Han skjønningen her fylte to år i dag! Vi har feiret hele dagen og nå er jeg helt skutt så i morgen kommer mer fra dagen i dag 🙂
Dexter 2 år!
Fjordland feirer grøtens dag med gratis grøt på Mathallen!
Grøt har vært en del av hele oppveksten min, mamma har alltid laget forskjellige grøter og det samme gjør jeg til ungene mine. Nå er grøt litt pop igjen og det syns jeg er litt artig da, at det kan være fancy å poste et fresht bilde av byggrynsgrøt liksom.
Grøt har en sterk plass i Norske hjem og kan serveres til alle måltider. Hos oss er risengrynsgrøt fra Fjordland favorittkveldsmaten til Theodor mens jeg elsker havregrøt til frokost. Jeg har ikke bringebær og blåbær i kjøleskapet hver morgen så jeg bruker egentlig bare kanel på grøten min men jeg syns det er kjempegodt jeg! Og om jeg skal flotte meg så lager jeg eplekakevarienten med eplebiter, smør, kanel og sukker på, mums.. -Eller pære og skogshonning, det er skikkelig godt, og så har jeg alltid det jeg trenger til det i kjøleskapet.
Søndag 23 oktober er grøtens dag og hele helgen er Fjordlands grøttruck rundt i Oslo og serverer gratis grøt til folket og servitørene er ikke hvem som helst, det er komikere! Jeg var innom trucken i dag og hilste på og fikk servert superdigg Byggrynsgrøt av Jonis, som er en gledesspreder, og køen var kjempelang, det var så gøy!
Søndag er Fjordlands grøttruck på Mathallen fra kl 11-16 ta turen innom og få et gratis måltid da!
På grøttrucken toppet de grøten med bringebærsaus eller mangosaus, og valnøtter, mmm. Byggrynsgrøt smakte jeg faktisk første gang som Fjordland ferdiggrøt og den kan jeg spise når som helst, kald som varm, det er min favorittgrøt fra Fjordland. Flere ideer til topping og inspirasjon til hva man kan gjøre med grøtrester står det om på Fjordland sin egen spesial grøtside.
Ja, vi prøvde banan på grøten også, egentlig som et uhell, men det gikk ned.. Kanskje det er godt å blande og lage lapper av..?
Små trusler, store konsekvenser
Lille gutten min vokser så fort, noen ganger står jeg bare og ser på babysengen hans og lurer på hvor lenge han kommer til å bruke den. Mammahjertet mitt håper på lenge, lenge..
Han er så skjønn der han ligger og sover, så fredelig og tilfreds og fullstendig intetanende om at han antagelig er i stand til å klatre ut av den sengen om han vil.
Det bringer minner om dag storebroren var på den alderen, og Ørjan stolt lærte han å klatre ut av sengen.
Jeg minnes med smerter i sjelen den kvelden jeg forsøkte repitisjonsmetoden; å bære barnet tilbake i sengen, legge det ned og kun si; Nå er det natta, mildt men bestemt, og gå ut.
84 ganger dukket han opp i kjøkkendøra, der jeg satt med forberedelser til matteeksamen.
84 ganger bar jeg han tilbake på soverommet, med sammenbitte tenner og sa; Nå er det natta.
Den siste gangen endte jeg opp i sengen sammen med han og sovnet av utmattelse. Jeg kunne lukte det triumferende gliset hans i det øynene gled igjen og jeg hadde tapt så det sang.
Upedagogisk møter upedagogisk, men denne gangen har jeg hittil vunnet:
Samtlige i familien har fått lik beskjed; -Den som lærer Dexter å klatre ut av sengen sin KVERKER jeg.
Minikonsert i stua!
Herrehud for en kveld! Ørjan er endelig hjemme igjen, men kun for èn kveld så vi tenkte vi skulle skru av alt av telefoner og bare krølle oss sammen i sofaen og se en tvserie eller noe sånt og så ender det med at vi får tidenes mest romantiske unplugged intimkonsert hjemme i stua!
Es May (fra The Voice) og Jens Bremberg har release på låta «Du finns alltid där» og den er kjempefin! Naboen som kom for å hente kidden sin fikk bare sette seg ned og i to timer fikk vi deilig musikk, historier og stemningen var helt fantastisk. Jeg la ut bittelitt på snapchat og releaselåta ligger live på Facebook, bortsett fra det så satt vi godt tilbakelent i sofaen og bare kosa oss. Fin fredag altså!
Tusen takk! Dette trengte vi!
