Jeg var akkurat for sent ute i går for å få flybilletter til meg og minsten tilbake til Oslo på kveldsflyet, og booket til i dag tidlig. Først fikk jeg en SMS i dag tidlig om at «barn reiser alene» var bekreftet. Da skal jeg si deg jeg våknet raskt! Etter en telefonsamtale der de rettet opp i den opplagte feilen var begge to sjekket inn. Men fånyttes, for en halvtime senere kom en ny sms om at flighten var kansellert og vi fikk vente til neste fly. Oj oj oj, dette var et skår i tidsregningen. Nå må jeg flytte flere avtaler til i morgen og den planlagte turen til Bergen for kurs med Perfect Nails gikk rett i vasken. Sånn som jeg hadde gledet meg!

Men nå er vi snart i lufta og bedre seint enn aldri. Et pluss med sånne forlengede turer er at man rekker å savne mannen sin..!

Å våkne midt på natta, av noe som får kroppen din til å instinktivt reagere. En lyd. En følelse. En bevegelse. Du skjønner ikke helt hva som skjer men kroppen din går til aksjon umiddelbart mot en knott på 22 kilo som har sneket seg i seng ved siden av deg. Du tar tak i skuldrene hans, drar han opp og holder han utfor sengekanten. Akkurat litt for sent. I det han kaster opp ned på gulvet, forhåpentligvis ikke der iPaden og klærne ligger, kjenner du vått oppkast ved låret ditt der dyna er. -Du skjønner nå omfanget av jobben du har foran deg. Det første du gjør er å ta den lille syke på badet, spyle han raskt i dusjen, rulle han inn i det største håndkleet du finner og legger han i sin egen seng så han kan sove videre. Så begynner drittjobben. Skifte sengetøy, finne nye puter i skapet (for de ble våte helt inntil dunet) og vaske gulvet mens du brekker deg. -Og for all del vaske seg selv.. Det er lite digg å legge seg igjen og oppdage en liten, men du verden så illeluktende flekk i håret ditt. Omsider etter at du er ferdig og kraftig medtatt skjønner du at resten av natta vil du ligge på nåler i tilfelle det skal skje igjen. Dette var natta mi, natt til morsdagen som med brask og bram skal feires. Og det med god grunn. Jesus det er tøfft å være mor av og til. Burde det ikke strengt tatt være smusstillegg for sånne jobber? Som tillegg på barnetrygden? Det var det jeg tenkte på i sinne i natt mens jeg tappert brakk meg. Da var jeg helt overbevist om at det hadde hjulpet på humøret i innsatsen som måtte gjøres. Og så natt til morsdagen da! Det var heldigvis bare en engangshendelse i natt, men når jeg stod opp så jeg at genseren til mamma som jeg har siklet etter lenge hang på en dør og hadde i forbifarten fått en stripe oppkast på seg. Æsj. Nå må jeg vel rense den også.

Men så kom faktisk smusstillegget; -Mamma så det og sa; Æsj, nå kan du bare ta den. Jeg bruker den ikke likevel. Lykke! God morsdag!

Det ble litt stille fra meg en stund, men det kom opp noe familiært så jeg og lillegutt reiste til Sunnmøre i natt. Nå er jeg egentlig bare sliten etter reisen men mammas deilige sofa og rolige hus gjør underverker på no-time. Men jeg har tatt med meg et hav av neglelakker og tenker benytte anledningen til å få gjort litt sårt etterlengtet swatching. Dvs, dersom vi ever blir ferdige med femåringens nyoppdagde kinasjakk..

When life gets tuff, make it a competition ☺️