Egentlig så er jeg ikke så glad i å stå på ski, tror jeg, men hver gang jeg kommer meg i bakken så er det jo kjempegøy! Men det artigste i dag var å se Theodor, for han har plutselig blitt så stor at han ordner alt selv, og han gikk rett i bakken i dag uten å nøle. Han tar heis alene, kjører alene, og han husker alt det han lærte i fjor, og det var ikke av meg for å si det sånn.
Ørjan er gammel skilærer men har aldri villet gi meg instruksjoner for han sier han desverre ikke kan lære en gammel merr å knegge. Det han mener med det er at jeg blir sur når han gir meg kritikk og det har han nok rett i, men det jeg gjorde da han begynte å trene med Theodor var å snikkjøre bak de når de «kjørte fly» i bakken og jammen plukket jeg opp et par triks så nå får til og meg jeg litt skryt av skimesteren innimellom. Han er ihvertfall ikke flau over å kjøre med meg lenger!