Det har skjedd en forferdelig ulykke. En hjemmeulykke. Jeg er i sjokk, i forferdelse, jeg vet ikke om jeg klarer å takle dette. Jeg har…
Brekt en negl!
Frozen yoghurt på 1-2-3, nei forresten, på 1. Stikk en ispinne i et yoghurtbeger, ikke fjern papiret en gang, putt den i fryseren, yummy!
Å ta bilde av seg selv med en is som gutten i bakgrunnen river seg i håret etter å få var ikke noe vellykket prosjekt. Isen derimot, var kjempevellykket. Og så måtte vi dusje etterpå.
Ja det er rett og slett det jeg har; boller i ovnen. En real foodbaby! Ørjan bakte brød og rundstykker i går og i dag har jeg hatt hjemmekontor og spist opp alt sammen. Det begynte såklart ved frokosten da jeg tok meg en skive selv om jeg ikke spiser særlig gjærbakst, men nystekt av Ørjan må vel smakes på. Det ble flere skiver til frokost, og til lunch meldte det seg en ulvehunger som satte skylapper på meg og manisk kastet jeg meg over brødet. Det var ikke metthetsfølelsen som stoppet meg men smerter i magen etter å ha trykket i meg nystekte skiver med Kylling-Magerost og Gullsalami.
Jeg stod på kjøkkenet og klagde over at jeg hadde spist for mye brød og da måtte det såklart komme fra Mr Brains: Du må ikke spise det brødet der, du må spise dette her! -Null karbo, baaare proteiner!
Vi holder på å slipe kjøkkengulvet. Eller, Ørjan da. Det kan man se på at jobben er påbegynt før kjøkkenet er ryddet. Det var jo så spennende med den slipemaskinen, han klarte ikke vente.. Så nå er alt støvet ned og vasket igjen, og i morgen skal gulvet oljes. Det er litt spennende å gjøre det selv også, vi begynner på kjøkkenet og så få vi se hvor lenge Ørjan syns det er gøy.
Alle de harde forberedelsene til skolestart er unnagjort, innkjøring av tilnærmet normal leggetid (sa noen 3 verdenskrig?), baking av brød til klokka ett på natta, for brød glemte Ørjan å kjøpe på den søndagsåpne butikken. Den brutale lyden av vekkerklokka i dag tidlig. Vekking av dødstrøtte unger og tenåringer som ikke skjønner et kvekk når de vekkes «midt på natta».
Late morgener og avslappende middager til odde tider byttes nå ut med lekser, tidsskjema og regime. Èn liten feil og alt slår sprekker, her skal man holde tunga rett i munn.
Åtte uker skoleferie har kommet til en ende, vi hilser skolen velkommen. Endelig får mor og far tid til hverandre, this requires a celebration!
Annonselink: Kjole HER
Leah Marie har fått seg sin første jobb! Hun er ekstrahjelp på Bun`s og hele familien dresset seg opp og tok turen for å spise og se på at hun jobbet. Tror du hun var flau av oss? Oh yes. Vi kom så mannsterke som vi kunne og hun forsøkte å sette oss på et bord inne men vi klarte å mase oss til et bord ute.Vi ville jo se henne jobbe!
Ørjan som alltid har en kommentar på lur satt egentlig bare og tok snikbilder av datteren som jobbet. Sprekkstolt sparte han henne for vittighetene, han bad henne ikke en gang vipse over penger til regningen..
Jeg våknet i går morges til en liten fyr som satt i sengen, og klappet! Ørjan har øvd med han hver dag hele ferien og så plutselig løsnet det, kjempegøy! Jeg vekket Ørjan hardt og brutalt og han skjønte ikke hva jeg maste om først men når det gikk opp for han i ørska at det var Dexter og klapping jeg maste om så spratt han opp med et megaglis og jeg vet sannelig ikke hvem som var mest stolt, han eller Dexter selv.
Tenk å våkne en morgen, og ha knekt en kode man lenge har forsøkt å løse? Det må være helt fantastisk. Så sorgfritt, så bekymringsløst, så stolt av seg selv.
Her er klapper`n, ett døgn senere, som om han aldri har gjort noe annet:
Jeg feila som supermamma i går, og var bare mamma. Theodor har hatt ekstra behov for å være sammen med meg så i går kveld da vi var alene lot jeg bloggen ligge så spurte jeg han om vi skulle finne på noe sammen? Ja! Smilte han, men så fikk jeg helt hjerneteppe. Hva i all verden skulle vi finne på..? Det siste halvåret har jo vært så stappa med baby og skole og lekser og ferien har vært en evig kamp mot iPad og PC, som jeg ikke har tatt opp så hardt heller skal jeg innrømme. Nå når guttungen faktisk hadde lyst til å finne på noe med meg og så kommer jeg ikke på noe?? Shit, realitycheck..
Det løsnet heldigvis av seg selv, mens jeg lagde ferdig kveldsmaten så fikk han lov til å tenne lys og da jeg kom inn på stua så hadde han ryddet og gjort det kjempekoselig og så så vi på en film sammen på engelsk og jeg leste og oversatte teksten til han hele veien. Det var litt vanskelig å lese tekstingen når det ble trist og fikk klump i halsen og tårer i øynene men Theodor er en følsom fyr så han tok hånden min og strøk på den som trøst. Han kan være sta og sær men empatisk slår alt.
Innlegget inneholder salgslinker
Å, i kveld skjer det sikkert mye spennende ute, jeg har flere invitasjoner men jeg har bare lyst til å sitte hjemme og gjøre minst mulig for det er så deilig og sjelden jeg har anledning til. Ørjan er på jobb og resterende er borte så her er det duket for lading av batterier.
