Jeg har trukket vinnerene av Goodiebag fra lanseringsfesten til Marna By Thune og de heldige vinnerene som får hver sin goodiebag tilsendt av meg er:
Tone, Antonie og Mette, dere har fått mail!
Velstelte føtter er noe av det beste som fins men også det første som blir droppet i en travel hverdag. Men det fins håp, for føttene kan faktisk omtrent stelle seg selv.
Jeg har prøvd lignende produkter før og hadde derfor høye forventninger til Happy Feet da jeg testet det for en god uke siden. Dette er ikke en spabehandling men en behandling med en helt drøy effekt. I løpet av 2-4 dager så faller all overflødig hud av føttene og etterlater selv de hardeste føttene helt babymyke.
NB STERKE BILDER:
Alt du trenger kommer i HappyFeetBox som inneholder 1 pack med Happy Feet fotsokker, et par myke behandlingsstrømper, fotfil, Essentials fotkrem og en toalettmappe du senere får bruk for.
Gjennomsiktige plastmapper er undervurdert; de er perfekt oppbevaring av det meste av kosmetikk man trenger å ha oversikt på!
Vinn en hvit Apple Watch
Første HappyFeetBox koster kun 99,- og deretter kr 299,- hver tredje måned (ingen bindingstid såklart). Det er perfekt intervall for alltid myke føtter og alle som bestiller sin første Box er med i trekningen av en hvit Apple Watch til en verdi til 4500,-
Etter en Happy Feet behandling er det lurt å smøre inn godt med fotkremen som følger med, ta på sokkene og sove med de om natten. Dette kan du gjøre så ofte du vil og det er en bonusbehandling for føttene som gjør at resultatet holder seg lenger. Filen kan du også bruke til å file på føttene men jeg er tilhenger av at man skal file tåneglene og ikke klippe de, for å unngå inngrodde negler. Pent filte tånegler er også hyggelige å lakke men husk å rense neglen godt med lakkfjerner eller noe avfettende før du lakker og husk for all del overlakk for glossy negler. Og ikke lakk på huden nå da..!
Som du sikkert husker så var det er forferdelig regnvær sist uke. En av de første regndagene var jeg alene hjemme med barna og gjorde noe veldig desperat og merkelig..
-På vei ut døra for å hente Theodor på skolen måtte jeg snu og gå inn igjen for å bytte bleie, er ikke det typisk? Jeg hadde allerede dårlig tid, og nå ble det bare verre, men omsider fikk jeg Dexter i trillen sin og selv er jeg ikledd regnfrakk og støvler, klar for å gå ut i regnet. Det regner katter ute. Jeg har låst døren og står og tripper mens jeg venter utålmodig på heisen for det haster å hente poden, og klokka går.
Nede i gangen må jeg ta på regntrekket på trillen til Dexter. Jeg henger den stjålne paraplyen på håndtaket midt foran meg. En rar magefølelse velter opp i magen min men jeg skyver den fullstendig til side, jeg har ikke tid til noe mer nå. I det jeg går ut døra så hører jeg at heisen kommer ned igjen bak meg men regnværet tvinger meg til å ta på hetten så jeg snur meg ikke for å se hvem det er men vel ute på fortauet ser jeg i sidesynet at naboens kjæreste kommer på skrått over gaten, på vei hjem og hun er søkk våt (men like blid). Jeg svinger andre veien men så hører jeg, bak meg, stemmen hans, som sier til henne med sin ikke-til-å-ta-feil-av-Stockholm-dialekt: Har du tagit min paraply? Nei, svarer hun. Så det slik ut liksom.. Har du tagit min paraply? Gjentar han, uforstående i tonen. Nei, jeg har ikke det, svarer hun nok en gang. På disse sekundene rekker jeg å komme meg en del meter vekk fra paret, med hans paraply hengende foran meg, på vogna, godt skjult av regnfrakken og med verdens største angst i magen.
Jeg henter sønnen min som var veldig glad for at jeg hadde med paraply til han. Regnet gir seg. Han slår paraplyen ned i asfalten i lek og jeg forteller han derfor skamfullt at jeg har tyvlånt naboens paraply og at han derfor må være veldig forsiktig med den. Jeg tror han klarer å ødelegge noe, men jeg gjør ikke noe nummer ut av det.
På veien hjem trakker T i noe blir våt inni skoen (for støvler har jeg heller ikke fått på plass i skolegarderoben hans). Jeg MÅ innom butikken FØR vi går hjem, for å først hjem og så ut igjen er.. kompliserte greier med to små og vogn og det hele. Jeg følger derfor Theodor til inngangsdøra og gir han beskjed om å ta heisen opp, sette paraplyen på plass, og vente på meg der. Ti minutter senere kommer jeg hjem (butikken er rett over veien) men finner ikke Theodor. Jeg leter og leter og all verdens tanker går i hodet mitt. Han kan finne på å gjemme seg for meg i trappa så jeg leter i hele trappaoppgangen i alle etagene, Dexter griner og er trøtt. Etter å ha lett i det som virker som en evighet hører jeg han plutselig, og der kommer han smilende ut fra naboens leilighet! Hun smiler og forteller at han hadde grått så hun tok han inn til dem litt, han fikk is og greier. Jeg takket og tror jeg forklarte noe usammenhengende før gikk vi inn i vårt eget hjem.
