Å få beskjed om at jeg var frisk var som at en tykk tung tåke bare forsvant, det er helt merkelig. At det har vært en påkjenning å være syk og all den ventetiden er jo nesten en selvfølge, men mens man er i det så er det vanskelig å kjenne etter og merke hva som egentlig er galt. Jeg har vært dyster uten å ha håndfaste tunge tanker og dermed ikke klart å sette ord på hva som har vært tungt, og dermed faktisk til tider påstått at jeg har taklet det ganske bra. Men når jeg fikk friskemeldingen, DA fikk jeg kjenne på forskjellen da.

Plutselig kom «all» energien tilbake, plutselig nådde smilet øynene mine og plutselig begynte jeg å pludre og planlegge og le. Hele stemningen hjemme har blitt så deilig bra, ungene stråler og ler og nå merker vi hvor stor påkjenning det hele har vært på alle sammen.

Jeg har hatt en fantastisk uke, gjort litt for mye, men det har vært deilig!

 

Unger er forskjellige. Noen vokser opp uten å bry seg døyten om hva som er i skuffer og skap, andre er typen som drar absolutt alt utover og er mer nysgjerrig enn nabokona.

Dex er en sånn type. Han finner ALT! Og jeg som aldri har trengt å gjemme noe for ungene mine før er nå nødt til å låse inne det han ikke skal se. Her en kveld kom han plutselig gående med rampenissens dør. Hva er dette her? Spurte han.

Jeg måtte trekke pusten. Hvor i all verden hadde han funnet den? Den lå gjemt bakerst og nederst i en skuff, under 17 mai pynten. Og der kunne den fint ligge for jeg hadde ikke tenkt å ha rampenissen i år. Men.. jeg føler meg jo ti hakk bedre nå da, tenkte jeg fort for meg selv. For etter at jeg fikk beskjed om at jeg er frisk så har jeg fått en helt ny energi. Det er helt magisk. Så..

-Du Dexter, det der er døren til rampenissen. Svarte jeg.

Han ble helt stille og så på meg med store øyne.

Jeg fortsatte; Om du limer den på veggen så vet du hva som skjer? Jeg senket stemmen min. -Da kommer rampenissen på besøk..!

Jeg har aldri sett så store øyne før, og så svarte han: Hvor er limet!?

Er du sikker på at du vil det? Sa jeg. Han kan bli veldig rampete altså.

Dexter trakk pusten, og konkluderte: -Ja, det vil jeg.

Og så ble døra limt på veggen med gaffateip, (selve rampenissen lå heldigvis oppe i et kjøkkenskap) og uteområdet ble sirlig pyntet med rød 17 mai løper og julelandsby. Velkommen skal du være!

Oh lord hva er det vi har gitt oss ut på, denne desemberen skulle jo være enkel!

Men til helvete med det. Den videoen jeg filmet av Dexter når han gikk opp trappa første morgenen og møtte dette synet var priceless og kan garantert gjøre nytte for seg når han blir både konfirmant og gifter seg.

Og heldigvis lagde jeg denne listen i fjor, med 150 rampenisse tips! Den kommer godt med nå!

Les den HER 💌

I går, mens vi satt i gangen på barneskolen og ventet på utviklings samtale med læreren, så ringer telefonen. Det var legen min på Radiumhospitalet, vi hadde avtale om at hun kunne ringe så snart hun hadde resultatet fra biopsien sist uke.

Det hadde akkurat ringt ut etter siste time og elevene strømmet rundt meg i gangen mens de kledde på seg, sloss over pokemonkort og noen klagde over at det var urettferdig at den ene hadde spart på pepperkakene sine som de hadde laget på heimkunnskap og ikke spist de opp som alle andre.

Kan du snakke? Spør legen. Eh, jeg står midt i gangen på skolen, jeg.. «-Ok, men jeg har bare gode nyheter altså» kom det fra legen. Plutselig hørte jeg hverken pokemon eller pepperkakemas. Jeg hørte kun det legen sa;

«-Svarene dine fra den siste prøven har kommet og den viste ingen kreftceller.»

Jeg måtte holde meg fra å hoppe i taket og hyle ut. Jeg ser på Ørjan som ser på meg og blir blank i øynene mens han tar et godt tak rundt Theodor, som også kom ut fra klasserommet, og kysser han på hodet.

For en lettelse! For en følelse. Det er helt ubeskrivelig.

