/Reklameinnhold/ /Mamma/ammetopp fra LaRedoute men den er utsolgt./ Nå er jeg snart i den niende måneden og fødselsangsten begynner igjen å gni i kroppen. Jeg hadde stor hjelp av å få snakke med jordmor, men nå når det faktisk virkelig kan finne på å skje når som helst så merker jeg at jeg nok vil trenge mer hjelp den siste tiden for å klare å beholde roen. Så i dag har jeg forsøkt overeksponerings-terapi. Egenmedisinering altså, med fire episoder av Fødestuen både Engelsk og Svensk versjon. Det er tøfft, det er hardt, og tårene triller, men jeg må bare utsette meg for dette for å fatte noen som helst normalitet i det faktum at man skal gjennomgå så mye smerte at man kanskje ved flere stunder tror at man skal dø. Dagens premie er nye vipper hos Denise på Luxlashes/ Brow Rehab. Det må da være en viss balanse i tortur/pleasure.. Noe av det beste jeg har investert i under graviditeten er denne lange mammaputa som støtter opp kroppen akkurat der det trengs. Jeg var så lei av å måtte lete etter ekstraputen jeg hadde mellom knærne om natta for den forsvant alltid ned på gulvet når jeg snudde meg. Mens denne ligger på plass, og jeg kan snu meg uten å måtte flytte på den for den er såpass lang og fleksibel. Fotdelen kan også brettes dobbelt dersom jeg trenger ekstra høyde på den, den kan deles i tre og tåler maskinvask. Haha sånn, det var dagens reklame, men jeg er kjempefornøyd med den altså. Og jeg har betalt for den selv. Du finner den HER  

Jeg fikk babyshower! Jeg kom inn døra og der satt en hel gjeng i sofaen, blå ballonger over alt, masse digg mat og en haug med gaver til meg og babyen. Herregud så festlig! Bestevenninnene mine Kristine og Bettina som begge er forloverene mine hadde ordnet og styrt og jeg vet Ørjan også hadde en finger med i spillet. Han fikk kokken Jan Ivar, som er en ekte grillmester til å lage lekre retter til oss og alle elementer som jeg kunne drømme om var på plass. Det er nemlig en historie som ligger bak… Da jeg var gravid med Theodor i 2008 så var det Ørjan som arrangerte babyshower til meg og den gangen så var det ikke så vanlig i Norge enda med konseptet Babyshower. Han hadde såklart bare fått med seg det essensielle, -at venner møttes til litt mat og hadde med gaver. Og at det skulle være en overraskelse. Detaljer som bleiekake, ballonger og litt luxus var ikke akkurat det han som mann hadde fokus på, for han var mest opptatt av å overraske meg, og for å ikke vekke mistanke så ble babyshoweren arrangert på…. hold deg fast; -McDonalds. Det var det eneste stedet han visste han kunne få meg til uten å vekke mistanke, og jeg ble hverken bedt om å pynte meg eller å ha på meg noe fint. -Så der kom jeg gående inn, med joggis og CROCS, usminket, halvfett hår og med mine 30 kilo barselovervekt, og der satt alle vennene mine og ropte OVERRASKELSE! Jeg ble såklart kjempeglad, og absolutt overrasket. Men McDonalds da.. Jeg tror det skjedde noe med verdigheten min den dagen, og det har jeg ikke klart å tenke skikkelig over før nå i de senere år. Det gjør faktisk vondt å tenke på..  Dette var midt under finanskrisen, jobben min dengang hadde gått konkurs, underholdningsbransjen var ikke prioritert og vi hadde ikke så mye å rutte med. Tanken var faktisk det som telte. Men igjen, -McDonalds..?? Vakre mannen min, han ville jo bare gjøre meg glad, og gi meg en overraskelse. Snille Ørjan <3 Jeg husker så godt da Theodor endelig var født så brukte han tusen kroner på et armbånd til meg som vi så absolutt ikke hadde råd til. Men det var så viktig for han å gi meg noe han mente jeg fortjente at han kuttet heller i blomsterbudsjettet og fikk halv pris på en bukett småfalne røde roser på bensinstasjonen for å forsvare litt i pengebruken. Jeg har aldri før blitt så rørt og glad. og jeg har aldri kritisert han for at han arrangerte babyshower til meg på Mækker`n.  ******* Men du kan tro jeg har fortalt han hvordan en babyshower SKAL være nå når vi ble gravide igjen! Jeg har vist bilder, fortalt om drømmer og sørget for at alle de små detaljene ble nevnt, sånn i tilfelle han skulle falle for fristelsen å arrangere det igjen. Og her fikk jeg det, etter alle kunstens regler.. Og jeg ble så rørt over alle som kom at jeg glemte å ta bilder til og med. Så jeg har nesten ingen bilder av folk, men tro meg stua var stappa. Og jeg fikk så villt mange gaver. Og alle de detaljene.. Jeg er så takknemlig.. Tusen takk til alle som kom og alle som bidro!