, helt ærlig, jeg driter i om noen hører på engang. Sånn egentlig. Jeg er bare redd for at èn enkelt idiot skal si at det er dritt for det kan være nok det, til at man som menneske tar det mye mer til seg enn alle de andre som syns det er hyggelig å høre på. Vi mennesker er desverre skrudd slik sammen og kanskje er jeg litt ekstra følsom om dagen men vanligvis er jeg ganske god på å ignorere slike syrlige tanker.
Carina og jeg jobber sammen og vi snakker så mye om så mye rart innenfor vårt felt at det vi gjør er egentlig bare å skru på en mikrofon mens vi prater. Jeg er så glad i Carina for vi er så like og samtidig så ulike, vi har lik energi men utfyller hverandre kompetansemessig og vi snakker på telefonen hver eneste dag.
Vi starter helt fra gulvet, bokstavelig talt, for stolene våre er så knirkete at de vil bare lage masse ulyder så vi måtte faktisk sitte på gulvet på første innspilling. Det gikk fint! Vi får jobbe oss oppover etterhvert og investere i et par nye kontorstoler, (haha så søtt). Velkommen til kontoret vårt liksom, du får ta oss som vi er ♡ Carina sin kontorhalvdel er forresten mye ryddigere enn min..
Det er så hyggelig å få meldinger og snaps fra konfirmanter som har fått Marna smykker i gave, altså smelt! Det er jo nettopp denne type anledning jeg har i tankene når jeg lager smykker, at det skal være noe man gir til noen fordi man er glad i dem.
Because I Love You er ment å kunne gi i gave til alt fra en søster, til læreren sin ved skoleavslutning, til mor, matchende mamma/baby smykke eller til en venn du bryr deg om. Og kjærester da, såklart 🥰
Mange av smykkene har en liten diamant, uten at det gjør smykkene så veldig dyre og det syns jeg er spesielt fint! Affordable luxury i mitt hjerte!
Se hele kolleksjonen HER
Og her er noen av mine favoritter..
Altså, snakk om å være heldige, ikke bare traff vi blink på været da vi var i dyreparken i Kristiansand, men det var supersøndag og gratis sabeltannshow! Og på Den Sorte Enke så fikk guttene være med på å heise sjørøverflagget, ai ai så spennende.
Den som var mest i fyr og flamme var egentlig Leah, som er Sabetann blodfan.
I parken møtte vi kjentfolk også, Renate er den sprøeste trønderen jeg vet om ♡
Jeg kunne ikke unngå å få et aldri så lite Outlander moment, perfekt avsluttet med en selfie med kapteinen.
Og så, til den store begivenheten. Selveste Kaptein Sabeltann!
Takk for nå, Sørlandet! Beklager at jeg var så ELENDIG på snap i går med dialekten. Noen er sånn at de skal «tenke høyt» i kommentarfelt og pirke på hvorvidt jeg sa hjem, eller heim. Drit i det da, jeg prøvde tross alt! Og mange gav meg for forsøket, takk for det. -Og bare hyggelig, dere har den søteste dialekten, jeg elsker den.
Endelig fikk jeg brukt den nye t-skjorta mi.. Haha hjelpes for en søt bacon ..jeg mener gris.
Neida, om vi ser bort ifra at vi lever i år 20krenk og er omgitt av ilandsproblemer som tar fokuset vekk fra f.eks hvor maten vi spiser kommer ifra, så har denne t-skjorta en historie.
Denne t-skjorta kjøpte jeg på et marked i Kampala i Uganda, med sekken på magen for å ikke bli ranet. Det var skikkelig spennende og jeg elsker å møte kultur på de mest ekte stedene. Det var fullt kaos og det lå klær strødd overalt, men menneskene her hadde stålkontroll og vi passerte ikke akkurat ubemerket i dette området, der vi egentlig ikke hadde noe å gjøre. Dette var det lokale søndagsmarkedet og her selger folk de jordbæra de har, for å sitere Petter Stordalen.
Vi hadde en guide som var kjempeflink og hun mente at om vi ville se Kampala, så var dette Kampala. Ikke bare historiske monumenter og hvilken konge som stjal kronen fra hvem.
