Kidsa var ikke vonde å be, da jeg sa at vi skulle på stranda!
Vi gjorde vår borgerlige plikt i går og tok med sekk og hansker til stranda og deltok på den store strandryddedagen. Det så først ganske fint ut da vi kom, men jammen fant vi mye rart liggende mellom busker og inni skauen på sidene. Plast blir misfarget og brunt med tiden så det er bare å se litt godt etter så fylles posen fort opp.
Det er tydelig at kidsa har mye om miljø på skolen for Theodor var den som var aller mest ivrig etter å rydde og han snakket i ett om miljø og konsekvenser for jordkloden. Det hadde ikke vi på skolen og jeg husker faktisk fra jeg var liten at om man kastet noe i naturen så «bare forsvinner det», ble det sagt. Men det gjør jo ikke det og nå er det jo uhørt å kaste noe som helst andre steder enn i ei søppelbøtte.
Den driten jeg kaster fra meg nå er kun verbalt!