Dette må vi feire! Sa jeg, hvor vil dere spise? Theodor valgte Balkan Kebab. Haha kebab! Ja da ble det det, og det er lenge siden jeg har sett Ørjan spise SÅ mye.

Jeg tror jeg trenger litt tid på å la det synke inn. At jeg ikke lenger har et «men» hengende over skuldrene. At jeg faktisk kan senke skuldrene og se fremover med glede, og ikke på trass.

Fy fasan, jeg har vunnet over kreften. Igjen.

Slå den!

Jula er spesiell for de aller fleste av oss og hver jul så prøver jeg å hjelpe noen, på en eller annen måte. Jeg har samlet inn haugevis av julegaver til fellesfester og flyktningmottak, sendt matkasser til familier og deltatt på innsamlinger. I fjor hjalp jeg en mor med leker til barna og gavekort på matbutikken, og det er første gang jeg har vært i så direkte kontakt med noen i den sammenheng. Og det kan jeg si, det virkelig varmet hjertet mitt å vite at noen fikk en litt bedre jul. 

I år tenkte jeg å gjøre det samme, og jeg har ligget noen netter og googlet og søkt etter organisasjoner som har arrangementer som kunne trengt litt hjelp. Jeg ble altså så imponert over mye av det jeg fant, så velorganisert og ofte basert på frivillig arbeid. Men så kom jeg over annonsene på finn.no og da sank hjertet mitt. Side opp og side ned med annonser fra mennesker som trenger hjelp. Mennesker som blottlegger seg og ber om hjelp. Forteller litt av historien sin. Noen er flinke å skrive, andre ikke så flinke. Men de aller fleste har èn ting til felles, som ikke trenger grammatikk for å forklare, de skammer seg over å be om hjelp. -Og likevel gjør de det, med ydmyke ord og konkrete behov. Fordi de har barn, små barn så vel som tenåringer, som de hadde revet ut hjertet sitt for å gi en jul med mat på bordet og noen gaver under treet.

Det fins mange som trenger hjelp, men ikke alle er så heldige å ha en organisasjon de kan søke seg til. På finn.no kan man søke f.eks «hjelp jul» og da dukker det opp mange privatannonser fra mennesker som trenger hjelp til jul. Og så er det bare å lese litt og plutselig så er det en annonse der nettopp du har det som trengs for å gi en familie en litt bedre jul.

Hvordan hjelper du til denne julen?

Klem fra Marna

Annonse Fotoknudsen

Her er årets julekort fra oss i år! 

Jeg skulle såklart gjerne hatt en fotoseanse med teiping av unger på veggen, katten oppi juletreet og en gagball i munnen på gubben, men i år måtte jeg prioritere litt og bruke bilder jeg allerede hadde på telefonen. Altså, ikke det at det var noe problem, så mange bilder som jeg tar iløpet av året. Og se på det, tenk at noe så enkelt som en juleselfie faktisk kan bli et artig julekort, som i tillegg kommer fiks ferdig i postkassa med konvolutter og det hele. Nå trenger jeg bare å skrive på adresser og voilà, jula er reddet.

Julekortet i år ble faktisk så fort ferdig at jeg lett klarte å lage et til, som jeg skal sende til besteforeldre og nærmeste familie, de som liker å ha bildet hengende på kjøkkentavla til neste jul. Det kortet har et fint bilde av guttene på forsiden, et bilde til på innsiden, og en hyggelig nynorsk julestrofe for å sette et kryss i arverekka.

Julekort er faktisk veldig hyggelig å få, det er jo omtrent den eneste formen for personlig brev vi fortsatt sender. Og uansett om det er  superkreativt eller enkelt og fint, så blir det garantert forseggjort med alle de fine malene som Fotoknudsen har i sin app, fiks ferdig til å bruke. 

Litt lenger nede finner du en skikkelig bra rabattkode fra Fotoknudsen

Årets kalender har bilder av guttene fra hele året og i de ulike månedene kan man skrive inn bursdager og spesielle hendelser, så smart! Jeg skrev inn alle bursdagene til alle i familien, da blir ingen glemt. Jeg blir som vanlig 29 år, igjen. 

 

 

 

 

 

Husker du kalenderen min i fjor? Med barnebilder av søsknene mine og meg? Den ble en megahit og henger fremdeles på kjøkkenet til både mamma og pappa.

 

 

 

Jeg tror aldri jeg har bommet på en fotogave. Julekort og kalendergaver er jo like hyggelig å gi som å få. -Og det må jo vel være den smarteste julegaven, for den er både personlig men samtidig veldig enkelt og raskt å lage. Appen ordner det meste selv og lagrer påbegynte prosjekter. Det liker jeg!

