I dag har jeg bare vært med guttene, og Dexter og jeg har vært på epleslang. Gressenkeweekend er bizzi greier, så når kvelden nå senker seg så skal jeg slenge meg i sofaen sammen med svigermor og ta et glass cava, og så oppdateres vi i morgen!
Først la meg fortelle en historie om paprika.
Jeg har alltid vært veldig matvant. Listen over hva jeg ikke har spist i oppveksten er skammelig lang men jeg har med årene tatt tak i det, og forferdes over hva jeg har gått glipp av. -Som paprika. Jeg har pillet Grandiosa som en liten drittunge så lenge jeg kan huske, mens nå kan jeg ikke få nok av paprika. Rå, kokt, sautert, på pizza.. tenk hva jeg har gått glipp av!
Det jeg enda ikke har tatt tak i er min innebygde aversjon for rå fisk. Jeg merker at folk ser rart på meg når jeg sier at jeg ikke spiser rå fisk, og enda rarere når de skjønner at det er fordi jeg ikke liker det og det ikke noen allergi til grunn. Jeg har forsøkt å skjule det ved å gå rundt grøten men nå er det virkelig på tide å bli voksen.
Sist jeg prøvde sushilaks var kl 04:00 natt til en søndag for ti år siden. Jeg døde ikke (av sushien).
På Masterchef ble jeg blikka av Gregory da jeg ikke hadde smakt på min egen sjøkrepstartar, så i all høytidelighet smakte jeg på den. Jeg døde heller ikke da, jeg ble mer flau over at det smakte ..godt.
I dag har jeg tenkt å ta tyren med hornene. Det er på tide å lære seg å spise Salmasashimi. Med Salmalaks, Ponzusaus og vårløksalat som jeg har komponert sammen etter et par googlesøk. Jeg manglet både lime og koriander, men jeg brukte det jeg hadde i kjøpeskapet og det skal sikkert ikke være sesamfrø i ponzosausen men til første forsøk så syns jeg dette er bra nok. Oppskrifter på Salma finner du HER.
Men først: Masse alkohol. -Dynk på.
Men det er ikke gjort på èn kveld, og litt senere på kvelden så smakte det ekstremt digg med restene av Salmaen som jeg bakte på søtpoteter og gulrot, olivenolje, salt/pepper, og serverte med en dæsj rømme. Nam!
Livet som housewife begynner å falle på plass, jeg har til og med plukket opp en av mine favorittsysler; q-tips. Jeg kan nyte en q-tips i øret som ingen andre. Jeg elsker q-tips!
En q-tips i øret er for meg som massasje og yoga, jeg finner sjelefred og meningen med livet.
Hva er lykke? Ble jeg spurt en gang. Kan et menneske være lykkelig hele tiden?
For meg er lykke de små øyeblikkene i livet der en føler en eufori, stor eller liten, det betyr ingen ting. Det lille øyeblikket der du kjenner glede i kroppen, noe som får deg til å smile eller å tenke at «dette må jeg huske». Ta vare på de øyeblikkene i lykkekontoen din, det er de som gjør deg lykkelig, om så utløst av en liten q-tips.
Jeg lo godt da jeg så at jeg var tagget i en tweet fra buzzit.no som hadde lagd en quiz med meg i den. Jeg måtte jo ta quizen selv, hvem tror du at jeg ble?
Det hadde vært morsomt om jeg ble noen andre, men det er beroligende at jeg faktisk ble meg selv.
Dette er toppen av latskap, men også lureri! Hvor mye tid tror du spares på å bruke boi-in-bag Fusilli, som må klippes opp, helles ut av, riste fri de siste bitene, kaste plasten.. -Mot å putte pasta i kokende vann og sile av mot lokket når ferdig?
Dette er bortkasta penger, og tid, spør du meg!
Veldig gøy å være en av Snapperene Vixen.no anbefaler å følge, så jeg kan ikke annet enn å advare, og beklage, for på Snapchat har jeg null filter. Unnskyld, eller velbekomme.
