For en pangstart på dagen, på tross for at jeg begynner på jobb kl 08 så rakk jeg jammen trikken! (As we speak så sitter jeg og drikker kaffe, imotsetning til alle andre dager jeg kommer flyvende inn på jobb i siste sekund)

Det er en god start på resten av uka. Og i dag skal jeg til relasjonsterapeuten min, Dora, (som hjelper meg å bli et bedre menneske) og i ettermiddag kommer mammaen min på besøk, hurra!

Plutselig ble Ørjan minnet på at han har lovet datterens håndballag å levere 6 liter vaffelrøre i morgen tidlig, da var det bare å sette TVn på pause og slenge seg rundt. Med Helstrømtommelen på plass, dette fikset Ørjan lett.

Og dermed var dagen komplett, takk for meg, god natt. (Lover å ikke kjefte på 4 åringen for dette, jeg burde ikke latt den ligge fremme.)

Når du kommer hjem om får blomster og sjokolade levert i gangen av mannen din før du engang rekker å ta av jakken..

Da er det noe muffens. Det lukter ugler i mosen i lang vei og jeg skuler med blikket på Ørjan og sier; Hva er det du har gjort nå da..? Livredd smiler han til meg, småbleik om nebbet. Han forsøker å rette seg i ryggen men jeg ser at magen hans knyter seg. Men bak den skjulte nervøsiteten, det påtatte nøytrale ansiktsuttrykket og den bittelille svetteperlen som presser seg frem i pannen hans, ser jeg en glede, en spenning, noe etterlengtet kjærlig.. «Bli med inn i stua da.» Han svelger lett. Han passer på at jeg holder blomstene i hånden i det vi går inn i stua.

Trommer. Han har kjøpt trommer. TROMMER!! Midt i stua, som ikke akkurat har ekstra plass. Der stod de og gliste. Theodor ble såklart helt vill. Jeg ble stille.

Og som backup har han lagd en liste med argumenter som spiller på dårlig samvittighet (for mitt velfortjente kjøp av min idiotisk dyre Fleischerjakke)(men jeg elsker den) for å rettferdiggjøre seg selv. Ja ok, den var søt. Jeg er fremdeles ordløs og i sjokk. Men når Ørjan går på jobb på Latter i kveld og Ted sover.. Da skal jeg prøve de 🙂