Vi har kranglet skikkelig de siste dagene, skittslenging, irritert oss over hverandre og brukt alle skitne triks for å gi hverandre skyldfølelse for å dekke over egne feil og mangler. Det har bygd seg opp over tid, vi har hatt travle uker og spørsmålet vi stadig har møtt er «min jobb viktigere enn din» når det kommer til valg og prioriteringer vi må gjøre for å få hverdagen til å gå opp.

Heldigvis er vi voksne nok til å stoppe i tide og ihvertfall trekke oss vekk fra hverandre og samle oss mellom slagene og ett og annet ord får gå ubemerket hen. Til slutt har vi tømt oss på hverandre som to boksesekker og vi tar fatt på veien mot å bli venner igjen:

M:Hvor skal du?
Ø:Jeg skal på trening.
M:Jeg trodde vi skulle gå sammen jeg da (tør såklart ikke si dette i spørsmålsform, i frykt for å bli avvist)..
Ø:Vil du bli med da?
M:Bare om du har lyst å ha meg med.

Pause

Ø:Marna, jeg har veldig lyst til å ha deg med.
M:Takk. Ohoh, skal du ta igjen under treningen..
Ø:Gjett om, jeg skal knuse deg.

Det ble en av de bedre treningene. Helle, som kjenner oss alt for godt på både godt og vondt, satte oss opp mot hverandre på øvelsene (kanskje du så noen på snap i går) og det ble både konkurranse og catfight og hun spilte Dirty Dancing på musikkanlegget. Kjemperomantisk!

På veien hjem spør Ørjan meg om jeg er sliten. Jah fy flate, jeg er helt pumpa! Ja, men du er vel ikke sååååå sliten? Neida, ikke sååååå sliten (blunkefjes).

Jeg tok med Theodor og en kompis på spillexpo i dag, på Lillestrøm. Det var egentlig bare å ta en Ibux, trekke pusten og gå inn med åpent sinn for her var det spill for alle penga. Jeg har jo en liten indre gamer i meg, jeg er helt rå på Duck Hunt! For deg som ikke vet hva det er, spør faren eller moren din, de vet. Dette var antagelig eneste kroken der de voksne også sprudlet av et hjertelig retro gjensyn. Jeg skulle til å føle meg litt gammel faktisk, men så slo jeg heller over på tanken at teknologien går jammen fort gitt!

Theodor og kameraten fikk møte Joachim «Noobwork», sin store helt. Gutta var så starstruck at de slet med å få fram et ord men Joachim var skikkelig grei og fikk de på gli. Vi føler jo at vi kjenner Joachim, for vi hører stemmen hans heeele tiden på youtubevideoene som T ser på. Joachim er den eneste av youtuberene/gamerene (så vidt jeg vet) som ikke skriker og banner, det øker også toleransen for at vi syns det er greit at guttene ser på. Når jeg hører enkelte andre skrike NEEEI (sånn drithøyt) gjennom høyttalerene så klikker det for meg og jeg slår av hele greia og ber Theodor finne på noe annet.

Sånn, det var dagens moral fra meg. Takk igjen til Noobwork som gadd å prate med guttene, du gjorde virkelig dagen deres!

På slutten av dagen møtte vi SELVESTE Ørjan Burøe, direkte fra New York med koffert og det hele. Han hoppet av flytoget på Lillestrøm og kom og møtte oss på Spillexpo. Perfect timing, for jeg klarte å miste Theodor. Vi delte oss opp og en av oss stod oppe på en høy trapp mens den andre lette. I mellomtiden hadde T søkt hjelp hos en jente som fulgte han og lette og så fikk han øye på faren som stop oppi trappa. Så tips om du skal opp med barn i morgen, bruk trappa som lost/found sted, den kan sees fra hele området.

Theodor har fått teste adventskalenderen til Forskerfabrikken, jeg tenkte det ville være helt perfekt for han som er så vitesugen og kjapp i hodet. Han er alt for glad i å spille spill og nettbrett og det kan være vanskelig å få han til å ville leke med andre ting men jeg hadde heldigvis helt rett i at denne ville falle i smak for hele huset er nå en eneste stor forskerfabrikk. Mamma er spesialpedagog og veldig opptatt av at elever skal oppleve mestring som igjen gir lærelyst og i disse virituelle dager er det ekstra viktig å kunne ta og føle på ting for å få en dypere forståelse for ting. Det stimulerer læreevnen og forståelsen for matte for eksempel, jo flere knagger barna får til å henge kunnskap på, jo lettere og bedre vil skolen også gå.

Julekalenderen til Forskerfabrikken er verdt hver krone spør du meg, og jeg har til info ikke betalt for dette innlegget. Jeg er kjempeglad for at sønnen min fikk prøve kalenderen og han har fullt opp å gjøre med prosjektene sine. Enkelte tar faktisk flere dager, som denne krokodillen som er av polymer og øker i størrelse i vann i løpet av tre-fire dager. Det har vært den letteste måten å vekke en trøtt gutt som skal på skolen: Våkn opp gutten min, skal vi se om krokodillen har blitt større? -Og dermed var gutten oppe.
Vi fant også ut at polymer er det som fins i bleier, som suger opp tiss og holder på det. Det er veldig gøy å se at det går opp små lys for skolegutten, det er gøy å lære!

Ørjan dro til New York i går, men før han hadde han hendene fulle med å hjelpe til i nettbutikken med pakking og levering av pakker på posten for han satte i gang litt av et spetakkel da han lagde hjemmesnekret reklamefilm på bloggen sin for balledeodoranten Deo Doc.  Det er jo egentlig bare kjempegøy, en skal ikke kimse av å ha arbeid å gjøre. Faktisk så er det stort flertall av menn som selv har bestilt sprayen så det er ikke bare et gimmickprodukt men et produkt som menn faktisk trenger. -Bare hyggelig å kunne bidra!

Husk Deo Doc til Farsdag (posten går hver dag denne uken). Du finner Deo Doc HER, også til henne. Dåsespray kaller vi den her i huset..

Vi Facetima med Ørjan i dag tidlig, da var klokka to på natta i New York og Ørjan var lys våken. Han fikk vekke Dexter, det var morsomt, han skjønte først ingenting og så kom smilet og han satte seg opp i sengen og begynte å skravle med pappaen sin. Jeg har faktisk ikke helt fått med meg hva Ørjan gjør i New York.. Er jeg en dårlig kone da? Han har det veldig kjekt iallefall, det vet jeg og det unner jeg han men jeg har virkelig armene fulle her hjemme. Jeg får nesten ikke blogget og i skrivende stund er faktisk klokka akkurat midnatt. Jeg syns egentlig at Ørjan burde shoppe litt til meg, hva bør man huske på å kjøpe når man er i New York? Jeg har et par dårlig samvittighets kort å trekke nemlig, og det tenker jeg at jeg jammen skal benytte meg av denne gangen..