Fra å være en nybakt mamma med oppbrettede armer som standhaftig står opp og ammer sin baby flere ganger hver natt, tålmodig venter på rapen og legger beibis tilbake i sengen sin har jeg nå begynt å kutte svingene. Jeg har resignert til å amme liggende/sovende/self service og bleie skift før kl 05 skjer kun dersom det er særdeles nødvendig. Som f.eks i natt da det ble servet et vulkanutbrudd i bleien.
Zombietrøtt ventet jeg til han var ferdig og skiftet bleie uten ekstra lys, livredd for at han skulle ville våkne, for det ville nemlig ikke jeg. Med et lass av våtservietter vasker jeg stumpen i nærmest blinde og et par ganger ekstra for sikkerhets skyld ruller bleien sammen, dumper den på gulvet og vi fortsetter vår samsoving. Når jeg brer på meg dynen så kjenner jeg noe vått. Det kan være fra våtserviettene, gulp eller søl fra bleien, litt vanskelig å si siden dunsten fra bleien allerede er i rommet og er vanskelig å lokalisere. Dette kan bli spennende å finne ut av i morgen tidlig, tenker jeg, lukker øynene, og sover videre.
I dag tidlig fortalte mamma en historie fra da jeg var liten og hun fremdeles var gift med pappa; på vei hjem fra et selskap om kvelden punkterte de og pappa måtte bytte et dekk på bilen. Det var mørkt og nysnø ute. Samtidig måtte jeg bæsje, og mamma hjalp meg, på samme side av bilen som han holdt på med dekk og muttere. Pappa var dypt konsentrert med dekkskiftet i mørket og så bare en mørk flekk i snøen som han grabbet etter og det var ikke skruene til hjulet!
