Jeg bruker nesten aldri shampoo i håret på guttene mine, da skal de jammen være skitne! De små hodene som ikke bruker særlig hårprodukter likevel får like rent hår av bare balsam, og mykere, ikke minst. Og så slipper jeg å høre på syting om såpe i øynene, selv om det ikke nødvendigvis er det engang, det er bare syting fordi de syns hårvask er drit kjedelig. Nå er det èn runde med balsam, en digg hodebunnsmassasje og de skyller ut selv. Mye enklere, bare prøv 🙂
Det gikk så fort. Dexter holdt bilnøklene da jeg satte han i bilsetet, det var «noe» som skurret for tanken slo meg at «han pleier ikke få holde bilnøklene, er det normalt at barn får holde bilnøklene?» Men lenger lot jeg ikke tanken gå for jeg hadde dårlig tid og var ganske happy med at han var happy slik at jeg kunne komme meg på veien.
I samme øyeblikk som jeg smalt igjen bildøra hørte jeg et «klikk» og jeg skjønte at det var Dexter som trykket på lås-knappen. NeineineineineiNEI sa jeg, mens jeg smilte til han, for å ikke freake han fullstendig ut der han satt og veivet med nøkkelen lykkelig uvitende om hva som nettopp hadde skjedd. Tusen tanker gikk gjennom hodet mitt.
Du må trykke på knappen, sa jeg. Og han trykket ivrig, på lås-knappen. Ikke den, den andre, sa jeg. Og da trykket han på riktig knapp, men ikke hardt nok. Stemningen var til å ta og føle på. Naboene strømmet til. Du må trykke Dexter, sa jeg, -hardt! Han forstatte å trykke, blid som ei sol, men stadig på feil knapp. Han prøvde flere ganger å trykke på den «andre» knappen som jeg maste om, han snudde til og med nøkkelen.. -men trykket igjen på feil knapp.
Det bittelille håpet om at han skulle trykke på riktig knapp like hardt som de 17 gangene han klarte å trykke på feil knapp begynte å bli mindre men jeg gav ikke opp, ikke før han så på meg, lo høyt, og kastet fra seg nøkkelknippet ned i setet. Det gikk et sukk blandt tilskuerene.
Naboene var allerede i gang med å ringe hit og dit etter hjelp (min var såklart innelåst i bilen) og kom med en plate for å lage skygge for Dexter som satt i sola. Jeg var egentlig overrasket over hvor lenge han satt der med godt humør før han skjønte at noe var galt og begynte å gråte. Jeg kunne ikke annet enn å være der, være rolig og følge nøye med på han, mens jeg vurderte hvilket vindu (og hvordan??) jeg skulle knuse dersom han måtte ut før hjelpen kom. Han blir fort svett, men hvor svett er forsvarlig? Jeg fulgte med på blikket hans som en hauk, det siste vi trengte nå var at han kollapset i tillegg..
Heldigvis kom Falck Halkjelsvik susende som en Transformers Superhelt med et digert innbruddskit som ble rullet ut som i en innbruddsscene fra Oceans 11. Vi kunne høre superheromusikken gjalle i skyene. Dexter sluttet å gråte og fulgte nøye med på hva karene holdt på med, så spennende!
Den klikkelyden da døra ble åpnet… det var som englemusikk i ørene mine. Jeg røsket opp døra og plukket ut guttungen. En varm og svett Dexter var ute, nyskjerrig på oppmerksomheten, ellers relativt upreget av alvoret. Han satte seg i bilen etterpå, men ikke før broren hadde satt seg. Jeg derimot var usikker på hvordan jeg hadde det. Det tok litt tid før jeg fikk fordøyd det der.
Tusen takk til alle som stilte opp, rolige og handledyktige og hjalp meg fra å bryte ut i panikk. Fra nå av blir nøkkelen min i lomma, det er ihvertfall sikkert!
Jeg vet at jeg har gått litt opp i det siste og jeg har hatt annet fokus enn sunt kosthold og trening men måtte buksa mi velge akkurat i dag på å ikke passe lenger? Kunne den ikke gjort det I GÅR for eksempel? -For jeg har ikke pakket med meg flere bukser, så nå har jeg ikke noe å ha på meg annet enn joggis, til torsdag..
Stopp! Spol tilbake! Så du det? Lillesøs griper fjernkontrollen og spoler tilbake. -Vi så det nok Kim! Du forsøkte å bytte hånd men det bitte lille øyeblikket der du glemte deg SÅ vi det. Du har BOMMA på selvbruningen din! Hallelujah, så deilig å se.
Er det lov å ta bilde av det, spør jeg søs. -Eh, ja? Hun leer ikke er øyenbryn, skruppelløse lille tøffe søs som med sine 14 år mindre enn meg noen ganger har lært meg ett og annet her i livet.
Vi lener oss tilbake, merkelig tilfreds, og fortsetter å se The Kardashians.
