Å være irritert over egne barn

Jeg har litt lett for å bli irritert over å bli avbrutt når jeg holder på med ting, selv noe så enkelt som å sminke meg. Jeg merker jeg er mindre tålmodig enn jeg var før og å bli avbrutt 140 ganger tærer på hodet som helt vil fokusere på å bli ferdig med en oppgave og ta fatt på neste.

Jeg skammer meg når jeg blir sånn.

Det jeg glemmer er at å ignorere en ettåring faktisk ikke nytter, han skjønner ikke at jeg er ferdig om tre minutter og da kan gi han den fulle oppmerksomheten han såklart vil ha så det er faktisk jeg som må skjerpe meg og endre på mine forventninger til hva som er oppnåelig.

Men, når jeg skjønner at jeg er på feil spor og tar meg sammen så ser jeg heller etter en løsning, og èn variant er at Dexter er helt fantastisk til å vaske sminkekostene mine. Han får sitte på benken sammen med meg og tar gladelig imot kostene etterhvert som jeg er ferdig med de og vasker og styrer på. Det blir vått, men jeg får sminken på plass på bare litt lenger tid og så skifter vi etterpå og jeg har aldri hatt så rene sminkekoster før. Vi har forresten sluttet å bruke såpe på de for han putter de i munnen, nam nam..