Jeg ble fullstendig slått ut av ammetåka i går da jeg skulle på en pressefrokost hos Polhem med barn i fokus. Jeg visste at jeg kom til å komme for sent, så jeg stresset egentlig ikke, og det at Dexter skulle amme i det vi skulle gå ut døra overrasket meg forsåvidt heller ikke. Ikke engang den eksplosive ladningen han leverte i bleien sin etter måltidet vippet meg av pinnen og med en taktikk som gikk ut på å holde hodet kaldt og ta alle hindringer på strak arm nådde jeg til slutt målet om å komme oss ut døra og håpte å kanskje få med oss ihvertfall siste halvtimen av pressefrokosten (jeg skulle uansett levere tilbake en kjole jeg hadde lånt så jeg hadde ingen planer om å avlyse). Det er alltid noe man kommer på at man har glemt i det man går ut døra men i dag trosset jeg et par snøfnugg og lot være å gå inn igjen for å hente regntrekket. Det var ganske dumt for hadde jeg gjort det så hadde jeg sett at stellevesken stod igjen utenfor heisen. Jeg rakk å gå halvveis til t-banen oppdaget det og måtte gå tilbake. Den klokka tar ingen pauser, heller ikke når jeg går av t-banen ett stopp for tidlig (!) og må ta beina fatt et ekstra stykke og heller ikke når jeg på toppen av det hele går ett kvartal for langt fordi jeg går bak en mann som har knytt frakken som et slips på ryggen og jeg syns det var gøyalt og prøvde å ta bilde av det for å tipse om det på bloggen. Resultatet ble ikke brukandes, jeg får heller gjøre en illustrasjon den dagen jeg får overtalt mannen min til å gå med trenchcoat. Om jeg ikke glemmer det da. 
Så kom jeg frem da, ti minutter etter at arrangementet var ferdig, -svett og dekket i våt snø. Men jeg fikk komme inn og sett på nyhetene før de ble ryddet vekk. Bilder klarte jeg ikke ta men jeg fikk låne en collage med småbilder og jeg fikk med hjem en gym-ting fra Bobles til babyer, jeg skal vise den senere når vi har gymtime på gulvet hjemme. -Og heldigvis var der en dame som kan alt om Stokke så jeg fikk opplæring i hvordan jeg skulle tilpasse bæreselen min til Dexter. Vi skal med fly alene med ungene på fredag så da trenger jeg å ha han i sele på Gardermoen (reisetips mottas med takk). Jeg lærte at selen skal være mye høyere enn jeg trodde, slik at jeg kan kysse hodet hans, da ligger han riktig. Og beltet skal sitte i midjen, ikke ned mot hoften. 
Jeg bestilte noen julekort som kom i posten i går; de er bestilt via Unicef sine nettsider og da støtter man organisasjonen samtidig som man får handlet det man likevel hadde tenkt å kjøpe. De har mange mange å velge mellom og de ble superraskt levert. Du finner julekortene og andre smarte gaver som samtidig støtter en god sak HER: Jul.unicef.no Bildene på julekortet er tatt av Anette Marie 🙂 
