Kliss vått badgulv, leker og tannbørster overalt, og en gutt som ikke har peiling på at han er nyklipt. En overlykkelig mor. Dette er en seier. Dette hadde jeg aldri tross skulle gå. At tålmodigheten min skulle nå slike høyder, at guttungen, som sist han ble klippet skrek som en slakteklar gris og folk på gata vurderte å ringe barnevernet.
Jeg har utsatt hårklippen så lenge jeg kan, men nå var det på tide og jeg har øvd i dagesvis med å stryke han i nakken til tross for protester. Litt og litt har lokkene falt i takt med vannet som sprutet fra en entusiastisk fyr som lurte på når jeg kom til å stoppe han i den fortryllende galskapen. Men så var det moren som var mest gal, i sitt eget hode ihvertfall. Dette var ekstremsport på mammanivå.
Gleden fikk en ørliten demper da håret tørket, Ørjan sa det var fint men jeg kunne ha gjort det «hakket» bedre. Vi får klippe litt til i morgen.