Med en pasient i hus så faller det uvante oppgaver på meg, men aldri så ille at det ikke er godt for noe og jeg får i det minste gjøre alt jeg vil uten så mye som en diskusjon. Om jeg så mye som lukter en innvending så bare gir jeg blikket; skal du gjøre det selv kanskje..? –Før jeg fortsetter med det jeg holdt på med, som for eksempel å henge lysende isjukler langs verandaen og enda en rekke med dinglende julelys utenpå. Jeg hater mørket og vinduene våre er som en svart vegg alt fra ettermiddagen.
Jeg kom meg ikke ut i noen skog for å hogge tre men Dexter og jeg ordna oss et snasent et i Majorstukrysset. Det er ganske stygt egentlig, men det er faktisk tanken som teller og ungene vet ikke forskjell på sånt. Desstuen skal det stå ute, overpyntet med kuler på trygg avstand fra ettåringer og katten (?). Da vi kom inn så åpnet Ørjan munnen og skulle vel til å si noe men, igjen, så sendte jeg han bare blikket, og munnen hans lukket seg ganske kjapt. Det er så fint at vi forstår hverandre.
Treet ble pyntet i dag, jeg ryddet hele verandaen i samme slengen. Fy søren, sa Ørjan da han så hvor jeg holdt på. Du har blitt meg du..
Dagens tips med ettåringer og katter i hus: Fest knusende julekuler med strips på treet.
Her er julestua ferdig. Den svarte veggen er borte og erstattet med flommende belysning. Jeg har ommøblert, kastet to sekker med søppel og fikk vondt i ryggen men er såååå fornøyd med min amerikanske harry veranda.