Gressenketilværelsen tilspisser seg, det merkes at man er alene med barna, begynner på jobb kl 08 flere morgener på rad og all tid etter jobb går til sånn foreldre-greier. Klesvask, middag, legging. Det blir tydelig hvor bortskjemt jeg er når Ørjan er hjemme…! Men en liten kar på 4 år tok i dag Pappas plass og tenkte at Mamma trengte en ekstra oppmerksomhet, så jeg fikk verdens vakreste personlig håndlagde smykke ferskprodusert fra barnehagen. Smelt!

Det blir vanskelig å konkurrere med frokostene til Ørjan; Han tok med både Leah og Teddy, og en barnehagekompis på BIT for frokost i dag.

Lite missunnelige meg som bare fikk gå forbi! Jobben kaller..

Men Ørjans jobb kaller også, han reiser avgårde igjen i dag, i to dager på jobb i Norge et sted. Da blir det gressenketilværelse på meg igjen da. Får bare venne meg til det, for nå er det høysesong.

Endelig kom Svigermor fra Geilo med rykende fersk nystrikket spesialtilpasset og sirlig strøken Skappelgenser til meg, hurra! Hun er verdens beste. Jeg har flytta inn i den allerede:) Og så matcher den høstneglene mine, gullneglen lager du veldig enkelt ved å legge først et tykt lag blank lakk, og så strør du på gullgreier, som du etterpå plasserer og skyver dit du vil ha de med en pinne. Avslutt med en god overlakk og drikk en kaffe mens den tørker. Eller se noe på TV, bare ikke gå på do akkurat da og sånn, da går det alltid skeis. Mer neglegreier fra meg finner du på Instagramprofilen min, @komikerfrue

Jeg hadde egen PT med på tur i dag jeg. Nero er en råsterk kar som jeg virkelig fikk slitt med å holde tritt med oppover bakkene. Han er hunden til min supergravide bestevenninne Kristine, som har vært alene hjemme med bekkenløsningen sin hele uka. Du kan tenke deg at Nero var klar for en real tur..!

Vi startet eksplosivt uten nåde med intervalltrening; 100 m spurt, 4 sek tissepause. 120 m spurt, 4 sek tissepause. 70 m bratt skråning, bæsjepause (fikk hentet inn både puls og pust der). 200 m særdeles ujevnt tempo, balansetrening/ holde seg på beina. Etterhvert fant vi en fotballbane som vi dro på i fem runder. Tre av hjørnene hadde hull i gjerdet, hvilke han alltid trodde vi skulle ut gjennom. Dermed fikk armer og coremuskulaturen seg en runde også.

Heldigvis er han en godt dressert herremann og skjønte etterhvert greia. (Rundt og rundt? Hva med den spennende skogen der borte da..??) Og etterhvert ble han faktisk sliten, og vi fikk avsluttet med litt med utholdenhetstempo (Hvem skulle trodd at jeg digger det? -Ikke jeg!). Når vi nærmet oss huset igjen skulle jeg se på telefonen hvor lenge vi hadde vært avgårde. Det var da regningen ble lagt på bordet.

Det var et lite napp som skulle til. Og du kjenner kanskje det øyeblikket der du ser telefonen din, i slow motion, som treffer asfalten, face down såklart… og den lyden som gjør at du skjønner at der, der gikk telefonen din til helvete.

Ørjan klarer rett og slett ikke å rulle med tunga. Det er kjemperart..!

Han prøver virkelig å få det til, men det går bare ikke. Mens Teddy har det på plass! Phew.. (Kan jo hende det kommer nyttig en dag.)

Vi spiste burger på Grills Ville før vi reiste til Gjøvik for å besøke BFF. Fredag er kafedag.

Jeg aner markedsføringsstrategien på dette produktet, men om jeg tar feil så betyr det vel ingenting, for jeg beit på uten å nøle.