Akkurat nå sitter vi i fergekø i Volda, vi skal opp på hytta til mamma og se hvor langt de har kommet i byggeprosessen. Det er hverken strøm eller nett der men vi har handlet med pølser og potetsalat så ditte blir steikje bra 🙂
Jeg hadde tenkt at vi skulle til Sunnmøre hele høstferien men det ble litt praktisk vanskelig uten Ørjan, som ikke har høstferie, han var så vidt hjemom i dag, han kom med natttoget om morgenen og måtte dra igjen halv fire. Jeg vet ikke, jeg er litt sånn sliten om dagen, hus og unger er en never ending story, jeg får kortere og kortere lunte og nå har jeg til og med begynt å sove dårlig om natta. Jeg ligger og tenker på alt jeg må huske og i natt drømte jeg om regnskapsføreren min som kjeftet på meg fordi jeg hadde brukt for mye penger på en iPhone 5…
-Så i dag kjøpte jeg flybilletter til guttene og meg, vi flyr i morgen tidlig til Sunnmøre og der står en leiebil og venter på oss med barnesete og det hele. Deilig! Det blir sikkert travle dager der oppe også men på en helt annen måte, det er så deilig fritt med hus og hage og det er så mye lettere å være mye ute når ungene kan sendes ut etterhvert som de er påkledd istedet for som her i Oslo, her må alle være klare på likt, trykke oss inn i en heis på 1kvm og som regel griner en eller annen, noen ganger til og med jeg, av frustrasjon.
Jeg er så fed up med å bo i byen, jeg trenger å flytte.
Det som skulle være en eplekake i dag ble i stedet en sjokoladekake, siden ingen andre enn meg her hjemme liker eplekake noe særlig uansett. Jeg må ha noe bad karma over meg med kaker om dagen for denne kaka ble også noe feil med (jeg brukte oppskriften fra kakaopakken siden jeg ikke kadde kefir) men uansett, her er poenget;
-Inspirert av eplekaketrenden så droppet jeg glasuren (les: jeg gadd ikke lage glasur og så ble det bra til slutt likevel. Flaks vil noen kalle det) og serverte istedet rykende varm sjokoladekake med sjokoladeis til. Dritgodt.
Tenkte bare nevne det.
Dexter og jeg tok en løpetur i Frognerparken i dag tidlig før barnehagen, han skjønte ingenting da vi gikk forbi barnehagen, kjøpte bolle og suste mot parken. Dette burde vi jammen gjøre oftere, jeg kunne ha vann under vognen, mobil, nøkler, alt annet som ellers er styrete å løpe med. Det er bare det at jeg ikke fikser å løpe langt og lenge med vogn, for det er aaalt for tungt men det er perfekt i motbakker som intervaller. -Og så kan jeg fange en og annen pokemon mens jeg får tilbake pusten haha.
Både Strava og Pokemon app var på når vi var ute, Strava er en treningsapp som registrerer ruten på GPS og tar tiden. Veldig kjekt. Pokemon står på for å klekke egg på antall kilometer såklart, men i dag fikk jeg bevist noe jeg har mistenkt lenge!
Jeg satte to egg til klekking da vi begynte å gå (2km og 5km egg) og satte samtidig på Strava. Begge appene bruker GPS og Pokemon har vært på så godt som hele tiden, det vil si kanskje 15 meter mindre, da jeg snappet at jeg løp. -Så, det burde bety at begge appene burde ha målt ca like langt?
2km egget klekket først da vi var ferdige med å løpe og da slo det meg at det burde vel ha klekket for lenge siden for vi hadde vel flyttet oss lenger enn det. Så jeg screenshottet begge appene samtidig, og hva ser jeg? Jo, de viser en hel kilometer i forskjell!
Strava sier vi har bevegd oss 3,1 km mens Pokemon sier vi «bare» har gått 2,1 km.
Jeg har med andre ord blitt snytt med en hel kilometer av Pokemon! Det betyr at jeg også har fått èn ball mindre fra «Buddyen» min Pikachu enn jeg burde ha fått og hvem vet hvor mange kilometer jeg har blitt snytt for tidligere. All den gåingen, for ingenting!
Pokemon lyver! Det snyter oss for kilometer, baller og egg. Det er juks! Og jeg mener det, jeg er dritsur.
Ofte kommer det et ekstra par barn til middag og da er det greit å ha triksene klare for å øke middagemendgene for mat slik at alle kan få. Èn pose tomatsupper holder neppe til fire gutter (mor alene hadde spist halve) men å doble den porsjonen er kjempelett.
Jeg har èn kjøreregel når jeg bruker grønnsaker i mat; -samme farge funker stort sett alltid. Jeg skal ikke engang begynne å snakke om hvor mye gullerot jeg har i pizzafyllet..! Jeg kaller det den hemmelige ingrediensen, jeg gleder meg til å fortelle gutta hva det var om 15 år.
Når jeg pimper en tomatsuppe så skipper jeg grunntrinnene for en suppebase, siden jeg allerede har den i posen, og putter alle grønnsakene jeg finner i kjøleskapet i en god liter vann med buljong. Søtpotet og gullerot er knall til tomatsuppe, ellers har jeg alltid i løk, blomkål passer til alt og en boks hermetiske tomater. Jeg bruker det jeg har, jeg kunne hatt i litt chili, paprika, hvitløk osv osv men dette er det jeg hadde denne dagen.
Kok til det er mørt, tilsett tomatboksen, kok litt til og mos med stavmikser. Jo lenger det får koke jo glattere blir suppen, men gjennomkokt funker utmerket i en travel hverdag. 
Den nye suppen smaker dritgodt alene også men nå var det Toro tomatsuppe vi skulle ha til middag så ca 50/50 med «vår» suppe og posesuppen går glatt gjennom kontrollen. Ikke et øyenbryn ble hevet, ingen spørsmål ble stilt. -All suppen ble spist opp.