I det døra lukkes bak oss og jeg kan puste ut så spør jeg Theodor; hva gjorde du med paraplyen? Satte du den på plass? Jada, sa han. Og så fortalte jeg det, -at du hadde stjålet den.
Jeg døde inni meg.
Min kjære mann lo så han grein da jeg fortalte han det på telefonen, men enda verre; da han kom hjem så forteller han at han har SNAKKET med naboen, henne ihvertfall, og hun hadde sagt at da hun fortalte hjemme at det var Marna som hadde rappa paraplyen hans så kom følgende kommentar; Den jævla fittenaboen.
Berettiget? Ja, det vil jeg tro.
Det jeg har gjort nå når værmeldingen varsler om mer regn er at jeg har kjøpt en flunkende ny paraply til han, og en sixpack med øl. Det liker han sikkert. Det eneste jeg ikke er like sikker på er hvor lang og klam den neste gangen jeg møter naboen på vei ut og vi skal dele en 1 kvm stor heis..
Salgslinker og veldedihetslinker
Jeg skulle egentlig avslutte dagen i dag med å gå på party på Bun`s på Sørenga som fyller 1 år, men nå traff ræva mi sofaen og jeg kjøpte verdens diggeste genser på Cubus i dag som jeg bare har flyttet inn i. Jeg har vært på Thunebutikken på Sandvika Storsenter i dag og rakk å shoppe litt «på veien ut», bokstavelig talt. Men før jeg dro dit så badet jeg kroppen i selvbruning, også bokstavelig talt, for brunfargen etter sommeren er long gone.
Ørjan kommer til å klikke når han oppdager at jeg har sprayet inni dusjen, men må man så må man.. Jeg kunne ikke gå med hvite bein akkurat..?
Jeg brukte først NKD SKN dark mousse med JSS påføringsvott (den er MYE bedre enn den «tilhørende» for den har doble sider og varer fire ganger lenger.
Etter moussen sprayet jeg ekstra over med Jet Set Sun, for å få ekstra umiddelbar farge,og denne kan også sprayes i ansikt og til og med over makeup siden den er vannbasert.
(Annonselinker)
NKD SKN dark mousse HER
JSS påføringsvott HER
JSS selvbruningspray HER
På Thune ble det solgt mange smykker i dag og de gikk tom for alle plate armbåndene. Jeg blir så rørt jeg, når jeg får så fine tilbakemeldinger, så tusen takk. Jeg kommer sikkert til å mase mye om smykkekolleksjonen min men i dag er det en annen sak som tok oppmerksomheten min.
Tina «Ønskemamma» kom innom for å hilse på, vi har snakket litt sammen i det siste for reiser til Rhodos om en uke der hun har familie, men hun kommer til å bruke mesteparten av tiden sin på hjelpearbeid med flyktninger som også ankommer denne øya. Jeg var utrolig nære på å bestille meg egen flybillett i går men med små barn hjemme så er det vanskelig å reise fra på så kort varsel. Men jeg hjelper med alt jeg kan, både med penger men også som nå, med å hjelpe Tina å hjelpe.
Hun samler inn utstyr og penger til å lage startsekker til flyktningene som ankommer øya uten noe som helst i hendene sine. Sekkene skal inneholde våtservietter, rent undertøy, toalettsaker, gnagsårplaster, bleier, solkrem, regntøy osv. Du kan lese mer om The Rucksack-project her. NB, det meldes at veldig mange reiser for å hjelpe på Levsos og Kos, nesten for mange, men husk at mange andre øyer trenger hjelp og at hjelpen vil bli enda mer nødvendig litt senere når vinteren setter inn.
Det jeg kan bidra med er:
1. Å skaffe Tina transport til Gardermoen slik at hun kan ta med den ekstra kofferten med nødhjelp. Er det noen som kan bistå med dette? Evt låne meg en bil så jeg kan kjøre henne? Seng meg en mail på komikerfrue@gmail.com
2. Penger. Disse ryggsekkene skal kjøpes lokalt i Hellas siden det er så billig der. Det trengs også penger til å kjøpe ting og alle pengene går såklart uavkortet til de som trenger det. Kontonummeret til Tinas hjelpekonto er 12068179201
Tina er utdannet psykolog og bruker alt hun eier og har på å hjelpe de som trenger det, hun er mer enn en ønskemamma, hun er en drømmemamma.
Potet og purreløksuppe med salmalaks
500g poteter
2 purreløk
1L fiskekraft
3 dl Creme Fraiche
1 bunt/potte dill
300g salmalaks
Salt, pepper og sitron
Kutt potetene i terninger og purren i strimler. Kok potetene og purren møre i fiskekraften. Tilsett creme fraiche og dill. Ha i salmalaks i terninger. Gi suppen et oppkok og smak til med salt, pepper og sitron.