Spotify: http://spoti.fi/2elBLLO
Busybee
Jeg har holdt meg litt opptatt de siste par dagene og gjort mer av sånt jeg liker, som å gå på frokostevent med jentene, to frokoster har jeg faktisk vært på, og boklanseringen til Espen Hiltons #selfie i går kveld, så nå har jeg slitt ut meg selv på en vel kjekk måte og nå gleder jeg meg helt sykt til Ørjan kommer hjem i dag.
Han ringte meg i dag tidlig på Facetime og jeg svarte uten å tenke meg om, omgitt av masse mennesker, og der poppet Ørjan opp i bare trusa for å ønske meg god morgen. Jeg ønsket han god morgen tilbake, og det gjorde alle andre ved bordet også mens han dro hånden diskret ut av trusa.
-Tusen takk til alle de utrolig fine meldingene jeg har fått siden posten om nye celleforandringer i går, jeg visste jo at det ville bli litt ekstra rundt det og pressen er alltid på sykdomshistorier som fluer på matrester men det har gått ganske greit. Jeg syns uansett det var godt å bare si det. Jeg er jo ikke i noen unik situasjon men jeg skjønner at temaet celleforandringer er noe jenter ofte holder for seg selv så for de som finner støtte i at jeg skriver om det så er det så veldig verdt det.
Ny operasjon
Det går sikkert bra. Si fra om du trenger noe. Jeg er der for deg. Lykke til. Det er sikkert bare det og ikke noe mer. -Når man forteller noen at man skal gjennom noe, er syk eller har det vondt så får man alltid så gode ord tilbake. Venner strekker ut hånden og hjelper gjerne til, ihvertfall der og da. Det er fint. Men til syvende og sist så har vi nok med oss selv alle sammen, og etter noen dager så er det glemt og livene til folk tuter videre som før. -Men for den det gjelder så forsvinner ikke problemene. Tankene. Den klumpen i magen som setter en demper på så og si alt.
Jeg har gått en stund med «nyheten» om at operasjonen min for celleforandringer ikke var vellykket, jeg har bare ikke orket å si det til så mange for jeg vil egentlig ikke snakke om det. Det plager meg å prate om det, jeg blir irritert selv når mamma spør meg om når jeg skal på sykehuset igjen. I beste fall så må jeg bare gjennom en kondisering til men ventetiden er føkk så tung og ordene til legen som var så snill å faktisk ringe meg i stedet for å sende et brev gjentar seg i hodet mitt. Jeg har flere typer forandringer, spørsmålet er hvor langt opp de går. Det er ikke på kreftstadiet enda men jeg kan ikke se bort ifra at det er nå jeg må ta stilling til om jeg vil ha flere barn eller ikke. -Ingen liv uten livmor.
Jeg skal jo ikke dø, ikke enda ihvertfall, og antagelig ikke av dette med mindre jeg virkelig har trukket det korteste strået da. Men jeg tenker mye. Spesielt på det med å få flere barn. Noen ganger tenker jeg at greit, da var det avgjort fra naturens side for det siste jeg vil her i verden er å føde èn gang til. Men hva om jeg får valget om å bli gravid, få keisersnitt og fjerne livmoren samtidig? Klarer vi en liten til så snart, om det blir nå eller aldri? -Grunnen til at celleforandringene mine ble oppdaget i det hele tatt var jo da jeg satte inn hormonspiral, så noen graviditet var ikke akkurat i tankene. Men å gå glipp av den siste muligheten.. Hva om jeg sier nei og angrer?
Ett steg om gangen, jada jeg vet. Men nå nærmer det seg at jeg skal inn på sykehuset igjen og det preger meg mer enn jeg hadde trodd. Vi har tullet mye med det hjemme, det første jeg sa til Ørjan var at om livmoren må ut så skal nye pupper inn! Det er viktig å ha humor, men latteren sitter ikke så løst akkurat i dag. Kanskje jeg glemmer meg litt i morgen, det håper jeg.
Det var vel ikke det jeg mente..
Jeg forsøker så smått å få Theodor, som nå er åtte, til å begynne å gjøre litt mer hjemme. Han er supersnill men vant til at jeg ordner alt mulig så jeg må jo begynne i en ende og en av de er at han ikke skal slenge fra seg klærne sine på kvelden, for jeg er lei av å plukke opp og legge de i skittentøyskurven. Jeg er ingen tjener, men jeg har oppført meg som en, noe det nå er slutt på.
I går kveld satt jeg fint/velfortjent/endelig i stolen min etter en lang dag og da det kom til legging begynte han som vanlig å spre klesplagg rundt seg som fra en takvifte. Jeg tittet opp med brillene på nesa og sa at han måtte samle klærne og «du vet hva du skal gjøre med de skatten min»..