Det var helt klart mer krevende å være «turist» i Uganda enn i litt mer liberale Kenya, men herregud så lykkelig jeg er over å ha vært der og kan se tilbake på disse bildene.
https://www.marnahaugen.no/wp-content/uploads/2019/05/img_1426.movHelgens konfirmasjon var HELDIGVIS i Kristiansand, der det var SOL! Vi koste oss masse med familie og ungene fikk leke med søskenbarna og tantene sine.
Kakefatet klarte jeg til min store forskrekkelse IKKE å spise opp, jeg skjønner ingenting, det ligger jo i sunnmørsgenetikken min å klare minst ett stykke av hver kake. Men her kommer et lite bildedryss fra lørdagen!
Sjefen har lært seg å dabbe.
Det er helt utrolig, de er venner! Til vanlig er storesøster en plage, men nå begynner de kanskje å syns at hverandre er ok?
Kakefatet (nederlaget):
Tips: Serviettene er trykket hos festservietten.no jeg noterte meg det til en annen anledning 🙂
Kjolen min er en Floydkjole fra i fjor, «gamle» sandaler fra Uggs.
Herregud for en tut-og-kjør-fredag, det gikk i ett helt til jeg møtte veggen.
Først til kiropraktor for å prøve å få på plass nakken som har gått i lås på grunn av stram muskulatur. Jeg er jo en brann-slukker, som kiroen kaller det. Som ikke går til legen før jeg blir bært dit.
Så var det to timer med terapi som stod på lista, før minsten hadde tannlegetime. Sin første tannlegetime faktisk, og han var så flink at hjertet mitt blødde.
Hjemme skulle vi «bare» pakke fort og komme oss på veien men det skulle ta hele fem timer før mor var fornøyd med pakkingen og alle var klare PÅ LIKT til å dra på konfirmasjon i Kristiansand.
Jeg fikk sove uforstyrret første halvdel av veien, det var veldig fornuftig av samtlige å la meg få det.
Og så fikk jeg mat.
For de som følger meg på snap så hadde jeg skikkelig gledet meg til BK middag og den var forsåvidt en suksess, helt til jeg ryddespiste minstemanns nuggets og måtte plukke ut en stor bruskbit av munnen min.
Det var ikke et Anna Anka øyeblikk for å si det sånn og ikke har jeg evnen til å kaste opp så da fikk jeg sitte der å høgge, mens angeren og forvemmelsen vred seg i sjelen.
Men det nytter ikke å gråte over spilt nugget. Så rett før midnatt, så kom vi fram til Kristiansand og der møtte jeg veggen.
Bokstavelig talt.
Vi bor i den artigste AirBnb leiligheten på lenge, all gruff og følelse av brusk i munnen (hugg) slapp på magisk vis taket da jeg møtte denne veggen. Velkommen til Charlies Paradise!
Jeg var på et event i dag (øver på å være sosial, det er faktisk ikke kødd) og da fikk vi Henna på hendene og det var så fint!
Det kan sikkert se ut som at livet humper og går videre, men de som kjenner meg vet jeg at jeg ikke kan lure. Jeg tenker også at de er smarte nok til å forstå hvorfor jeg ikke forteller så mye om hvordan jeg har det osv, og at «alt til sin tid». Jobben min er å finne de små lysglimtene i hverdagen som får en til å se opp og fram. Men jeg skal være ærlig og si at de er små, og de er få. Men de blir godt utnyttet, og det er det jeg viser fram, så får det være med det.
Tusen takk for alle fine meldinger som stadig tikker inn, det er så utrolig mange fine snille varme mennesker i verden ♡
Malin og jeg har vært på en konferanse i dag, voksenpoeng, det var forsåvidt ganske interessant men jeg gikk bare fordi Malin skulle.
Jeg liker Malin, hun er som en lillesøster.
Vi satt klokelig på bakerste rad, fulgte med og noterte ivrig, men det kommer alltid et punkt der man faller litt av hesten og begynner med andre ting.
Mitt DIY bord fra min vinkel:
Mitt DIY bord fra Malins vinkel:
Så var dagen over og jeg hentet jakken min, kremt.. Da måtte jeg le høyt. Hva er det som skjer med verden.. I går var jeg likt kledd som Line Victoria, og i dag som Malinmellow. Nå begynner dette å gå utover integriteten min.
-Eller kanskje det bare rett og slett er at like barn leker best?