Nå får du -40% på fotokalender og julekort og -25% på alle andre varer med koden KOMIJUL 

Rabattkoden varer fra 03. til 11. desember

Fotoknudsen finner du HER

På Princess sine nettsider fins det en egen fane med masse gavetips fordelt i kategorier, det blir jo ikke enklere enn det. Men her er mine favoritter som jeg har handlet og skal gi bort til jul i år:

• Marius er liksom vintermønsteret som jeg aldri blir lei av. Håndklær, sengesett og såpe, f.eks til hytta til mamma?
• Svart håndklesett med duftlys, perfect combo. 
• Den eneste myke pakken som store og små barn faktisk blir glad for; Sengesett med favorittfiguren! Bland mine julegaver i år fins det Fortnite, Spidermann og Frost filmen (som har premiere 1 juledag, det kan ikke bli mer perfekt)
• Duftlys, duftlys, duftlys ♡ Mine favoritter er (gull) og (stjerne) de lukter fresht og ikke alt for sterkt. Jeg ønsker meg duftlys selv til jul.
• Supermyke sherpapledd og varme ullpledd. Kanskje ikke så vanskelig å se hvilken farge som er min favoritt.?

Sjekk ut alle tilbudene på Princessbutikken.no! ♡

Personlig er jeg vel typen som foretrekker å vende fokuset mot andre og unngå å kjenne på meg selv, uansett hvordan jeg har det. Sånn er jeg. Men så kommer de stundene der jeg blir tvunget til å ta en titt da, og det har blitt en del av de i det siste.

Etter omstendighetene så er det vel ikke noen overraskelse at jeg ikke har det sånn knallbra. Det hadde jo vært rart om jeg surfet gjennom en kreftbehandling uten noen problemer, det hadde vel heller vært et tegn på at jeg manglet en skrue eller to. Men fra å være i et emosjonelt kaos og overlevelsesmodus under behandling så begynner jeg nå så smått å få litt mer perspektiv på ting. 

Jeg trodde virkelig at når jeg var ferdig med behandling så kunne jeg legge lokk på det og gå videre i livet. Men sånn er det ikke. Ettervirkningene holder meg tilbake og tvinger meg til å kjenne etter, og den følelsen som veier tyngst er at jeg er bitter og vemodig. Ting som normalt får meg til å tippe over av begeistring er plutselig poengløse og jeg kjenner meg ikke igjen. Jeg er tom. 

Kanskje er det det at jeg ikke klarer å holde fokus med min digge «chemobrain». Èn ting om gangen er ikke akkurat min stil. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har gått i kjelleren for så å bli stående der og ikke huske hva det var jeg skulle hente. Eller kanskje er det det at jeg ikke lenger kan få barn, selv om jeg ikke hadde noen planer. Eller kanskje er det det at jeg har sett døden i hvitøyet. Fått en slags støkk med hva som er meningen med livet.

Så fra å være i det emosjonelle kaoset som var, så er jeg nå i en slags sorteringsperiode. Jeg er gladere når jeg er glad, og mer.. jeg velger å kalle det «ærlig med meg selv når jeg ikke er glad» (les: bitter og vemodig).

Jeg må vel bare gjennom det, og om jeg skal se det positive i det så har jeg ikke merket et snev av vinterblues!

Ett spadetak om gangen sies det, ja jeg spader i vei. 

 

#skriveterapi

 

Reklame egen kolleksjon

Det hadde jeg ikke trodd da jeg kom med første kolleksjonen, at smykker var noe jeg skulle få drive med i flere år. Og nå har jeg nettopp kommet med ny kolleksjon, som jeg ikke har fått presentert skikkelig engang, for det har vært så mye sykehus og greier. Jeg ville vente til jeg klarte å smile fra øre til øre.

Og i dag gjør jeg det, så jeg druser på med den ene rabattkoden som jeg har i året! Det skulle egentlig ikke være rabatt på nyhetene men i dag feirer jeg så det er salg på alt fra Marna by Thune!

Her er en av nyhetene, det kommer også i et enkelt litt lenger kjede som er kjempefint å ha utenpå genser.

Og så har jeg såklart matchende smykker og armbånd til mor og barn ❤️ Hvor fin julegave er vel ikke det?

MARNA25 gir 25% avslag på alt fra Marna by Thune på Thune.no

Tilbudet varer ut søndag 1.des

Her kommer bildebombe av bestselgerene!