Han smilte varmt og forståelsesfullt, plukket opp klærne, la de på sofaen og sa; «Jeg legger de her jeg, mamma. -Så blir det litt lettere for ryggen din.»
Ull er best på utsiden
Nå går det rasende fort mot vinter! Jeg syns alle årstidene er så vanskelige i begynnelsen og jeg stiller meg selv spørsmål hver eneste morgen; -Hvor mye skal han ha på seg? Blir det varmere utover dagen? Er det meldt regn? Kvalifiserer dette som lag-på-lag? Har han ALT han trenger? (Han bryr seg jo ikke, så lenge han er tørr, mett og varm) -Etter en tid med prøving og feiling og så faller garderoben på plass, -akkurat i tide for ny sesong og da er det på`n igjen.
Jeg har handlet inn litt nye barneklær fra Smaaungene, i barnehagen nå bør det helst være stillongs i stedet for strømpebukse slik at det er lettere å bytte sokker på små våte føtter. Disse ullsettene har også bambusviskose på innsiden og er helt perfekte for Dexter sin hud som kan reagere litt på ull når han svetter og er varm. Hittil i år har det gått bra så da håper jeg han kan bruke disse varme plaggene masse, for de er så fine!
-Rabattkode finner du litt lenger ned-
Arctic Zone er et veldedighets samarbeid mellom Joha og en designer fra Grønland, og for hvert solgte plagg blir et plagg donert til barn på Grønland som trenger det. Designet er derfor hentet fra Grønlands natur og dyreliv, og jeg elsker det!
Jeg fant også denne fantastiske dressen som Dexter hadde på i går og sov skikkelig godt og varmt i bilstolen med, uten å bli svett. Med lue og tøflene ser han ut som en liten isbjørn, så søt! Denne kommer han til å slite ut i vinter, den er også ganske stor i størrelsen og har lukkefunksjon (som vott og tøfle) på armer og bein.
♡Rabattkoden Komikerfrue20 gir 20% rabatt på alt fra Joha hos Smaaungene.no og er gyldig i tre dager ♡
Her fins det også flere bambusklær og ull/bambusviskose mix fra Småungene.
Rosa sløyfe
På Rosa sløyfe løpet i går løp jeg sammen med treningstvillingene Camilla (Treningsfrue) og Cathrine (@Shapeupcathrine) med rosa skjørt og kjempestemning. Selv om vi løp på tid så var dette bare gøy, vi brukte 56 minutter på 7 km og lo masse underveis. På ett tidspunkt hadde Camilla så mye krutt i rompa at hun løp mellom Cathrine og meg med en arm i hver korsrygg og dytta oss fremover, hun er så sykt sterk.
Med en piruett krysset vi målstreken og fikk medaljen, dette var kjempegøy! -Og så var det ekstra stas at hver deltager betalte 200 kroner hver direkte til Kreftforeningen, og vi var 1500 som løp. Sånt blir det penger av, til et godt formål ♥︎
I mål ventet en liten trøtting på moren, neste gang kan han være med i vogn på en sånn tur!
Hva gjør man med 70 kilo potetgull?
Da jeg skulle få smaksprøver av den nye chipsen og popcornet fra Sørlandschips; Poppa så vet jeg ikke hva som har skjedd men da vi kom hjem stod det 70 kg stablet i gangen og ventet på oss! Jeg har en sterk mistanke om at det er Sørlandschipsgutta selv som står bak ordren og jeg tipper de lo godt da de sendte det avgårde, de er noen luringer!
Det første jeg tenkte på når jeg så posene var «wow, så Instagram!» Jeg elsker fargene, de minner meg om makroner med pastellfargene. Men chipsen er ganske smart, for «poppet» betyr at den er lagd med lufttrykk og ikke fritert så det er mye mindre fett (55% mindre enn vanlig chips og 20% færre kalorier). Når potetgullet lages sånn så blir hver bit mye tykkere og det gjør at jeg tror jeg spiser mer enn jeg faktisk gjør og posene er i tillegg mindre enn en «vanlig» stor potetgullpose. Greit når posen alltid blir tømt uansett, nå kan jeg gjøre det med litt bedre samvittighet.
Min favoritt er helt klart Spansk Paprika, herremin den er farlig god. Mexicana er veldig spicy for de som liker at det river litt, jeg har dilla på det i perioder men jeg ser helt teit ut for jeg blir våt i fjeset bare jeg ser en chili. Søtt/salt popcorn er helt nytt for meg, og skikkelig digg!
Nå er det ikke sånn at disse ikke kommer til å få bein å gå på, men vi kommer aldri til å klare å spise opp alt dette alene. Kom gjerne med idèer til hva jeg kan finne på, kanskje en Poppachallenge på Facebook live? Kom med utfordringer!
