For å hjelpe meg litt med teknikken i dag på trening så ble jeg plassert over noen kasser slik at jeg skulle kunne klare å komme meg langt nok ned og samtidig ha vekten på hælen, uten å falle bakover (jeg får ikke lagt ut videoen pga et teknisk problem men du kan se den HER). Mens jeg da står og heiser meg opp og ned så tenker jeg koffert og får trener Sunniva til å filme meg slik at jeg kunne sende en offentlig udiskret og indirekte (kall det hva du vil) beskjed til mannen min om at nå kan… ja, at jeg er i form igjen da, kan man si. 20 kg ekstra under graviditeten var ikke akkurat det som bidro til zumba hjemme på soverommet.
Det jeg ikke tenkte på da, var at menn ofte tar ting veldig bokstavelig. Og min mann er intet unntak. Han er ikke den som vil vente 8 uker på en sofa, da tar han heller butikkutstillingen for å si det sånn. Så når jeg kom hjem så stod jo han og sang i dusjen. Men jeg hadde jo først møte med kontordamen, og så hadde vi time hos helsesøster, og så frisørtime til guttungen, middag, lekser..
Dagen den går, som den alltd gjør, og SÅ, etter at barna var i seng, èn time på overtid men bedre seint enn aldri, så kan jeg endelig hoppe i dusjen, og sier til Ørjan: Vil du dusje med meg? Han blir paff, ser tungballet på meg, ser på klokken og sier skuffet; –Jeg må på jobb nå jeg. #småbarnsliv