Jeg addet litt gulrot og litt vanlig buljong, en klatt med smør og fiskekrydder (med anis, chili og wasabipepper).
Det er så utrolig mye spennende og enkelt og ikke minst sunt man kan gjøre med Salma, flere oppskrifter, tips og ideer finner du på nettsiden deres her.
Ørjan har show i Ørsta i kveld, sammen med Cess og Henrik Thodesen og jammen har han klart å dra de med seg hjem til mamma. Jeg er skikkelig misunnelig, mammas raspeball er vann i munn..
Men jeg har hatt det ganske hyggelig selv i dag, jeg har vært på matstreif på Aker Brygge sammen med disse to hønene:
Jeg kjøpte med Salmalaks hjem, og på butikken etterpå stod det en kokk og delte ut smaksprøver på en kjempegod fiskesuppe, med laks, og jeg fikk oppskriften, så det var visst meningen haha. Jeg legger ut oppskriften litt senere i kveld, den er verdt å prøve, til og med svigermor forsynte seg to ganger og hun er ellers ikke så fan av fiskesuppe.
Oppfordring
På søndag skal Ørjan være med og spille inn den nye musikkvideoen til Carina Dahl og de trenger statister!
En liten togtur fra Oslo, på Pakkhuset på Årnes stasjon trenger de så mange som mulig til å komme og være med på videoen, og oppmøte er kl 16:30. Ørjan skal spille en sentral rolle i låta, jeg gleder meg veldig, det kan bli…. overraskende, for han har ikke fortalt med enda nøyaktig hva han skal gjøre. Jeg er nysgjerrig!
Men låta er jeg ikke nysgjerrig på for den har jeg hørt; den er faktisk veldig bra og du kan høre den på:
Spotify
TIDAL
iTunes
Endelig er det hverdag igjen og jeg fikk dratt assen min på trening, og i dag var det faktisk godt å trene (njah..), men jeg merket at kroppen var arbeidslysten og det er vel det jeg mener. Helle sier jeg har gått opp et par kilo og faktisk 9 cm over rumpa, noe som er… bra! Hun sier hun merker jeg er sterkere, selv om jeg har trent lite i sommer, men det er fordi jeg nå har mer «mat» på kroppen. Jeg ble veldig fort veldig tynn tidligere i sommer pga amming og tannregulering, for jeg ble tappet for næring og klarte samtidig ikke spise mer enn jeg måtte pga reguleringen. Det gjorde at selv om jeg trente ganske bra, som jo også gjorde sitt såklart, så vil ikke kroppen bygge muskler på samme måte og trente på «ingenting».
Etter Masterchef, det store matkurset som jeg kaller det, så har jeg blitt mye mer interessert i god og ren mat. Jeg tror faktisk ikke kroppen min tåler all denne posematen lenger, og jeg som er Queen of halvfabrikat.. Jeg har kuttet ut nesten all kaffe og sørger som juling og sukker har jeg skjønt for lengst at jeg ikke skal ha, selv om jeg går meg på en smell både titt og ofte. #drugs
Jeg trenger ikke være drittynn, jeg blir bare stygg i trynet av det. Jeg liker assen min. Men jeg trenger å trene for å ha overskudd og føle meg vel. Jeg trenger riktig mat fordi jeg holder på å bli gammel og får ikke noe gratis av kroppen lenger, jeg må gi kroppen min overskudd. Er det dette som er å bli voksen? Det er rart, man er ansvarlig for egen lykke sies det, og selv om kroppen tusler nedover så har JEG det veldig bra. Jeg trener ikke for å se hot ut, jeg trener fordi jeg har det bedre da enn når ikke.
Jeg kan prøve å kommunisere hva som helst, fra det mest elementære hverdagslige som huskeliste til butikken, planlegging av dagen til kanskje et spørsmål om hva han har gjort den dagen, eller mer viktige ting som å gi beskjed om at jeg skal noe en ettermiddag og må sjekke om han er hjemme med ungene, plan om hvem som skal hente på skolen eller kanskje jeg bare har noe gøy å fortelle.
En ting er helt sikkert; klør Ørjan seg på ballene så hører han ikke et ord hva jeg sier. Ikke et ord. Han ser på meg men blikket er tomt. Det er ingen hjemme. Jeg hever stemmen men til ingen nytte. Innledningsvis sier jeg: «skal vi finne ut av dette nå?» Og han svarer «ja», men der er bare autopiloten som slår inn, for han har ikke peiling på hva det er jeg står og sier, to meter foran han.
Halloooooo…..! Kan jeg si høyt. Er du der?? Jorda kaller! -Et fårete glis kommer frem, men ingen er hjemme. Slaget er tapt for lengst. Lommetennis er åpenbart ikke mitt spill, jeg er sjanseløs mot de to bjellene som han er så stolt over. Jeg lurer på, hvordan hadde han reagert dersom jeg hadde stått og klødd meg på skrufsa hele dagen..?
Les Ørjan Burøes manneblogg HER