Kveldens herremåltid: Reindsyrkarbonader varmet i micro og ferdigkjøpt grillsalat. Det er flaut, det er godt.
Underholdning: Elloskatalogen, det er flaut, det er godt.
Shoppinbudsjett: Det jeg sparer på å ikke gå ut; barnevaktlønn, taxi, drikkevarer, nattmat.. det er dyrt å gå ut i Norge!
Jeg ramlet helt sammen av disse teppene, så fine..! Det lyse passer nok best inn i stua vår men det svarte var veldig stilig da. Hva syns du? Vi er uansett uten spisestue for øyeblikket og vi skal ha ny sofa også etterhvert (som passer stuemålet bedre) så det er jo «dritsmart» å ta utgangspunkt i stueteppet.. Jeg syns jeg hører argumentene mine når vi skal på møbelhandel: Nei, ikke det bordet, fargen passer ikke helt med teppet på gulvet. Dette kan bli spennende, jeg føler meg crazy i kveld og går for det lyse grå. Eller?
Dersom jeg hadde vært ute i kveld, så hadde jeg hatt på disse skoene HER. Og denne kjolen HER De er også fra Ellos og skoene ventet på meg når vi kom hjem fra ferie, jeg gleder meg til å bruke de, men en annen dag. En dag jeg har lyst å gå med høye hæler, sminke og sikkert masse løshår, det er ikke i dag 🙂
Da vi mellomlandet i Praha i litt over syv timer på reisen hjem i går så hadde Ørjan bestilt transport til oss slik at vi kunne bruke noen timer i selve Praha i stedet for på flyplassen. Gøy! Bagasjen måtte uansett om-innsjekkes så det var en smal sak fra vi så sjåføren med «Ørjan Burøe» på skiltet.
Litt om forskjellen på meg og Ørjan: Han er impulsiv og full av gode ideer men ikke alltid realistisk på gjennomførbarheten på det han setter igang. Jeg er null impulsiv og kaster meg sjelden ut i ukjent farvann men jeg spiller på lag så lenge jeg slipper å finne ut av praktiske saker og ta ansvar for klokka. Da lufta gikk ut av Ørjan halvveis var det derfor bra at han hadde booket og planlagt på forhånd for da troppet jeg opp og holdt sømmene sammen uten å rakne selv. Det er viktig å holde humøret oppe hele veien til man faktisk er hjemme, ingen er tjent med noe annet. Vi droppet å finne den «spesielle» kafeen han egentlig ville på og kjørte heller til et shoppingsenter. Der delte vi oss opp og alle kunne gjøre som de ville, enten shoppe eller bare sitte ved kafeen rett utenfor og transporten hentet oss på akkurat samme sted i god tid til flyet skulle gå. Jeg fikk masse ut av dette; tre nye topper, en genserkjole, en bukse, to armbånd og en indianerfjærpryd.
Det var ikke alle som var like interessert i å se seg omkring..
På siste etappen fikk far sitte alene bak og gråte til en eller annen trist dokumentar (det tror jeg faktisk han gjorde), det var akkurat leggetid så Dexter og Leah krøllet seg sammen i dyp felles søvn (hun hadde døgna natta før med venninnene på Skype..) og jeg fikk litt tenkefred til å fundere på hvordan man kan avvenne en syvåring fra en iPad. Han satt ikke med iPaden hele tiden altså, vi lekte tommelkrig during takeoff and landing..
Ved innsjekkingsskranken til Norwegian i Praha mente de at vi ikke kom til å få ha med Yoyo trillen inn på flyet og damen i skranken nesten irritert tvang på oss en transport-tag. Det var greit nok det, men jeg pakket så fint sammen trillen atte og tok den med som håndbagasje likevel, uten noen innvendinger. Den passer jo målene og de har ikke noe med hva som er i håndbagasjen. Jeg er veldig glad for at jeg stod på mitt, for Prampacken med barnevogn og bilsete kom ikke frem til Oslo. Trillen kom dermed ekstra godt med, spesielt siden vi måtte ta t-banen hjem.
Før var jeg ganske utålmodig på reise og kunne være dritsur på flyet hjem men nå er jeg faktisk den som ihvertfall forsøker å holde humøret stabilt på deltagerene som får meltdowns underveis. Målet er å holde maska til jeg kommer hjem, og ikke noe får vippe meg av pinnen, ikke engang urinlukta i heisen på Jernbanetorget.
Jeg kan ikke få forklart mange nok ganger hvorfor neglelakk flasser av. Dersom det ikke rent under lakken så sorry, da sitter den ikke særlig lenge. Du maler vel ikke en skitten vegg?
Olje fra neglelakkfjerner, bodylotion eller til og med bare fingrene er nok til at neglelakk ikke setter seg godt nok på neglen så derfor må negleplaten, som det heter, avfettes før lakking. På ferie uten ordentlig negleutstyr så måtte jeg ty til en nødløsning som ser ut til å ha fungert bra; jeg brukte vindusvask! Jeg kunne sikkert ha brukt zalo eller lignende også men uansett hva du måtte bruke så tørk neglen med en ren klut etterpå og ikke ta på neglen med fingrene før du lakker, da er du godt på vei til en lakk som sitter vesentlig lenger på.
Jeg har bare linse på ene øyet pga infeksjonen så jeg bommet litt med neglelakken denne gangen, men med noe spisst som en tannpirker eller lignende er det lett å fjerne lakksøl underveis. Husk du skal lakke neglen, og ikke huden. Er du litt uheldig likevel så forsvinner heldigvis neglelakk fra hud ved en tur i sanden på stranden eller etter en god dusj.
Lykke til og tå-mmel opp!