Da jeg gikk gravid i fjor sommer hadde jeg ett mål, å få lest en bok før fødselen. Da hadde jeg ikke lest en bok siden jeg gikk gravid med førstemann og Gud forby at det skulle bli like lenge til neste gang. Jeg gikk for den boka jeg så alle på stranden lå og leste, «Et helt halvt år», og godt var det, for jeg elsket den. Den holdt meg våken i to netter og med selskap da jeg var syk, jeg gråt på meg en migrene på slutten og tørket ikke bare tårer, etter at siste side var lest så både hulket jeg så snørret rant og jeg måtte få trøst av Ørjan som måtte sitte og høre på meg hikstende fortelle han historien og slutten. (Den har jeg skrevet om her)
Nå har oppfølgeren kommet! Jeg fikk tyvstarte og begynte på den i går og allerede på side 25 gråt jeg. Jeg kjenner jo karakterene nå, så hele stemningen i «rommet» boka tar meg inn i et til å føle og ta på. Etter trening i dag måtte jeg rett hjem, kaste meg i dusjen og slenge med ned med boka. Jeg er en av de som forsaker nattesøvnen for å få lese mer, det er både yoga og terapi å forsvinne inn i en god bok, så heads up til familien, mamma kommer til å være ganske vekke de neste dagene..!
«Etter deg» er oppfølgeren til kritikerroste «Et helt halvt år» og har verdenslansering og er endelig i bokhyllene!
Lanseringen av ”Etter deg” vil være den største boklanseringen i verden i 2015.
En gave fra meg: kodeordet «Komikerfrue» gir deg 70kr i rabatt på boken hos haugenbok.no 🙂
En forsmådd Makrell har skjønt at nå er det ikke noe oppmerksomhet å få på noen dager.
Er det èn ting mannen min er flink til så er det å inkludere meg. Han kommer alltid hjem med gaver til meg når han har vært på jobb og alle «backstagegaver» går uavkortet til meg, store som små 🙂 Ja takk til regifting!
Jeg har vært på et veldig hyggelig opptak med God Kveld Norge, jeg skal fortelle mer på lørdag når det kommer på tv men vi har vært innom Thune og tittet litt på smykkene mine så jeg er en veldig stolt og glad Marna i dag.
Her tar jeg helt av og lager TV shop haha.
Genseren min er fra Gina Tricot, noe godt kom heldigvis ut av den «tunge» dagen i går. Det er så bra at det alltid kommer nye dager, nye sjanser, litt søvn er heller ikke så dumt. Huden min er dessuten blitt så utrolig mye bedre og det merkes på humøret. Jeg har begynt på noen medisiner etter et besøk med hudlegen og hittil har de fungert veldig bra. Jeg får mange mailer fra kvinner med hudproblemer som spør om råd, husk at jeg ikke kan uttale meg om medisinske produkter eller diagnoser, bare generell hudpleie, så har du problemer med huden som du ikke klarer å løse med endring av kosthold og gode renserutiner så er det veldig lurt å ta en tur til en hudlege. Nå er jeg veldig spent på neste hormonelle konflikt (les: mensen), om medisinene holder koken. Det er nesten sånn av jeg ber aftenbønn om det..
…litt kokt i hodet. Det er det jeg er i dag.
Det har vært et travelt år, det ene har tatt over for det andre og ballen har bare rullet og rullet, på en fin måte, og det er utrolig hva man klarer om man vil. Denne høsten har jeg planer om å ta det mer med ro. Jaja, jeg sier jo alltid det, men nå er jeg faktisk i gang og jeg kjenner at jeg vekselsvis er lat og hyperaktiv. I dag har jeg vært litt mer ambivalent. Dagen har blitt til uten en plan og jeg sitter igjen med følelsen av at jeg ikke har utrettet noe. Jeg har jo drevet med noe hele dagen, men jeg har opplevd å ha tid til overs imellom og det er utrolig fremmed! Normalt så ville jeg ha utnyttet tiden til det maksimale og hatt en meterlang liste med ting å plukke fra som «må gjøres», men i dag ble listen nesten innfridd, et par prokastineringer oppstod til og med. Haha, det er lenge siden det.
Så her sitter jeg og føler at jeg ikke har gjort noe som helst, hodet skjønner ikke at dagen faktisk har vært bra og at skrotten trenger å roe litt ned og finne en litt mer normal rytme mellom sprellene.
I morgen skal jeg også holde aktivitetsnivået normalt, men med en plan og mål. En liste. Jeg elsker lister. Jeg skal finne denne normalen, trivselsnormalen. Den er hektisk, men med spillerom, -og en plan, det har jeg funnet ut i dag. Da var ikke dagen så verst likevel.
